En vernepleier innen tvungen omsorg

Sentral fagenhet for Tvungen omsorg

Vernepleier Siv Anita Tsakem

Under divisjon Psykisk Helsevern på St. Olavs Hospital i Trondheim finner vi Avdeling Brøset, der en av seksjonene er Sentral fagenhet for Tvungen omsorg. Fagenheten har en landsdekkende funksjon overfor utviklingshemmede som blir dømt til tvungen omsorg. – Jeg har verdens beste jobb, sier Siv Anita Aasnes Tsakem, en av 5 vernepleiere på fagenheten.

– Siv Anita, kan du fortelle litt om Brøset og de ulike seksjonene der?

– Brøset er geografisk lokalisert i lokalene som en gang huset Reitgjerdet sykehus, og huser 4 seksjoner:

  • En regional sikkerhetsavdeling med 3 sengeposter,
  • Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag,
  • et kompetansesenter som driver forsknings- og utviklingsarbeid innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og
  • Sentral fagenhet for Tvungen omsorg som har ansvar for personer med utviklingshemming som blir dømt til den strafferettslige Særreaksjonen Tvungen omsorg. Fagenheten består av en sengepost med plass til 5 personer og et fagteam som består av 5 vernepleiere, en psykolog, en psykiater og en leder. Jeg jobber i fagteamet.

– Tvungen omsorg er altså en særreaksjon hjemlet i Straffelovens § 39a. Hvordan fungerer fagenheten for de som dømmes etter denne paragrafen?

Noe av det viktigste vi som fagrådgivere gjør er å samarbeide med hjemkommunen om etablering av et bo og aktivitetstilbud for de dømte

– Fagenheten har ansvar for alle utviklingshemmede som blir dømt til tvungen omsorg. Vi har en landsdekkende funksjon. Vanligvis når en person blir dømt, tar fagenheten imot den dømte til et opphold ved sengeposten, post F. Der starter vi et utredningsarbeid for å ta rede på behov, diagnostikk og risikovurdering. Samtidig forsøker vi å starte et samarbeid med hjemkommunen for å finne et egnet tilbud i hjemkommunen. Fagenheten har det faglige og økonomiske ansvaret også når den omsorgsdømte blir tilbakeført til hjemkommunen, så lenge personen har dom til tvungen omsorg. Når kommunen får på plass et tilbud med kvalifisert personal og med rammer som vi mener er sikre nok, kan vedkommende etableres i et kommunalt tiltak under fagenheten. Ofte har disse personene sammensatte behov, og samarbeid med lokal habiliteringstjeneste eller psykiatritjenester er ikke uvanlig.

– Og hva er dine arbeidsoppgaver som vernepleier i fagteamet på Brøset?

Siv Anita Tsakem foran Brøset

Siv Anita Tsakem foran Brøset

– Jeg har verdens beste jobb! Jobben er veldig variert. Noe ren saksbehandling av søknader fra de kommunale tiltakene eller fra de omsorgsdømte. Det er viktig å bli kjent med de som blir dømt, så vi fagrådgivere har jevnlig samtaler med de omsorgsdømte. Vi er også med på aktiviteter den omsorgdømte gjennomfører, deltar i ulikt utredningsarbeid, samarbeider med personalet i posten, lege og psykolog. Noe av det viktigste vi som fagrådgivere gjør er å samarbeide med hjemkommunen om etablering av et bo og aktivitetstilbud for de dømte. Dette er et arbeid som kan ta noe tid. Når vi har fått et slikt tilbud på plass, og den omsorgdømte har flyttet hjem, så følger vi opp med tilsyn og samarbeidsmøter med personalet i boligen der den omsorgsdømte bor, og med evt andre hjelpeinstanser som yter tjenester til vedkommende. Jeg deltar også på ansvarsgruppemøter. I tillegg skriver vi rapporter til påtalemyndighet når dommen skal til ny vurdering hvert 3. år. Denne består av en beskrivelse av den dømtes tilbud og tjenester i dag, en risikovurdering og en anbefaling av hvilke rammer vi mener er nødvendig å ha rundt denne personen.

– Hvor viktig mener du det er å ha en med vernepleierfaglig bakgrunn i din jobb, og hvorfor?

– Det er viktig å ha god kunnskap om utviklingshemming i denne jobben. Vi ser at mange har sammensatte behov, slik at vernepleiere med kunnskap både innen helse- og sosialfag er viktig for å favne mange ulike innfallsvinkler til den dømtes behov. I tillegg trengs kunnskap om forvaltning og organisering av velferdsstaten, samt selvsagt en del jus. Jeg møter mange ulike arbeidsmiljøer, og det å ha noenlunde oppdatert oversikt over ulike metodiske tilnærminger, alt fra relasjonell tilnærming, via kognitive metoder og atferdsanalytiske metoder er viktig siden jeg ofte skal veilede de som jobber i boligene. Kjennskap til psykiske lidelser, rus, generell forvaltning gir viktige bidrag til forståelse. I tillegg må jeg ha kunnskap om juridiske prosesser, straffelovens særreaksjoner og rettspsykiatri. God kunnskap om risikovurdering og risikohåndtering er også svært viktig, og det har jeg hatt mulighet til å fordype meg i via kurs og praktisering mens jeg har jobbet i fagenheten!

Relaterte linker:

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*