To FO-studenter om organisasjonsarbeid og engasjement

FO-studenter

Line Bekkelund og Monica Hauglien er vernepleierstudenter og engasjerte FO-studenter, med verv både lokalt og sentralt. Vi har spurt dem hva som gjør organisasjonsarbeidet så givende, hva de ser som de viktige studentpolitiske sakene fremover, og hvordan de klarer å kombinere studentpolitikk og studier.

– Line Bekkelund og Monica Hauglien, dere er vernepleierstudenter og FO-studenter. Hvilke utdanninger går dere på, og hvilke verv og oppgaver har dere?

Line: – Jeg går 1. året på Jeg er akkurat ble valgt som leder av lokallaget. Fra januar skal jeg sitte i FO-studentenes Arbeidsutvalg og blir studentrepresentant i Seksjonsrådet for vernepleiere. Mine oppgaver som lokallagsleder er å få i gang engasjement hos studentene som både studerer og er medlem av lokallagsstyre, og verve nye studenter. Vi jobber for å ha et bra lokallag slik så mange som mulig vil være med.

Monica: – Jeg går 3. året på vernepleierutdanningen på Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling Namsos. Jeg sitter i FO-studentenes Arbeidsutvalg som representant for vernepleiere. Det er et verv som man innehar i ett år av gangen, så jeg sitter nå frem til 1. januar 2015. Ved at man sitter i et slikt arbeidsutvalg, er man også representert i Seksjonsrådet for vernepleiere sentralt i FO, det vi liker å kalle for «Voksen FO» 🙂 På høgskolen min sitter jeg også som styremedlem i lokallaget, hvor det arbeides med verving og planlegging av temakvelder.

– Det betyr at fra nyttår overtar Line det vervet som du har hatt, Monica? Har du noen råd til Line?

– Jeg har alltids gode tips, men det viktigste tror jeg nok er at Line selv finner sin plass og finner ut hvordan dette vervet passer inn i sin studiehverdag, som sikkert ser helt anderledes ut enn min. Et tips: kjøp deg en ”Syvende sans” som mormor kalte den. Den vil komme godt med når du i det kommende året kommer til å bli mye mer strukturert enn du noen gang har vært tidligere, ikke fordi du kanskje nødvendigvis ønsker, men fordi du må!

– Er det givende å ta på seg verv som FO-student? Hva er det i så fall som gjør det givende?

Monica: – Det som har gjort det så givende for min del er at jeg havnet raskt inn i et lokallagsstyre, siden det ikke fantes noe slikt på min skole. Da fikk vi raskt invitasjon til årsmøter og andre samlinger som lokallagssamlinger. Slike samlinger er utrolig sosialt og er veldig lærerikt hvis man er engasjert og nysgjerrig. Jeg husker godt min første lokallagskonferanse, der jeg blant annet fikk høre hvor forskjellig vernepleierstudiene og praksisløpene er. Men samtidig fikk jeg snakke med barnevernspedagoger, sosionomer og velferdsvitere og vite hva de arbeider med og vite hva vi har til felles. Slikt synes jeg er spennede. Man får høre om mye man ikke får høre om på forelesning. Og ikke minst det som er mest givende for meg, er at jeg har lært mye om rettigheter og politikk. Som vernepleier er man ofte en viktig stemme for utsatte grupper i sammfunnet. Da er det viktig at jeg er orientert i aktuelle stortingsmeldinger og tørr å snakke høyt og stå opp for andres rettigheter. Dette er noe jeg sitter mest igjen med etter dette året.

– Hva er de aller viktigste sakene i studentpolitikken akkurat nå, sett fra deres perspektiv som vernepleierstudenter?

Line: – Vi jobber for fulltidsstudenten. Og veit det er mye prat om kanskje å utvide studiet. Og det er mye mer spennende saker, som jeg ikke har rukket å sette meg helt inn i enda. Jeg skal ta over i januar og få en overlapp da, om hva jeg eksakt skal gjøre enda.

Monica: – Oi! Her kan jeg snakke lenge. Her må jeg bare nevne at vi nettopp har revidert politikken og handlingsplanen til FO-studentene, og da vi kom til punktet som omhandlet tvang og makt, så hadde jeg problemer med å være stille. Det er et tema som vernepleiere er særlig opptatt av, men det er viktig for flere profesjoner også. Og det er det viktig at vi har god studentpolitikk på det området, slik at rettsikkerheten blir bedre. Jeg har også et stort ønske om at alle BSVV-utdanningene skal få minimum to relevante brukerorienterte praksisperioder. For slik er det desverre ikke i dag. Jeg er en av de som er så heldig at jeg har praksisperioder hvert studieår, og hører om andre studiesteder hvor de har dette bare en gang i løpet av tre-år. Det synes jeg er hårreisende, da det er nødvendig at studentene skal få nok tid til å utvikle sine teoretiske, personlige og yrkesspesifikke ferdigheter i praksis, sammen med brukere. Jeg kjenner selv hvor mye jeg har lært av mine praksisperioder, og hvis jeg hadde gått glipp av en praksisplass, hadde det vært et stort hull i mitt studieløp. Dette henger også tett sammen skikkethet, som vi har egen politikk på.

– Hvordan går dere frem for å engasjere andre studenter?

Line: – Et viktig verktøy vi bruker er temacafeer, et annet er en god stand minst en gang i måneden med erfarne folk som kan fortelle om hvordan det er å være medlem i FO.

Monica: – Jeg har vært veldig mye ute og reist gjennom mine verv, og ved at jeg forteller om det jeg har opplevd, alle erfaringene jeg har hatt, har andre også blitt engasjert. Jeg har aldri løpt rundt med vervebrosjyrer eller stått mye på stand. Jeg har valgt å fortelle hvor gøy det er gjennom mine erfaringer, for det har jeg tro på er nyttig. Vi er en liten skole, så vi burde ha klart å rekruttere flere enn vi har gjort, men vi har også hatt litt utfordringer med å få lokallaget vårt til å fungere optimalt siden vi er ikke så mange som sitter i det. Men når vi først står på stand, så er vi engasjert og fylkesavdelingen blir også invitert.

– Hvordan går det å kombinere studier og verv i studentpolitikk?

Line: – Det blir nok litt hardt. Men om en er strukturert og har et nært samarbeid med lærerene, er det stor sannsynlighet for at det skal gå bra.

Monica: – Jeg blir ofte sammenliknet med en sykkel. I det siste halvåret har jeg blitt oppgradert fra 7 girs til 21 girs. Og for meg handler det om motivasjon og engasjement. Både studier og verv handler begge to om vernepleiefaglig arbeid. Er det noe jeg brenner for og synes er gøy så er det det. Å da er det enkelt for meg å kunne heller skru opp et gir, enn å bremse og snu. Selvfølgelig kan det være travelt og tungt til tider, det kan det være for alle. Men i vervene jeg har hatt, spesielt i arbeidsutvalget, er man sammen så mye at man blir gode venner. Og jeg kan si med hånda på hjertet, at jeg har aldri ville vært foruten verv i FO-studentene disse årene i tillegg til mine studier, for det har ikke gitt meg bare faglig påfyll, men også utrolig mange gode venner.

Mer informasjon:

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*