Vernepleier June Olsen (til høyre) og ergoterapeut Veronica Grubbli (til venstre) er tilretteleggere i Nittedal Kommune, der de for tiden følger opp syv arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift. Her forteller de om jobben, lar oss møte to personer de følger opp, og gir oss innblikk i tilretteleggingen rundt dem.
– June Olsen og Veronica Grubbli, hvem er brukerne deres?
– Brukergruppen er mennesker som har uføretrygd og kan yte selvstendig arbeid med ulik grad av tilrettelegging. De syv arbeidstakere vi følger opp akkurat nå arbeider som vaktmesterassistent, hjelpemiddelassistent, kjøkkenassistent, i barnehage, eller hjelper til med ulike oppgaver på fysioterapiavdelingen.
– Og hvordan kom dette i stand?
– Nittedal kommune, Skedsmo videregående skole og NAV så et behov for et tilbud til unge utviklingshemmede med uføretrygd. Kommunen hadde ikke egnet tilbud til denne brukergruppen, så i juni 2012 ansatte de to tilretteleggere, det vil si oss. Vi organiserte og etablerte et system for varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift, VTA-O, i kommunen. Dette var et nybrottsarbeid. Sentrale personer i kommunen har vært veldig viktig for at vi har kunne etablere et tilbud. Vi har møtt mye positivitet og engasjement fra ledere og ansatte. Arbeidstakerne er ansatt i kommunen.
– Hva er oppgaven deres som tilretteleggere?
– Vi har ansvar for arbeidstakerne når de har fått innvilget VTA-O plass av NAV. Når de har det, kartlegger vi personens arbeidskapasitet og hva han eller hun ønsker å arbeide med. Vår jobb blir ut fra dette å finne aktuelle og egnende arbeidsplasser i kommunen. Det er viktig at arbeidstakere i stor grad har medvirkning til hva de ønsker å arbeide med, men det må være arbeidsplasser og arbeidsoppgaver som vi har i kommunen. De arbeidsoppgavene de får tilbud om er reelle oppgaver som trengs å utføres. Vi lager ikke oppgaver som ikke er matnyttige kun for å ”sysselsette” noen. Når arbeidstakere har fått seg jobb, må vi sørge for at de har gyldig arbeidskontrakt. Vi har laget en egen for VTA-O. Og at taushetserklæring og eventuelle andre skjemaer som er aktuelt på arbeidsplassen signeres. De får en fadder på arbeidsplassen, som er kontaktperson for både dem og oss. Hvor tett oppfølging hver enkelt har behov for varierer. I perioder hvor de får nye arbeidsoppgaver, følger vi dem tett til de mestrer oppgavene selvstendig. Vi er opptatt av individuell tilrettelegging og oppfølging. Vi er innom alle arbeidsplassene flere ganger i løpet av en uke, og snakker med arbeidstakerne på telefon ved behov. Dokumentasjon er også en stor del av vårt arbeid.
Her er en liste over hva vi driver med i det daglige:
– Hvilke råd vil dere gi andre kommuner og fagpersoner som i større grad ønsker å hjelpe personer med utviklingshemming inn i ordinært arbeidsliv?
– Fortell om deres faglige samarbeid. På hvilke måter utfyller dere hverandre med deres ulike fagbakgrunn?
– Vi har begge arbeidet med brukergruppen i mange år, noe vi tror er en stor fordel. Noe som gjør at vi utfyller hverandre godt er våre erfaringer og felles plattform for hva vi ønsker å oppnå. Som ergoterapeut er Veronica opptatt av å bidra til å finne løsninger når det oppstår et gap mellom helsen og hverdagens krav i ulike aktiviteter. Fokuset er å fremme deltakelse og inkludering i hverdagslivet, utvikle folks mestringsfølelse, tilrettelegge for aktiviteter og endre omgivelsene der det skal til. Som vernepleier er June opptatt av brukermedvirkning og etikk, samt det å se personens ressurser fremfor begrensninger. Kartlegging og dialog med den enkelte arbeidstaker er viktig for å lykkes med inkludering i arbeidslivet. Fokuset er å tilrettelegge for individuell tilrettelegging ut i fra den enkeltes arbeidstakers forutsetning. Å fremme mestring står sentralt i vårt arbeid. Sammen ser vi hvert menneske individuelt og tilpasser oppgaver i samarbeid med hver arbeidstaker. Det er viktig med gjensidig respekt og se de muligheter som kan benyttes for å skape deltakelse, inkludering og mestring i arbeidshverdagen.
