”Påkledd i dusjen”: En forlagsredaktør skriver bok

Om ungdom og kroppspress

Vernepleier Wenche Bjørnebekk

Wenche Bjørnebekk er vernepleier, master i sosialt arbeid, og har vært forlagsredaktør i Universitetsforlaget siden 2003.  Nå har hun selv skrevet en fagbok: «Påkledd i dusjen. Om ungdom og kroppspress». Vi har snakket med henne om ulike typer blikk, om kunnskapen hun har fått frem, og ikke minst, hva den kan brukes til.

– Wenche Bjørnebekk, hva handler boken om?

En bok av Wenche Bjørnebekk– Boken bygger på intervju med 30 ungdommer fra forskjellige steder i landet. Jeg har snakket med dem om hva de tenker om at ungdom ikke dusjer etter gymmen, eller dusjer med klær på. De forteller hvorfor det er slik, og hva de synes kan gjøres. Når jeg satte i gang med dette bokprosjektet handlet det om at jeg var nysgjerrig på hva som kunne få ungdom til å velge slike strategier, og at jeg var overbevist om at for å finne ut av det måtte jeg snakke med gutter og jenter og få tak i deres erfaringer, refleksjoner og synspunkter. Både guttene og jentene snakker om kroppspress og det å skjule seg for andres blikk. Jeg undersøker hva som former både de konkrete og de innforståtte blikkene, og har knyttet kunnskapen som ungdommen gir sammen med annen forskning og egne refleksjoner.

– Når du sier at du undersøker hva som former de konkrete og de innforståtte blikkene, hva mener du med det?

– Ingen av ungdommene jeg har intervjuet forteller om stygge kommentarer på kroppen sin i dusjen. Likevel vil de skjule seg for blikkene. Ungdommene snakker om at andre kan se på dem med ”stygge” blikk. I disse blikkene ligger det en vurdering som sier at de ikke er bra nok. De tenker at med slike blikk følger det baksnakking. Guttene forteller i tillegg om ”tøyse”-blikk der de sammenligner ”utstyret” og kan tulle med det. Det er utenkelig for jentene. Det er like viktig for ungdommene med de tenkte blikkene. De blikkene de bare føler bak ryggen, eller bare tenker eller forestiller seg at kan være der.  Vi snakket mye om hva som former disse blikkene og det fører blant annet videre til kroppspress. Og det vi kaller kroppspress består av mange ting og skyldes påvirkning fra flere hold.

– Har du hatt noen hjelp av egen utdanning og yrkeserfaring i denne prosessen?

– Det er klart både masterutdanningen min og erfaringen min som sosialarbeider med ungdom har gitt meg kunnskap om å snakke med ungdom og gjennomføre kvalitative intervjuer. Jeg har også lært mye av å samarbeide med kunnskapsrike og engasjerte forfattere gjennom å være forlagsredaktør for helse- og sosialfag i Universitetsforlaget. At utgangspunktet alltid skal være å begynne med å undersøke hos den det gjelder enten det er barnet, ungdommen, en med funksjonsnedsettelser eller rusproblemer – det er en grunnleggende verdi og viktig kunnskap for meg.

– Hvordan tenker du at den kunnskapen du nå tilbyr kan tas i bruk?

– Jeg håper at boken kan inspirere andre til å snakke med ungdom også om det som kan bli pinlig, som er vanskelig eller utfordrer bluferdigheten. Det er viktig å være åpen og ikke-dømmende, være nysgjerrig og ikke allvitende. I tillegg kan en benytte seg av kunnskapen som finnes om hvordan samtaler kan gjennomføres uten at de en snakker med lukker seg. Mest av alt skulle jeg ønske at den kunnskapen jeg har samlet og de refleksjonene jeg gjør kan bidra til et engasjement som gjør at foreldre, ulike profesjonsgrupper og politikere tar fatt i de utfordringene som kroppspresset gir oss. Både som enkeltpersoner og som samfunn. Boken er et bidrag både til å forstå sammenhenger og til handling. Jeg avslutter boken med å oppfordre til dugnad for gode kroppsoppfatninger og mot kroppspress.

– Hvordan kunne en slik dugnad sett ut?

– Dugnad er fint fordi en kan få gjort mye hvis alle bidrar med det de kan og det de har kapasitet til. Da trenger en ikke vente på at politikere eller departement skal beslutte noe. En kan bare begynne. Jeg kommer med noen ideer til dette i boken. Selv om jeg mener at vi som voksne har et ansvar, uavhengig av hvilken rolle vi har overfor ungdommen, er en slik dugnad ikke mulig uten at vi samarbeider med ungdommene. Tenk hvis konfirmasjonsundervisningen kunne ta opp denne nye typen bluferdighet sammen med den religiøse bluferdigheten. Ungdommene ønsker at voksne skal snakke med dem slik jeg har gjort det – åpent. Guttene ville for eksempel gjerne snakke om porno på denne måten og ikke på tøysemåten. Ellers kan det handle om å lage kurs der ungdommene lærer å være kritiske og å si fra hva de mener. Dette kan jo for eksempel de politiske ungdomspartiene mye om.  Så kan disse ferdighetene brukes både til å diskutere hvordan de ønsker at dusjing skal gjennomføres på deres skole, og hvilke forventninger vi har til å være gutt eller jente. De kan også bruke eksempelet om seksuell trakassering fra boken for å diskutere hvor dette kommer fra og hva slike ting fører til for gutter og jenter. Ungdommene, og antagelig foreldrene, trenger en helt annen kompetanse om hva mediene utsetter dem for enn det de har i dag. På skolen lærer de først og fremst om reklamens påvirkning – og det er jo bare en liten del av det hele.  Det finnes kunnskap om hva som bidrar til gode kroppsoppfatninger, og hva som beskytter mot kroppspress.

Her kan du sende mail til Wenche Bjørnebekk

Her finner du boken på forlagets nettside

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*