Bergensvernepleier tar doktorgrad på rock i kriminalomsorg og ettervern

Innanfor og utanfor – Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern

Vernepleier Lasse Tuastad

Bergensvernepleier og musikkterapeut Lasse Tuastad har forsket på hvordan et rockeband kan fungere som musikkterapeutisk virksomhet i kriminalomsorg og ettervern. Medforskerne hans, som han spiller med i bandet Me and THE BAND`its, sier at for dem har musikken vist vei ut av kriminalitet. Men dette handler om mer enn bare rock som rehabilitering.

– Lasse Tuastad, du har nylig levert PhD-avhandlingen «Innanfor og utanfor – Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern». Kan du fortelle litt om prosjektet som dette sprang ut fra?

– Avhandlingen har bakgrunn i at jeg har jobbet i godt og vel ti år som musikkterapeut i Bergen Fengsel og prosjektet MIFF, altså Musikk i fengsel og frihet – Hordaland. MIFF er en forgreining av prosjektet som ble startet av Venja Ruud Nilsen ved Bredtveit fengsel i Oslo allerede høsten 1991. Siden har det spredd seg utover landet, og er i dag et tilbud om musikkundervisning som gis til innsatte (og tidligere innsatte) ved 23 soningssteder i Norge. I Bergen Fengsel startet det opp i 2000, som et samarbeidsprosjekt mellom flere etater. MIFF tilbyr innsatte undervisning på ulike instrumenter og mulighet for bandspilling. Etter løslatelsen kan deltageren fortsette å spille med samme instruktør ute, og slik få mulighet til å utvikle musikken til en fritidsinteresse. Tilbudet bygger på ideen om at tidligere innsatte trenger oppfølging, både når det gjelder arbeid og fritid, for å lette overgangen tilbake til samfunnet. I Bergen er tilbudet organisert i form av tre trinn:

  1. Musikktilbud mens de innsatte soner sin fengselsstraff. Dette tilbudet foregår i eget musikkrom i Bergen Fengsel.
  2. Musikktilbud etter endt soning, med samme instruktør som inne. Øvingene foregår på Verftet i AKKS sine lokaler, og har et klart rehabiliterende preg.
  3. Musikk som fritidsinteresse, drevet på eget initiativ av brukerne selv. Her er det mulighet for å få hjelp og støtte av instruktør dersom det er nødvendig.

Doktoravhandlingen tar utgangspunkt i MIFF og et aksjonsforskingsprosjekt med rockebandet Me and THE BAND`its. Dette bandet har på ulike måter vært igjennom de ulike trinnene av MIFF: De har spilt en del sammen i ulike sammensettinger inne på trinn 1, vært splittet opp i to band på trinn to og har i forskningsperioden fungert som ett band på trinn 3.

– En avhandling bygger på et stykke forskningsarbeid. Hva har du forsket på, og hvordan?

– Forskingsarbeidet tar i stor grad utgangspunkt i aksjonsforskingsprosjektet Me and THE BAND`its. Når det gjelder selve begrepet aksjonsforsking finnes det et utall av varianter av dette. Den teoretiske basisen er knyttet til kritisk teori, feministisk teori, humanistisk teori og ulike postmodernistiske retninger. Det jeg har gjort med Me and THE BAND`its går inn under tilnærmingen co-operative inquiry, som på norsk kalles «handlingsorientert forsking». Denne aksjonsforskingstradisjonen er sterkt deltaker- og handlingsorientert, vektlegger det erfaringsbaserte, og bygger på et humanistisk grunnsyn. Sentralt i den kunnskapsutviklingen som springer ut av aksjonsforskingsprosjektet Me and THE BAND`its er at deltakerne får bruk for den. I tillegg er et essensielt premiss at alle deltakerne er aktivt involverte i hele forskingsprosessen med et uttalt mål om medforsking og brukermedvirkning. I Me and THE BAND`its er det hovedsakelig jobbet med to målsetninger:

  • forvalte øvinger og bandet på en best mulig måte, og
  • lage forestillinger basert på deltakernes egne fortellinger og sanger, og å framføre disse forestillingene for ulike målgrupper.

– Målet for doktorgradsprosjektet har vært å utvikle kunnskap om rockebandet som musikkterapeutisk virksomhet innen kriminalomsorg og ettervern. Avhandlingen er forankret i samfunnsmusikkterapien, som er en gren av musikkterapifeltet som fokuserer sterkt på samfunnsdimensjoner. Musikkterapien flytter på mange måter ut av musikkterapirommet og vektlegger spesielt samfunnsdeltakelse, medvirkning og arbeidet for å styrke sosiale nettverk. Samspillet mellom individ og miljø er dermed helt sentralt, og dette kan således forståes som en økologisk tilnærming: Det handler om å forberede individet for deltaking i samfunnet og samfunnet for tilrettelegging, inkludering og tilpassing i forhold til individet. Videre er teori hentet fra det sosiokulturelle perspektivet, der begrepene «praksisfellesskap» og «stillas for læring» er benyttet som inngang for å forstå interaksjoner og ringvirkninger bandprosjektet har hatt.

