Vernepleiere mobiliserer for Erlandsens Conditori

Erlandsens Conditori

Erlandsens konditori

Jeg har støttet Erlandsens Conditori i Halden med 500 kroner og utfordret landets vernepleiere til å gjøre det samme. Delmålet er å holde Erlandsens i gang til det offentlige besinner seg og tilbyr eierne funksjonsassistanse, det overordnete målet et samfunn der utviklingshemmende har en selvsagt plass i ordinært arbeidsliv. Hva sier så vernepleierne?

Responsen på sosiale medier har vært stor. Og i følge støttegruppen for Erlandsens har det på en uke kommet inn 30.000 på denne og andre aksjoner. Det hjelper, men det er likevel fortsatt et stykke igjen til de 200.000 som trengs for å holde Erlandsens flytende ut året. Jeg minner om at kontonummeret er 1105 27 25951, og at navnet på firmaet til de tre eierne, som alle har utviklingshemming, er Dagtia AS. Pengene går til å betale for assistansen de trenger i det daglige på jobb for å drive konditoriet, inntil saken løser seg.

Det burde ikke være nødvendig å samle inn penger fra private for å inkludere utviklingshemmede i arbeidslivet. Men prinsippfasthet kan også bli en sovepute, og vernepleiere har alltid vært pragmatikere: Vi gjør det som fører frem. Det som er faglig og etisk riktig og viktig. Da må noen ganger tradisjoner og vante tankebaner utfordres.

Støttegruppen for Erlandsens Conditori startet innsamlingen. Jeg tagget og utfordret 122 navngitte vernepleierne på min venneliste på Facebook til å støtte Erlandsens og i sin tur utfordre andre vernepleiere. Hva sier så de som har tatt utfordringen? Nærmere bestemt, a) Hvorfor støttet de? Og b), hva tenker de om dette med vernepleie i ordinært arbeidsliv? Her er noen svar:

Vernepleier Anne Mette Borg Almeland 

a) Fordi jeg synes det er en skam for det offentlige (og det er jo tross alt også meg) hvis de må stenge, og et nederlag for de involverte som jeg ikke vil påføre dem. Jeg håper at NAV spar opp midlene hvis de får litt tid/press på seg. b) Det er jo et offentlig mål at flest mulig skal stå i ordinært arbeid, og for den enkelte er det mye mer givende å vite at man gjør en «ordentlig jobb». Arbeidslivet (vi andre som er i ordinært arbeid, og ikke minst arbeidsgivere) i seg selv, vil ha godt av å se at de som man kanskje tenker på som en belastning faktisk duger til noe ordentlig, og kanskje vi da kan skru ned tempoet, og kravene, så flere kan komme med.

Vernepleier Bernt Barstad

a) Dette er et strålende eksempel på at utviklingshemmede kan – hvis de vil. Jeg skal være forsiktig med å flagge at dette er kommunen sitt ansvar, all den tid kommunen har kommet med noe som kan ligne på et tilbud. Så støtte fra meg kommer fordi jeg ønsker tiltak som viser og synliggjør at utviklingshemmede kan noe mer enn å teipe veipinner og hugge ved. b) Det burde være en selvfølge at utviklingshemmede får større plass i det ordinære arbeidslivet. Erlandsens er et eksempel på at dette er mulig. Jeg undrer meg på hvordan Halden kommune tenker i denne saken, all den tid synliggjøring av utviklingshemmede har stor signaleffekt for kommunen som sådan. Skal selvsagt være forsiktig med grensene mellom synliggjøring og «freak-show», og det kan være lett å trå galt her, men Halden kan oppnå en «vinn-vinn» situasjon gjennom å bruke Erlandsens aktivt. Som en ikke helt ulik sammenligning, så har vi et «ryddekorps» her i Trondheim som går rundt i byen og sørger for at det er rent og fint. Dette er en synliggjøring av en marginalisert gruppe, det rapporteres at de er et populært fotomotiv for turistene, noe deltakerne setter pris på. Man kan hevde at dette umulig kan være intensjonene med at de rydder og at det grenser til freakshow hvis turistene skal ta så mange bilder, men det kan også ses på som en honnør til Trondheim/Norge at denne marginaliserte gruppen blir synliggjort mens de gjør et nyttig stykke arbeid. Søppelplukking er ikke en jobb øverst på rangstigen, men ligger trolig noe høyere enn å være gjemt bort på et dagsenter. For noen år siden lanserte jeg begrepet «synlig og til nytte» som to viktige faktorer for å lykkes med arbeidsintegrering, dette har ikke blitt mindre viktig i dag. Driverne av Erlandsens Conditori er et strålende eksempel på at man kan være «synlig og til nytte».

