Fagansvarlige miljøterapeutene i Fyllingsdalen Botjenester
Fagintervju

Fagansvarlige miljøterapeuter jobber i fagnettverk

De fagansvarlige miljøterapeutene i Fyllingsdalen Botjenester til utviklingshemmede har organisert seg i en fagnettverk, FAM-gruppen. Til gjensidig støtte og for å sikre fagutvikling, kvaliteten på tjenestene og samarbeid på tvers. Enhetsleder tilrettelegger, mener de hever status i arbeid med utviklingshemmede i bofellesskap, og kaller det god økonomi. Av de syv er fem vernepleiere.

– Botjenester til utviklingshemmede i Fyllingsdalen inngår altså i Bergen kommunes Etat for tjenester til utviklingshemmede, og er en såkalt resultatenhet. Men hva er en fagansvarlig miljøterapeut?

KS = Kristine Sundland, KK = Kristine Søraas Knutsen, BO = Bente Owren, SK = Stian Kalleland, TH = Terese Holmstrøm, MØ = Marianne Ødegård

KK: Høsten 2008 var det en omorganisering i botjenesten. Noen av lederne skulle lede flere bofellesskap. Da tenkte man at det var greit at det var noen i bofellesskapet som hadde et overoppsyn på det faglige.

KS: Tanken var også å rekruttere fagpersoner til bofellesskapene. Dette skulle være en spennende stilling, og fagansvarlig miljøterapeut skulle være en faglig ressursperson for resten av personalgruppen, gi råd og veiledning og så videre.

KK: Den gangen het det seg at vi skulle være faglige premissleverandører for bofellesskapene og botjenesten. Selvfølgelig var det jo også en tanke at vi kanskje skulle avlaste lederne noe, men fokuset skulle være på det faglige.

– Hva betyr det å delta i FAM-gruppen for hver av dere?

BO: For meg som er alene vernepleier i bofellesskapet betyr det i grunn alt. Det er her jeg henter den faglige støtten, og det er dere jeg kontakter dersom jeg lurer på noe eller trenger hjelp til noe. Når leder ikke går i miljøet blir ikke det det samme som å ha en kollega man jobber ved siden av.

KS: Ja, det noterte jeg meg også. Med positive og engasjerte kollegaer her i gruppen føler jeg at jeg får løftet saker til et annet faglig nivå, og jeg får mer engasjement tilbake.

MØ: Så har jeg notert meg at vi alle har ulike styrker. Vi trenger ikke sitte og finne opp hjulet på nytt hver for oss. For meg som begynte i denne stillingen rett etter studiene har det vært helt avgjørende med FAM-gruppen.

SK: Å være i FAM-gruppen gir mulighet til få være med på kurs, og generelt utvikle seg som vernepleier eller fagperson. Det har vært veldig inspirerende.

TH: Jeg synes det er motiverende å komme og legge frem problemstillinger til noen som har samme rolle som en selv.

MØ: Og få positive tilbakemeldinger, hvis man forteller om utfordringer som har dukket opp og hvordan man har løst det.

BO: Ja, og at de andre faktisk er interessert.

KS: Det er også noe med å få anerkjennelse fra utenforstående, noen som ikke er så tett innpå det. Jeg har jo flere vernepleiere og miljøterapeuter i bofellesskapet, men det vi gjør her, å sette av tre timer til å diskutere fagsaker, det har jeg ikke mulighet til på samme måte i bofellesskapet. Bare den delen er veldig viktig.

KK: Jeg tenker mye av dette handler om beste praksis, og det er viktig. At vi deler det vi er god på. At vi har et slags felles faglig fokus i bofellesskapene, for vi tar det jo med oss tilbake. At vi jobber helhetlig og enhetlig i Fyllingsdalen botjenester. At det ikke bare er syv ulike bofellesskap som gjør sine greier. Vi lager en overbygning.

BO: Jeg tenker at det at vi har forskjellig grunnutdanning også er en viktig bit av det. Vi andre får for eksempel muligheten til å lære mer om hva ergoterapeuten kan bidra med i forhold til brukerne våre.

SK: Det styrker jo fagligheten i gruppen.

KS:  Jeg opplever at samarbeidet mellom bofellesskapene er blitt styrket siden vi starten opp. Det har blitt på et helt annet nivå enn før.

BO: Det er jo også veldig vesentlig.

KS: Til og med beboerne merker at de blir en del av et større fellesskap.

SK: Ja, det blir en rød tråd gjennom alt.