– Hva er dine viktigste funn, og hvilke følger tenker du at de bør få for praksis?

– Avhandlingen viser at deltaking i bandfellesskapet har ført til omfattende forandringer i tilværelsene til bandmedlemmene. Det har medvirket til selvrefleksjon, selvinnsikt og bevisstgjøring. Dessuten har man fått jobbet aktivt mot mål som er satt, noe som blant annet har innebåret et utall konserter, konsertforedrag, reising og positive tilbakemeldinger fra publikum. Funnene mine kan oppsummeres i tre implikasjoner for praksis:

  1. For det første representerer aksjonsforskingsprosjektet Me and THE BAND`its en alternativ stemme i forhold til mer tradisjonelle behandlingstilbud innen kriminalomsorgen. Medlemmene i Me and THE BAND`its tviholder på at for dem er det musikken som har vist veien ut av kriminalitet, og at dette derfor fortjener å få tilnavnet «det tredje alternativ» i rehabiliteringen. Tradisjonelt har to måter å komme ut av kriminalitet vært enten rusrehabiliteringsprogram eller ved å bli ”frelst” ved hjelp av religion. For Me and THE BAND`its var redningen musikk. Implikasjoner av prosjektet som helhet er at man bør satse mer på deltakende og brukerstyrte prosjekt i kriminalomsorgen. Dessuten vil det være viktig med mer forsking som kan synliggjøre behovet for alternative tilnærminger i dette feltet.
  2. For det andre viser jeg til behovet for å videreutvikle teori i forhold til rockebandet som musikkterapeutisk virksomhet. Medlemmene i Me and THE BAND`its identifiserer seg med og aktualiserer seg selv gjennom rockekulturen. I rockebandet har de funnet en arena der de lærer noe som de trolig ikke kunne lært andre steder. Implikasjoner dette bør ha for praksis er at en i større grad drar nytte av potensialet som ligger i rockekulturen sine ressurser og muligheter i musikkterapien, utnytter mulighetene som finnes i rockebandet som musikkterapeutisk virksomhet og dessuten at det blir forsket mer på dette området.
  3. For det tredje poengterer jeg hvordan aksjonsforsking kan bidra til å videreutvikle teori innen samfunnsmusikkterapien. Med sterkt fokus på blant annet solidaritet, rettferdighet og likeverdighet er det en klar link mellom aksjonsforsking og samfunnsmusikkterapi. Aksjonsforskingsprosjektet Me and THE BAND`its har utviklet teori blant annet i forhold til et brukerperspektiv. Medforskningsdimensjonen i aksjonsforsking har en klar empowerment-tankegang, der deltakelse, brukermedvirkning og brukerstyring er virkelighetsbeskrivende termer på det som faktisk foregår. Implikasjoner dette har for praksis er at man bør satse mer på aksjonsforskingsprosjekt som kan generere teori om samfunnsmusikkterapeutisk praksis.

– Så, her går du fra rock’n’roll til rehabilitering til rettferdighet og politikk?

– Avhandlingen er slik jeg ser det et viktig supplement til politiske føringer som legges i forhold til kriminalomsorgen. Dette er kanskje spesielt viktig i en tid der det politiske klimaet ser ut til å bytte ut innhold, kvalitet og humanitet med et utpreget individfokus og ønske om mer straff, fengsler og nedbygging av basale sosiale grunnprinsipp. Avhandlingen sier klart i fra om at det bør satses mer på kvalitativt gode musikktilbud, både innenfor og utenfor fengsel, som kan bidra til at hverdagen kan oppleves som meningsfull. Bandsamspill kan bidra til at færre havner innenfor igjen. Medlemmene i aksjonsforskingsprosjektet Me and THE BAND`its er eksempler på det, og avhandlingen viser hvordan de i praksisfellesskapet Me and THE BAND`its får brukt ressursene til hverandre, og utvikler seg gjensidig både individuelt og som band. Konklusjonen er at Me and THE BAND`its representerer en alternativ stemme i forhold til mer tradisjonelle behandlingstilbud innen kriminalomsorgen.

Me-and-the-BAND'its
Fra venstre Lasse Tuastad, i midten Kjell Andreasson, bak bandet Geir Akse og til høyre Sigurd Eknes

Her finner du Lasse Tuastads avhandling «Innanfor og utanfor – Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern»

Her finner du en video av Me and the BAND’its i aksjon

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*