En vernepleier i miljøteam på ungdomsskole

Vernepleier Helga Elisa Colbjørnsen

På Grimstad ungdomskole har de et miljøteam. I miljøteamet arbeider vernepleier Helga Elisa Colbjørnsen. Her spør vi henne hvordan teamet fungerer, hvilke arbeidsformer de bruker, hvilke resultater de oppnår, og om hennes rolle. Til sist gjengir vi uttalelser fra andre aktører ved skolen om hvordan de opplever teamet, og hvilken forskjell de gjør. 

– Helga Elisa Colbjørnsen, du er vernepleier og jobber i miljøteamet ved Grimstad ungdomsskole. Kan du fortelle litt om hvordan miljøteamet er organisert?

– Miljøteamet består av teamkoordinator, to miljøterapeuter, to barne- og ungdomsarbeidere og to miljøarbeidere. Vårt arbeidsområde er elever som trenger ekstra oppfølging. Vi kan ha en direkte støttefunksjon, men driver også med miljøbygging, arbeid mot mobbing, og målrettet miljøarbeid. Vi har mye samarbeid både med andre etater og med foreldre og foresatte. For eksempel deltar vi på ansvarsgruppemøter, og på overgangsmøter når elever kommer fra barneskolen eller skal videre til videregående skole. Teamet jobber selvstendig, men har sosiallærer, spesialpedagogisk koordinator og ledelsen i ryggen.

– Dette virker veldig spennende, Helga! Kan du si noe om hvordan dere i teamet samarbeider, og hvordan dere fordeler oppgavene dere imellom?

Oppgavene fordeles etter kompetanse, evne og interesser. Da frigjøres vi til å arbeide selvstendig og organisere oss slik at flest mulig får nytte av vår kompetanse til enhver tid. Utgangspunktet vårt er ofte enkeltvedtak om spesialundervisning eller spesiell støtte. Da kan læreren og vi fra miljøteamet avtale hva eleven trenger hjelp til. Vi avtaler også med eleven selv hvordan de ønsker å motta hjelp. Noen ønsker å gå ut av klassen så hjelpen ikke blir så synlig for andre elever. Andre vil helst være i klassen. Vi er der først og fremst for elevene, og hvis elevene og vi finner ut at de ikke trenger oss inne i en time, for eksempel hvis de skal se film, går vi ut. I slike tilfeller får vi tid til å gjøre litt andre ting, slik som miljøarbeid på resten av skolen: gå i gangene, kikke inn i andre klasserom for å se at ting er greit, se til elever som ikke har vedtak men likevel trenger hjelp eller støtte, avhjelpe lærere med akutte behov for hjelp i situasjoner som dukker opp, ta ut elever vi har hatt i kikkerten og ønsker å følge opp i samtaler, og så videre. Det er kontaktlærers oppgave å ha kontakt med hjemmet, men i tidkrevende saker hender det ofte at vi avtaler med kontaktlærer at vi tar den biten, når de ikke har kapasitet til å følge opp. Vi legger også stor vekt på å være ute blant elevene i friminuttene i tillegg til de vanlige lærervaktene. Både fordi vi opplever friminuttene som ekstra sårbare for vår elevgruppe i forhold til sosial fungering, og fordi vi kommer i nær kontakt med elevene og opparbeider gode relasjoner som vi er helt avhengige av i andre sammenhenger, slik som mobbesaker med mer. Vi opplever at elevene er trygge på oss og kommer til oss med både personlige problemer og for å fortelle om hva de observerer i forhold til andre.

– Jeg er litt interessert i om dere nytter noen spesielle metoder eller fremgangsmåter. Kan du fortelle litt om det?

– Ja, målrettet miljøarbeid, avtalestyring og atferdsanalytisk tankegang er vel de vernepleierfaglige metodene som er mest brukt i det daglige. Vi veileder elevene i aktuelle situasjoner i forhold til den atferden de “velger” og det resultatet de oppnår i forhold til hva de ønsker å oppnå. Videre hjelper  vi dem å finne atferd som i er mer adekvat i forhold til ønskene deres. Avtaler med belønning av ulike slag fungerer godt, og er ofte i bruk. Har også brukt systemer som “brakort”, der eleven og jeg blir enige om forsterkere/belønning samt hvordan atferden skal være for å oppnå å få et brakort. Hver belønning koster et avtalt antall brakort. Eleven kan velge belønning, men må ha nok brakort til å løse den ut. Opplever likevel at elevene stort sett er for godt fungerende eller voksne til et slikt system. Vi fokuserer på tilpassing av skolehverdagen, relasjonsbygging, mestring og motivasjon. Elever som tas ut av ordinær undervisning for å delta på faste opplegg er først og fremst elever som har spesialundervisning. En del av vår jobb er å hjelpe dem å fungere bedre i sosiale sammenhenger. For å gi dem mulighet til å trene på det, tar vi derfor ofte med oss elever uten spesielle behov. Dette rullerer, slik at det ikke til stadighet blir de samme.