– Nora Barth Gulbrandsen, hvordan fikk du jobb i barnehage?
– Jeg prøvde ut forskjellige oppgaver og aktiviteter når jeg gikk på videregående skole. Prøvde blant annet ut å jobbe med cafedrift, men dette passet ikke meg. Jeg ønsket å prøve å jobbe med barn. Jeg fikk prøve meg i barnehagen og fikk arbeid via Varig Tilrettelagt Arbeid i NAV som hadde et samarbeid barnehagen og Nittedal kommune.
– Når begynte du å arbeide her?
– 19. august 2013.
– Hva betyr jobben for deg?
– Jeg er glad for å ha en jobb. Den gjør at jeg blir glad. Og så er det koselig å være der.
– Hva er arbeidsoppgavene dine?
– Jeg dekker på og av bordet til to matpauser, klesvask, ansvar for oppvaskmaskin, kle på og av barn, og leke med barna.
– Hva er det beste du liker å gjøre når du er på jobb?
– Jeg liker alle oppgavene mine, men å være sammen med barn ar det aller beste.
– Å starte i ny jobb er ofte krevende, hva har vært mest krevende for deg å bli vant til i barnehagen?
– Jeg syns det kan være vanskelig å ta på votter på barna for de har så små fingre.
– Er det noen situasjoner der du føler at du trenger hjelp fra de andre voksne i barnehagen?
– Nei, jeg klarer oppgavene mine.
– Hva er det som gjør at du mestrer denne jobben så godt?
– At jeg får så mye ros, det gjør at jeg for lyst til å gjøre enda mer.
– Hvordan syns du det er å ha en tilrettelegger som følger deg opp?
– Det syns jeg er fint!
– Hva har tilrettelegger hjulpet deg med?
– Hun har lagd arbeidsperm, satt opp alarm på telefonen min som minner meg på når noen oppgaver skal utføres, og så har de lagd et system som hjelper meg å finne ut hvor mange tåteflasker jeg skal dekke på hver dag.
– Er det noe annet du vil fortelle om i forhold til jobben?
– Jeg trives godt.
– Nina Bærheim, du er Noras veileder i barnehagen. Hvordan opplever du det å ha Nora i arbeid hos dere?
– Nora sprer glede og har et godt humør. Hun er til god arbeidshjelp, utfører viktige arbeidsoppgaver og er flink til å bistå ved praktiske behov. Nora er også veldig god til å se barnas behov og tar initiativ til å bistå de. Vi merker den dagen Nora ikke er på jobb.
– Veronica Grubbli, hvilken tilrettelegging er gjort?
– Nora jobber i barnehagen fire dager i uken fra 9–14. En veileder på arbeidsplassen bistår og følger henne opp i det daglige. I tillegg følger også en av oss opp med samtaler og tilrettelegging, og er innom henne på arbeidsplassen 2 dager i uken. Mer om det er behov for det. Nora var på utprøving noen uker før sommerferien 2013, og ble da fulgt opp av skolen. June var med i denne prosessen for å kartlegge om dette kunne være en aktuell arbeidsplass og hvilken tilrettelegging som ville være nødvendig. I et samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsplass, skolen og tilrettelegger ble det satt opp ulike arbeidsoppgaver Nora kunne utføre. Skolen utarbeidet en for form dagsplan med bilder som kunne benyttes for å huske oppgavene. Nora fikk arbeidskontrakt og begynte å arbeide i august 2013. Ved oppstart var jeg inne hver dag og fulgte henne tett opp. Det var viktig å skape gode trygge rammer og tilrettelegge for mestring og trivsel. Det ble gjennomført et oppstartsprogram med oppstartsamtale, 2 måneders-samtale og 4 måneders-samtale der mestring, trivsel og relasjonsbygging var viktige temaer. Det var også viktig at jeg som tilrettelegger fikk en god relasjon til arbeidsplassen og til veileder. Ved oppstart måtte dagsplanen videreutvikles. Nora trengte en mer strukturert plan og konkrete bilder av hver oppgave, for å oppleve kontroll og oversikt over arbeidsdagen. Det ble utarbeidet en arbeidsperm som ble delt inn i dager, da det er noe ulike arbeidsoppgaver på de ulike dagene. Her ble det satt inn bilder av hver oppgave og bilder av hver operasjon i en oppgave. For pådekking av bord ble det for eksempel satt inn bilder av alt som skal dekkes på og antall tallerkener, kopper, tåteflasker og så videre. Ved oppgaver som må utføres til spesifikke klokkeslett ble det satt inn et symbol av mobiltelefon. Dette betyr at Nora må vente med å utføre oppgaven til telefonen varsler. Den har tre alarmer som varsler om når oppgaven skal påbegynnes. For eksempel ringer alarmen for å dekke på 15 minutter før lunsj. Nora har hatt ønske om å være mer med barna i lek og samvær. Når hun kommer til symbolet for mobil kan hun være med barna frem til neste oppgave må påbegynnes. I tillegg har hun blitt trygg på oppgavene sine og utfører disse raskt og effektivt. Det har ført til at hun kan være mer med barna. Nora mestrer arbeidet veldig godt ved hjelp av denne tilretteleggingen. Hun har en god hukommelse og lærer godt gjennom praktiske oppgaver. Tilretteleggingen gjør at hun kan være selvstendig i sitt arbeid og oppleve stor grad av mestring, samt ha en meningsfull arbeidsdag og gå til.