Vernepleier Bodil Ellingsen 

Jeg har støttet denne aksjonen fordi jeg synes den bidrar til kreativitet mtp hvordan vi skal nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv. Jeg oppfatter at mange «dagtilbud» er et «spill for galleriet» og at mange kunne vært på ordinære arbeidsplasser. Og hva er nå DET da? Som tidligere bedriftseier erkjenner jeg at det er penger og produktiviteten som rår mange steder. Jeg hadde ikke hatt mulighet for å lønne fler enn de som genererte penger i form av høy produktivitet. Så da har jeg tenkt at «dette er for vanskelig». Men så dukker sånne prosjekt som det her opp. Jeg gir fordi flere hoder og hender, flere arbeidsplasser og mer kreativitet må til, så får vi bidra med penger for å gi et løft til dette! Vi trenger hverandre, både i nabolaget, på skolene OG på butikkene, kafeene, fabrikkene, i parkvesenet osv.

Vernepleier Ruth Katharina Melbostad Kopperud

Jeg ville betale for litt tid. Tid til å få tenkt seg om og kanskje få igjennom sosialpolitiske tiltak som kan være bestandige og som kan bidra til å sette flest mulig i den situasjonen at man har kontroll over egne livsbetingelser. Mulig jeg er naiv, men jeg har rett og slett trodd at det var et overordnet sosialpolitisk mål å inkludere alle i arbeidslivet. Når vi har ropt høyt om inkludering og normalisering i mange år stusser jeg over avgjørelsen Halden kommune tar i denne saken.

Vernepleier Hege Christine Træland

I arbeidslivet finnes der viktige oppgaver på mange nivå. Kravene varierer veldig. Tviler f.eks på at jeg er sterk nok til å drive med muring eller smart nok til å drive et konsern. Det er heldigvis rom for meg likevel. Endel av de med utviklingshemning har kapasitet til å bidra i ordinært arbeidsliv. Verken enkeltmenneske eller samfunn er tjent med at noen står utenfor når ikke de må. Derfor har jeg støttet.

Vernepleier Raymond Johansen 

a) Fordi femhundre ikke er en stor sum for meg, men hvis mange gir kan det bli mye til sammen. Basal solidaritetstankegang, altså. b) Jeg mener at alle som har forutsetninger for å utføre en jobb bør få muligheten. Noen ganger lever jeg i den villfarelse at det er slutt på tiden hvor vi delte samfunnet i «oss» og «dem». Halden kommune viser at den tankegangen fremdeles lever i beste velgående. Til slutt er jeg opptatt av rettferdighet, som feks kunne manifestert seg i at de som har makt tar vare på de som ikke har det. Når det ikke skjer må veldig mange med litt makt bruke den til å hjelpe de som ikke får det de trenger.

Vernepleier Trude Stenhammer 

Forhåpentligvis bidrar denne aksjonen til at det skapes mer bevissthet rundt behovet for et mer inkluderende arbeidsliv. Beslutningstakerne i Halden Kommune bør erkjenne «… at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene sitt levebrød ved fritt valgt eller godtatt arbeid i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne» (fra FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne).

