To ildsjeler planlegger et hjem for unge kvinner

Bygge et hjem i Togo

Cecilie Starheim og Innocente Akoumayi

Cecilie Starheim og Innocente Akoumayi er begge 25 år, og planlegger å bygge et hjem i Togo hvor unge jenter kan leve trygt og få hjelp til å fullføre videregående skole. Togos økonomi, preget av kolonisering og påfølgende politisk uro, er i vekst, men utdanning er fortsatt ute av rekkevidde for mange kvinner.

– Cecilie Starheim og Innocent Akamai, hva er deres bakgrunn og hvordan møttes dere?

Cecilie: Jeg kommer fra en liten, blå by som heter Sortland. På videregående tok jeg helse- og sosialfag, deretter tok jeg min bachelorgrad i vernepleie fra 2011-2014. Nå holder jeg på med et par videreutdanninger. Den ene er personalledelse og kompetanseutvikling (Human Resources Management), den andre er folkehelsearbeid. Begge avsluttes denne våren. Jeg hadde andreårspraksisen på vernepleien hjemme på Sortland, og siden har jeg jobbet der som vernepleier ved siden av studiene. Jeg må bare si at jeg har de beste kollegaene, og jeg setter stor pris på at jeg kan kombinere arbeid og studier.

Innocente: Jeg vokste opp i en by som heter Pagala-Gare i Togo. Jeg gikk på videregående skole både i Togo og Benin, og for tiden er jeg i Ghana for å ta min bachelorgrad i Human Resources Management. Cecilie og jeg møttes på New Horizon Special School. Hun hadde sin praksis i klassen hvor jeg har vært assistent siden 2012. Hun er den kuleste og mest ydmyke personen jeg noensinne har møtt. Hun er ærlig og fantastisk i alt. Jeg elsker folk som er på den måten hun er. Vi har mange ting til felles, og det hele er fascinerende.

Cecilie: For min tredjeårspraksis  søkte jeg om muligheten for å dra til Ghana og jobbe på en spesialskole. Heldigvis for meg godkjente universitetet det. Høsten 2013 hadde jeg min første tur til Afrika, og det forandret livet mitt. Innocente var assistent i klassen jeg jobbet i. Etter hvert som ukene gikk ble vi mer og mer kjent med hverandre. Noen ganger var jeg overrasket over hvor like vi kunne være, selv om våre bakgrunner var så forskjellige. Etter ti interessante og opplevelsesrike uker måtte jeg dra hjem til Norge, men vi visste at vi ville møtes igjen. Påsken 2015 dro jeg tilbake i tre uker. I 2015 reiste jeg utenlands hver måned, til 12 forskjellige land. Jeg tror bevissthet er bra for sjelen, og følte behov for å se mer av verden. Denne gangen dro Innocent og jeg til Togo sammen, og vårt vennskap vokste sterkere. Jeg fikk vite enda mer om hennes historie, og vi innså at vi hadde et felles ønske om å hjelpe unge mennesker. Hvis vi kunne sette våre hoder og hjerter sammen, ville vi helt sikkert være i stand til å gjøre noe. Vi ga vårt ord, tok hverandre i handa, og forsto begge at dette ville være en forpliktelse for livet.

Innocente: Prosjektet som vi planlegger er basert på den opplevelsen jeg hadde i oppveksten med min fostermor Brownie Lee, hun var leder for Fredskorpset Togo og Benin, og jeg ønsker å gi anrde den samme muligheten jeg fikk.

– Og hva er egentlig dette prosjektet?

Cecilie: Vi ønsker å tilby unge jenter som ønsker å fullføre videregående skole, men ikke har mulighet til det et trygt hjem, mat, klær og skolepenger.

Innocente: Vi ønsker å skape en søsterhjem, likt det jeg var så heldig å bli tatt inn i. Siden jeg har personlig erfaring med Fredskorpset, tror jeg de vil være egnet støttespillere til å finne jenter som trenger vår hjelp, eller kanskje de allerede kjenner til noen. Vi tenker å kunne huse cirka 6 jenter, og hver gang en av dem er i stand til å klare seg på egen hånd og flytter ut, vil vi tilby hennes plass til noen andre som trenger hjelp. Målet er å gi disse jentene kjærlighet og selvtillit slik at de blir sterke og selvstendige kvinner i fremtiden. Kanskje en av dem vil gjøre det samme som Brownie Lee og oss. Og bivirkningene kan vare i generasjoner.

– Veldig bra. Og hvordan vil dere finansiere dette hjemmet?

Cecilie: Vi har allerede forpliktet oss til prosjektet, så dette kommer til å skje med eller uten hjelp fra andre. Men all støtte fra andre vil selvfølgelig hjelpe oss å nå målet mye raskere. Vi ønsker å bygge noen hybelleiligheter til utleie i fremtiden, slik at inntekten kan gå til å betale i alle fall noen av utgiftene.