– Det er bra å høre at dere aktivt bruker de forskjellige vernepleierfaglige metodene i deres tilnærmingsarbeid inn mot elevene! Kan du fortelle litt om ditt arbeid som vernepleier i miljøteamet?

– Jeg  jobber som en del av teamet og arbeider som tidligere beskrevet. I kraft av at jeg er vernepleier hender det at PPT “bestiller” min kompetanse i enkeltvedtakene sine. Jeg får ofte saker med elever som har problemer med å forstå sosialt samspill, og har atferdsproblemer i forhold til medelever og personale. I tillegg har jeg vært en av drivkreftene i å få systematisert og nedskrevet hvordan teamet jobber og hvilke metoder som blir benyttet. Det gjør at vi nå kan dra ut til andre skoler og formidle til ansatte der hvordan vi arbeider på vår skole, og jeg holder en del slike foredrag. Jeg er også en aktiv medspiller i utvikling av et undervisningsopplegg i “Kropp, Identitet og Seksualitet” som er tilpasset elever med behov for et tilrettelagt opplegg. I tillegg har jeg samtaler med en del elever i forhold til sosial trening og har i noen tilfeller benyttet “sosiale historier” som metode i dette arbeidet. Jeg har også hatt foredrag om vernepleiefaglige metoder for personalet på min egen skole.

– Kan du si litt om hvordan dere for eksempel kan arbeide med en mobbesak?

– Arbeidsmetoden er ganske lik uansett type mobbing. Arbeidet og prosessen kan variere litt fra sak til sak, alvorlighetsgrad og omfang. Men når vi får tips om en mobbesak, fra foresatte, lærere, eleven selv eller andre elever, prøver vi å sette i gang en “etterforskning” så fort mulig. Elever som er nevnt som skyldige eller medskyldige, kan bli satt på egne rom der vi i teamet tar opp forklaringer uten at de får anledning å samkjøre forklaringene. Vi vurderer også om det er nødvendig at de leverer inn mobilene, slik at de ikke kan kommunisere med hverandre via dem. Vi arbeider alltid to i en slik sak. Vi poengterer at det er viktig at de forteller sannheten, fordi sanksjonene alltid vil bli mildere der sannheten kommer frem fort. Må vi, så kjører vi de ulike forklaringene opp mot hverandre og spør mer utdypende der vi føler det ikke stemmer helt overens. Som regel klarer vi å få opplysninger om hva som har skjedd, og kan sette i gang med mobbekontrakt og -avtaler for å få slutt på mobbingen. Kontaktlærer informerer foresatte om hva som har skjedd, om ikke annen avtale blir gjort. Vi følger med, og etter rundt 14 dager spør vi de involverte om hvordan de føler avtalene har fungert, det vi si evaluerer. Dersom alt er i orden har vi personene litt i kikkerten fremover. Hvis ikke, kan vi innkalle til møte med foreldre, kontaktlærer og ledelsen. I alvorlige tilfeller kan vi også kontakte andre instanser, som politi eller barnevern. Elever som tross mange forsøk ikke klarer å holde seg til mobbekontrakt eller -avtale kan for eksempel bli satt ved fast bord i kantina i kortere eller lengre perioder, ofte med det vi kaller en frimerkeordning – altså sammen en voksen som har ansvar for å se til at de oppholder seg der. Det er både for å markere at de må endre atferd, men også fordi vi da får en mulighet til å komme i kontakt med dem, finne ut hva det handler om, hva de ønsker å oppnå, og veilede dem til riktig valg av atferd. I dette ligger både relasjonsbygging og miljøarbeid.

– Hvilke resultater opplever skolen at miljøteamet har?

– Noen av de resultatene skolen selv formidler, er positive resultat på trivselsundersøkelsen som gjennomføres blant elevene, reduksjon av atferdsproblemer i skolen, reduksjon av hærverk, gode tilbakemeldinger fra samarbeidsparter utenfor skolen, og lærere som opplever at de får tid til å drive med det de er utdannet til, nemlig undervisning. Ledelsen skryter av oss og foreldre er fornøyde både med skoletilbudet, læringsmiljøet, og at det er veldig lite mobbing ved skolen.

– Strålende! Og du har i anledning dette intervjuet invitert andre aktører på skolen til å si noe om hvordan de opplever miljøteamet?

– Ja, jeg har fått inn uttalelse fra elevrådsleder og -nestleder, fra tidligere rektor, og fra FAU-leder!