Vernepleier Roy Inge Holtet 

a) Dette burde være helt unødvendig/dekket over skatteseddelen allerede, men når politikere svikter i sin primæroppgave; prioritering, bør medborgere (egentlig uavhengig av yrke) tre støttende til for de stakkars folkevalgte, slik at de kan få oppleve de positive effektene av selv beskjedne investeringer. b) Enhver borger skal i ethvert velferdssamfunn både ha plikt og rett til å yte sin skjerv etter evne. I dette tilfellet vil også tilretteleggingen ha samfunnsøkonomisk gevinst.

Vernepleier Erling Jacobsen

Jeg har støttet, mot bedre vitende, fordi eg ville gi kommunen en sjans. Eg tenker at vi ikke skal ha amerikanske tilstander her, der man trommer sammen penger til ulike formål ganske så tilfeldig, mens mange andre tilsvarende formål ikke får noe. (Når eg bruker ordet formål, er det et omfattende begrep som gjelder alt fra Conditoriet til fotballag via Røde kors og jeg vet ikke hva). Slike innsamlinger eller gaver fra Mohn og desslike er jo fint, men… det er IKKE riktig. Dette skal være et offentlig ansvar, og eg har gjentatte ganger tatt til orde for et noe høyere og progredierende skattetrykk. Vi har det faktisk GODT økonomisk, Hvermansen m fam her i landet. Jeg har vokst opp i fattigdom, men vi hadde nok. Idag velter vi oss i penger…. Problemet er også bedriftsledere som ikke kjenner til annet enn høyutdannede relativt normale mennesker, alt utenfor «A4-menneskerammen» skremmer vannet av dem. Derfor er mange som kunne vært i arbeid med litt velvilje, kunnskap og støtte på trygd. Kunne skrevet mer, men dette er nok…

Vernepleier Synnøve Aldenhamn 

a) og b): Støtter Erlandsens fordi jeg støtter et inkluderende arbeidsliv. Og etter normaliseringsprinsippene ser jeg det som mer normalt for de som kan, å delta i en vanlig arbeidshverdag, enn å stues sammen på et dagsenter, med ofte meningsløse oppgaver.  På Erlandsens får de noe som er svært viktig i arbeidsituasjonen for alle – følelsen av å være til nytte, følelsen av noe å strekke seg etter – og kunne vokse som menneske med oppgavene. Følelsen av tilhørighet i samfunnet, på lik linje med oss andre. Det er så mange positive sider ved at høytfungerende mennesker med utviklingshemming i større grad blir integrert i det vanlige arbeidsliv. Ved å være integrert i det vanlige arbeidsliv, blir kontaktflaten mellom såkalt normaltfungerende mennesker og de som har en utviklingshemming større, noe som er med på å bryte ned barrierer av kunnskapsløshet og stigma overnfor en gruppe mennesker i vårt samfunn som vi tross allt ikke ser så mye til. Det er svært mange positive sider ved å i større grad integrere mennesker med utviklingshemming i det vanlige arbeidsliv, og det fins mange jobber de kan utføre. Hvorfor skal ikke mennesker med utviklingshemming få lov til å delta i vårt arbeidsliv? Hvorfor skal ikke de få lov til å føle seg til nytte i samfunnet, få bidra på lik linje med oss andre, og kjenne seg integrert, akseptert og verdsatt av vårt samfunn? Hvorfor skal ikke mennesker med utviklingshemming få lov til å utnytte sitt innebygde potensiale på lik linje med oss andre? Ja til et mer inkluderende arbeidsliv, og dermed et mer inkluderende samfunn!

 

Det har vært skrevet mye om saken i vår, disse fem lenkene er fra siste uken:

NRK Østfold, Rainer Prang: «Får drahjelp fra hele landet» 21. mai

FO.no: «FO gir 5000 kroner til Erlandsens Conditori» 20. mai

FriFagbevegelse.no, Solfrid Rød: «Heia Halden» Dagens kommentar 19. mai

Fontene.no, Solfrid Rød: «Kronerulling for konditorer» 16. mai

Halden Arbeiderblad, Morten Ulekleiv: «Ber om 200.000 til Erlandsens» 13. mai

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*