Stiftelsen SOR avholder sin sedvanlige vårkonferanse i Bergen i torsdag 24. og fredag 25. april. Tittelen er «Selvbestemmelse – til besvær?» og konferansen er fullbooket, med 670 deltakere. Vår utsendte medarbeider, vernepleierstudent Birthe Helland, huket tre ulike tilreisende konferansedeltakere og vernepleiere «på gangen» på formiddagen torsdag – og stilte dem noen spørsmål.
– Hva er det viktigste fremlegget du har hørt så langt i dag?
Stina Hirsti (Høgskolelektor, Høgskolen i Harstad): Petter Kramås og Willy-Tore Mørch. Fordi det virker som at vurdering av samtykkekompetanse er noe det streves med ute i feltet. Manglende kunnskap og kompetanse på området forhindrer god og riktig vurdering av samtykkekompetanse.
Heidi Synnevåg (Fagleder, Bremanger Kommune): Petter Kramås. Jeg er spesielt opptatt av å få vernepleierkompetansen ut i boligene og ut av ledende stillinger. Vernepleierne har en unik kompetanse på området som trengs ute i boligene.
Liss Marian Bechiri (Planrådgiver ved Rådmannens stab, Drammen Kommune): Willy-Tore Mørch. Jeg synes han løfter tema selvbestemmelse og bidrar til faglig påfyll. Han er en anerkjent fagperson og en troverdig og dyktig foreleser.
– Hva mener du er vernepleierprofesjonens viktigste sak akkurat nå?
Hirsti: Være bevisst på hvordan man skal fremme og ikke hemme selvbestemmelse og bli bedre til å finne god balanse i dette arbeidet. Vernepleierne må bli bedre på kvalitetssikring i feltet på disse områdene.
Synnevåg: Vernepleiere trengs i bolig! De trengs for å diskutere faglige dilemma i hverdagen og besitter en unik kompetanse. Brukernærhet, beboerkompetanse og kunnskapen om selvbestemmelse og autonomi er noe vernepleiere er spesielt gode på og er derfor er det viktig med tilstrekkelig vernepleiere i boligene!
Bechiri: Vernepleiere er veldig gode på miljøarbeid og vernepleierens dyktighet innen dette feltet trengs å løftes inn i flere brukergrupper. Vernepleiere må bli flinkere til å peke på hva de er gode til og selge sin profesjon inn mot grupper som tradisjonelt ikke har vært i fokus. Vi ser at miljøarbeidsmodeller som har vært i vernepleieres virke over mange år, presenteres som nye i andre fagområder. Dette illustrerer den manglende kunnskapen om vernepleieres faglighet og fokus.