– Hvordan organiserer dere samarbeidet, både mellom og på selve møtene?

KK: Fra starten var målet at det skulle være en flat struktur, og det kan vi jo si at vi fortsatt har. Alle skal i utgangspunktet delta like mye og være like betydningsfulle. Men på et tidspunkt fant vi ut at det er lurt å ha en som koordinerer, en vi kan melde fra til hvis vi er syke og ikke kommer, som tar den praktiske organiseringen, som skriver sakslister.

KS: Og som sitter på ledermøtene.

KK: Ja, i to og et halvt år har jeg hatt en konsulentstilling i tillegg. Det betyr at jeg har vært et bindeledd mellom FAM-gruppen og ledergruppen, og det har jo vært nyttig for oss!

KS: Jeg oppfatter at det har vært en veldig styrke.

KK: Og selv om jeg nå bare er konsulent i 20%, er jeg jo fortsatt med på ledermøtene.

BO: Du trenger kanskje ikke mer for å være bindeledd?

[Flere samstemmer]

KK: Så det er en del av organiseringen.

MØ: Vi møtes hver 3. tirsdag,

KK: Og det er satt av tid på turnus. Vi har alle samme turnusuker, og da er fellesmøter og slikt satt av i turnusene. Så hver tirsdag møtes vi kl. 12-15.

BO: At vi alle har tidligvakt på tirsdager gjør det jo lettere å møtes hvis det er andre ting vi skal samarbeide om på tvers av bofellesskapene.

KK: Tirsdagene er avsatt som arbeidstid for oss etter at vi har deltatt i morgenstell. Ellers blir det selvfølgelig å putte inn arbeid der vi får tid. En del av oppgaven er også å være i miljøet og veilede. Imellom møtene mailer vi til hverandre, eller ringer. Er det mer vi organiserer?

MØ: Når vi møtes har vi en saksliste, og det blir skrevet referat.

KK: Ja, vi er formelle. Og referatene legges ut på et fellesområde på nett som er tilgjengelig for alle i botjenesten.

SK: Personalet i boligene kan komme med faglige problemstillinger vi kan videreformidle og diskutere i gruppen.

KK: Vi har også et fast punkt på møtene våre som vi kaller «runden», der vi forteller hva som har skjedd siden sist. Kanskje dukker det opp saker vi kan diskutere der og da, eller seinere. Det gjør også at vi blir bedre kjent med hverandres bofellesskap og beboerne der.

KS: Det fører til at vi får brynt oss på litt mer varierte saker enn de vi møter i vårt eget lille.

– Hvilke saker har dere jobbet med så langt og hva har kommet ut av det?

KK: Vi har organisert en rekke fagdager med faglig innhold og praktiske oppgaver – om helse og omsorgstjenesteloven, om Individuell plan, om kosthold og fysisk aktivitet, om seksuell helse. Den første var om helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Det var i mai 2012.

KS: Så har vi jobbet med ulike tema innad i gruppen også.

MØ: Til en viss grad er ressursgruppene i botjenesten et resultat av FAM-gruppens arbeid.

KK: Hvert semester lager vi en plan over hva slags faglige tema vi ønsker å jobbe med. Noen av temaene er jo oppe hele tiden, for eksempel selvbestemmelse, lovverk og hvordan vi kan jobbe på en god måte, gjøre godt miljøarbeid.

MØ: Og så kan vi også jobbe med enkeltsaker. Det er jo mange ganger vi har brakt inn saker knyttet til beboere i vårt bofellesskap, og fått råd og veiledning av de andre her i gruppen og der resultatet har blitt veldig bra! Så beboerne får også en gevinst av FAM-gruppen.

BO: Vi bruker hverandre som ressurs.

KK: Noe av det vi har jobbet med er felles fritidsaktiviteter for beboerne. Helt fra starten var det et satsningsområde at beboerne i Fyllingsdalen i større grad kunne komme sammen. Vi har hatt søndagssamlinger, der vi hver tredje uke samler beboere fra ulike bofellesskap på Varden til en lett fysisk aktivitet. Dette har vi jo holdt på med i en del år. Og så har vi hatt flere felles St.Hansfeiringer.

KS: Vi har hatt beboerfest.

KK: I år skal vi ha noe som heter Hamregårdlekene. Og så har vi bingo på Vestlundbakken som er blitt en fast aktivitet. Jeg tror ikke disse tingene hadde kommet i stand hvis vi ikke hatt FAM-gruppen.