Til miljøteamet!

Vi er veldig stolte og fornøyde med miljøteamet her på Grimstad ungdomskole. De er veldig opptatt av at alle skal ha det bra, og tar opp hver minste sak som går utover andre. Men ikke bare det, de er også veldig hyggelige, og trygge rollemodeller som man kan si omrtrent hva man måtte ønske til. Det sier litt når miljøteamet er ansatt kun for miljøet på skolen, at elevenes sosiale liv og adferd prioriteres ekstremt høyt. I perioder kan det komme opp en del uenigheter og drama, som det oftest er i ungdomstiden, derfor er det viktig å ha et miljøteam som fikser opp. Vi ser også stor forskjell på de skolene som ikke har miljøteam, og hvor heldige vi er som har dem. Miljøteamet engasjerer seg utrolig mye i aktiviteter innenfor skoletid, og utenfor. Blant annet arrangerer de en skolelink sammen med elevene. Miljøteamet gir oss en bedre skolegang, og er alltid en hjelpende hånd, og er virkelig et team vi kan skryte av. Miljøarbeiderne ser på deg som likeverdig, og du får et godt og nært forhold til dem. Vi er utrolig takknemlige for vårt miljøteam, og oppfordrer andre skolen til å prioritere miljøet og elevenes behov ved å skaffe seg et miljøteam.

Med vennlig hilsen elever fra Grimstad ungdomskole: Leder og nestleder i elevrådet fra 10. trinn, Helene Haga og Maria Boye Foss

Om miljøteamet på Grimstad ungdomsskole!

Det er befriende å oppleve en skole som virkelig satser på å forebygge uønsket atferd og samtidig gjør en innsats for at elevene skal trives. Som mangeårig rektor på andre skoler avslutter jeg en lang skolekarriere på Grimstad ungdomsskole som lærer i 8. trinn. Miljøteamet arbeider som en integrert del av lærerstaben og har sine oppgaver knyttet til trinn og enkeltelever. De tar ansvar i friminutta og pauser og er der elevene ferdes, ute eller inne. Miljøteamet har fokus på forebyggende virksomhet. De prater med elevene og griper inn i konflikter dersom det skulle oppstå slike. Elevene er svært oppmerksomme på at miljøarbeiderne er til deres hjelp og støtte og bruker dem mye. Miljøarbeidere er også tilstede i undervisningstimer for å hjelpe enkeltelever og for å skape gode arbeidsforhold for klassen. Den måten teamet er satt sammen på og den måten de arbeider på er virkelig med på å skape et godt skolemiljø hvor mobbing og konflikter forekommer i liten grad. Miljøteamet har bevisste voksne som tar ansvar og ser sin rolle i det å skape et helhetlig godt skolemiljø.

Aslak Heim-Pedersen (tidligere rektor, nåværende matematikklærer)

Til miljøteamet!

Mitt inntrykk av miljøteamet har jeg fra mitt møte med skolen som pappa, men også gjennom mitt verv som leder for FAU. Jeg ble introdusert for miljøteamet når min sønn skulle begynne på Grimstad ungdomsskole høsten 2015, og tenkte umiddelbart at dette var en god ide – å ha et team som jobber målrettet og konkret med miljøet på skolen. Tilbakemeldingene jeg har fått fra min sønn er udelt positive. Det virker på meg som at den innsatsen de gjør fører til at ungdommene føler seg tryggere på skolen. De vet at hvis det blir problemer av ene eller annen slag så har de alltid miljøteamet og støtte seg til. Jeg hører også at deres opplevelse er at så fort det skjer noe, tas det tak i og blir undersøkt, og helst sammen dag. Det betyr at hvis noe skjer så er det ikke noe som feies under teppe, men tas tak i umiddelbart. Jeg tenker at det er viktig med tidlig innsats og samtidige tiltak. Blir de utsatt for noe på skolen, kan elevene være trygge på at det blir tatt på alvor og gjort noe med med en gang. Det er bra. Jeg har også i mitt verv som FAU leder fått erfare den respekten skolen har for den jobben teamet gjør. Jeg vet at skolens ledelse har full tillit til den jobben de gjør og at de utøver en viktig rolle for skolen for at miljøet skal være så bra som mulig, og at det virker. Miljøteamet er noe rektor ved skolen framhever med stolthet i møte med foreldrene og som de foresatte setter pris på. Jeg tror at Grimstad ungdomskole har klart å utvikle en flott modell for å forhindre mobbing og for å forbedre miljøet ved skolen. De har FAUs tillit og er noe skolen er stolt av, og som skolen referer til med glede.

Vennlig hilsen Per Laukvik (pappa, og leder i FAU)

Foto: Øystein Aamot

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*