– Jonas Juul Skjetne, hva er arbeidsoppgavene dine?
– Hente tøysekker fra de forskjellige avdelingene og levere disse til vaskeriet, rydde inn i oppvaskmaskin på en avdeling, kaste søplesekker, fylle på bleier i noen avdelinger og brette tøy på vaskeriet. Hver tirsdag har jeg samtale med tilrettelegger.
– Hva betyr jobben for deg?
– Jeg er veldig glad for å ha en arbeidsplass å gå til. Også er jeg glad for at jeg kan ringe tilretteleggerne dersom jeg har behov og de ikke er på arbeidsplassen min.
– Hvorfor begynte du å jobbe akkurat her?
– Jeg hadde praksis via skolen her, trivdes og fikk jobb.
– Hva er det beste du liker å gjøre når du er på jobb?
– Fylle på bleier og oppvask.
– Hvor lenge har du arbeidet her?
– Siden 2005/2006.
– Er det noen situasjoner der du føler at du trenger hjelp av noen?
– Jeg sier i fra til vaktmesterne dersom det er feil med heisen eller søppelsjakten. Jeg sier også fra dersom trallen min trenger luft i hjulene.
-Hva er det som gjør at du mestrer denne jobben så godt?
– Jeg er best til disse oppgavene. Jeg har gjort oppgavene i mange år og kan disse godt.
– Det ble ansatt to tilretteleggere i 2012 for å følge opp dere arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv, hvordan syns du det var?
– Supert, det var godt å få en fast kontaktperson.
– Er det noe annet du vil fortelle om i forhold til jobben?
– Det er fenomenalt å jobbe på Døli.
– June Olsen, hvilken tilrettelegging er gjort?
– Jonas jobber fire dager i uken på Døli pleie – og omsorgssenter og har mange forskjellige oppgaver knyttet til driften av senteret. Han var allerede i gang med arbeid når jeg overtok ansvaret for å følge opp videre. Jeg startet med å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver Jonas gjennomførte i løpet av en uke og laget en ukeplan ut i fra dette. . Jonas har gitt uttrykk for at han liker forutsigbarhet, det å gjøre oppgavene sine til ”faste tider på faste dager”. Jeg kartla behov for å gjøre noen endringer i forhold til at det var noen tunge løft i arbeidet. Det ble blant annet kjøpt inn en ny tralle som lettet hans arbeid. Det har vært fokus på Jonas sine ønsker og det å gi ham opplevelse av mestring. Det er viktig å bygge videre på det som er bra og fungerer, samt tenke løsninger, ikke begrensninger. Jeg opplever ham som meget pliktoppfyllende og selvstendig. Oppfølgingen varierer etter behov. Når han starter nye arbeidsoppgaver, følger jeg tett til han mestrer dem selvstendig. En dag i uka har vi samtale med fokus på hvordan det går og om det er noe som oppleves som utfordrende i hans arbeid. Han kan også oppsøke meg på kontoret ved behov. Han mestrer sitt arbeid meget godt, og gir uttrykk for at han har en meningsfull hverdag å gå til.
Kort oppsummert er følgende tilrettelegging gjort