BO: Ja, og så er det jo ikke bare å sette i gang noe, det må også vedlikeholdes. Det opplever jeg at denne gruppen bidrar til.

KK: Andre kan jo være med å organisere det, men vi må ofte trekke i trådene.

MØ: Dette med fagdager har også ført til at personalet blir kjent på tvers av boligene. Da kan det gjerne være lettere å utføre aktiviteter sammen, siden personalet kjenner hverandre litt.

KK: Så det som vi har jobbet med av saker har fått ringvirkninger.

– Hva skal dere ta tak i videre?

KS: Vi har aldri problemer med å finne faglige tema og problemstillinger.

MØ: Vi har veldig mye å ta tak i. Men det er viktig å begynne et sted og gjøre det skikkelig. Flere av temaene har vi jo etterhvert delegert til ressursgruppene våre, slik som aldring og demens, seksuell helse, og kosthold og fysisk aktivitet. Dette er ting som vi har jobbet med og så videreført til ressursgruppene, slik at vi kan jobbe videre med nye tema.

KS: Styrken i gruppen er at vi er god på ulike ting. Vi jobber hverandre gode. Det er givende!  Og det at vi kjenner hverandre så godt gjør at terskelen på å ta opp saker blir lav.

MØ: Og så er det jo slik at beboerne våre blir eldre, og nye problemstillinger dukker opp, så saker kommer og tema kommer opp.

BO: Beboergruppen setter dagsorden egentlig.

KK: Og kan vi ligge i forkant er ingenting bedre.

Resultatsenhetsleder Tom Risa, Botjenester for utviklingshemmede, Fyllingsdalen.

– Tom Risa, du er resultatsenhetsleder for Botjenester for utviklingshemmede i Fyllingsdalen, og er dermed leder for tjenestestedsledere, som igjen er ledere for disse FAM-ene. Hvilken forskjell oppfatter du at FAM-gruppen har gjort de årene den har fungert?

– FAM-gruppen har helt klart satt det faglige arbeidet tydeligere på dagsorden. Den har vært og er en faglig premissleverandør og har gitt gode og nyttige innspill til ledergruppen. Medlemmene har vært aktive medspillere i å drive frem en tydeligere faglig profil for resultatenheten. De har også vært initiativtakere og stått for gjennomføringen i mange av våre felles fagdager. Jeg tenker at gruppen og dens arbeid er med å bidra til å heve status i arbeid med utviklingshemmede i bofellesskap. Videre har ordningen bidratt til en mer enhetlig tjeneste for utviklingshemmede i Fyllingsdalen. Bruk av «beste praksis» og kjennskap til hverandre har vært avgjørende for at det faglige nivået på alle tjenestesteder har blitt betydelig styrket og at brukeraktiviteter er blitt prioritert og planlagt og gjennomført på tvers av tjenestestedene. FAM-gruppen bidrar i stor grad til positiv oppmerksomhet og positiv omtale for botjenesten, og bidrar dermed til enhetens omdømmebygging. Jeg får positive tilbakemeldinger fra Etaten om at dette er en ordning som andre botjenester bør vurdere å innføre, og noen har gjort det!

– Gruppen beskriver tilrettelagte og koordinerte turnuser, at de har avsatt tid og at boligene prioriterer at de skal kunne gå fra til faste gruppemøter. Hvordan har du som leder fått til dette?

– Det har vært tre hovedargumenter: delt lederskap, å få en mer enhetlig tjeneste, og økonomi. Når tjenestestedsledere har ansvar for mer enn ett bofellesskap blir deres hovedfokus rent administrative oppgaver innenfor økonomi og personalhåndtering. Det gir behov for en fagansvarlig i hver bofellesskap, en som tar ansvar for det daglige faglige arbeidet på tjenestestedet, samt øvrige faglige oppgaver som er beskrevet i retningslinjen FAM-gruppen og ledergruppen nå har utarbeidet i fellesskap. Og både det å sikre bruk av «beste praksis», utnytte den interne faglige kapasiteten bedre og knytte tettere bånd mellom bofellesskapene og mellom brukere i form av felles aktiviteter handler om å sikre høy kvalitet på tjenestene. Til sist kan dette være god økonomi: Innføring av fagansvarlig miljøterapeut og den måten vi har organisert dette er ikke mer kostnadskrevende, kanskje snarere det motsatte. Fagdager legges inn i turnus, økt bruk av intern kompetanse er kostnadsfritt, og det å i større grad bruke personalressurser på tvers av bofellesskapene gjør at vi kan ta inn færre vikarer.