Innocente: Det er derfor vi sender en appell til folk, slik at de kan hjelpe oss å hjelpe disse unge. Vi ønsker å starte opp i Togo, et sted i hovedstaden Lome. Nøyaktig hvor kommer an på hvor vi kan få land, stabiliteten i området, og prisen. Plasseringen er en viktig beslutning, så vi må gjøre grundige undersøkelser. Vi tror to separate tomter vil være det beste. Prisene er økende, så for å kunne realisere det å også bygge rom til leie senere, vil det være lurt å kjøpe all jorden med en gang.

– Hvor mye tror dere det vil koste å kjøpe tomter og bygge husene dere trenger?

Innocente: Jeg har frem til nå undersøkt på internett, og forhørt meg med lokale kontakter, og prisen vil være rundt 200.000 kroner for to tomter. Dette er inkludert papirarbeid og avgifter som sørger for at alt skjer på lovlig vis. Vi må være helt sikre på at vi får det vi betaler for. På en måte er det bra at Cecilie drar tilbake til Norge, fordi ansiktet hennes vil bare bidra til at vi får «hvite priser». Når det gjelder bygningene, vet vi ærlig talt ikke hva byggekostnadene kommer til å bli. Vi må spørre rundt og undersøke nærmere. Forhåpentligvis kan vi få materialer for en god pris gjennom våre venner, eller venners venner. Hvis vi er heldige er det kanskje noen som ønsker å bidra i selve byggeprosessen. Det ville virkelig redusert kostnadene våre.

– Kan dere si noe mer konkret om hvordan andre kan hjelpe?

Innocente: Vi vil virkelig sette pris på både økonomisk støtte og gode råd. Når vi har kjøpt tomter tar vi gjerne imot din arbeidskraft også. Kanskje prosjektarbeid kan være en god idé for din neste ferie? Togo har en vakker strandlinje, jeg bare nevner det! Vi er så heldige at vi får hjelp av min amerikanske venn Jennifer Griffiths Ezell for å utarbeide en forretningsplan. Hun har master i internasjonal business, i tillegg til å ha vokst opp i ulike deler av verden. Hennes 12 år lange erfaring med å jobbe for tre non profit organizations i Washington DC, blant annet en med fokus på utdanning og 17 år i California med ledelse og utvikling av lokalsamfunn og interkulturelle departmenter, er virkelig gull verdt for oss.

Cecilie: Vi lanserte prosjekt vårt 8. januar 2016. Våre tanker er nå i ferd med å bli omgjort til handling. Jeg vet at vi har et ordtak om at det er tanken som teller, men jeg kan forsikre dere om at for barn som ikke får gå på skolen og har tomme mager, så er tankene våre rett og slett ikke nok. Vårt prosjekt er kanskje en upolert stein akkurat nå, men for noen kommer det til å bli like verdifullt som den fineste diamant. Tanken er at etter hvert må prosjektet bære seg selv økonomisk. Derfor vil alle inntekter fra utleieleilighetene gå til jentenes skoleutgifter, mat og andre nødvendigheter. Vi ønsker å tilby utleie til folk som trenger et sted å bo i mindre enn to år, utenlandske studenter og turister generelt. I fremtiden ønsker vi å tilby språk- og kulturopphold for unge mennesker. Jeg har personlig opplevd hvor mye et møte med en annen kultur kan bety og gjøre med en, og vi ønsker å også kunne tilby dette til andre.

– Og hvilken rolle har en norsk vernepleier i alt dette?

Cecilie: Vi vil være partnere. Vi er unge, men sammen er vi jo femti år gammel. Jeg har studert helse- og sosialfag siden jeg var 16 år. Jeg har jobbet gjennom mine studier for å få erfaring fra det virkelige livet også. Jeg fikk prøvd meg på å lede en bedrift på videregående og det er en erfaring jeg har hatt stor nytte av. Vi vant gründeridol Helgeland og vi delte førsteplassen som ”mestvinnende ungdomsbedrift” på Fylkesmessa. Prisen for beste tjenesteytende bedrift anser jeg som den gjeveste. Innocente har førstehånds erfaring med denne typen prosjekt, siden hun allerede har levd det. Og nå avslutter hun sin bachelor i Human Resources Management, så hun har et godt forretningshode også. Jeg håper at vi sammen kan finne de beste løsningene og sørge for at vi skaper et godt hjem for unge jenter. Og ja, jeg vil bidra mye økonomisk, og forhåpentligvis vil andre også hjelpe oss.

Innocente: Vernepleier Cecilie er min partner, siden hun er sosialarbeider vil hun kunne hjelpe meg til hvordan jeg best kan håndtere jentene hvis det oppstår noen problemer. Og hun kommer til å være med meg i beslutningsprosesser. Faktum er når vi begge er sammen vil vi bringe på bordet det beste som har hendt de jentene. Også jeg kommer til å hjelpe økonomisk, og venner også kommer til å hjelpe oss.

Cecilie: Som vernepleier er mitt hovedmål er å bidra til andres velferd, på deres egne premisser. Uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Kanskje noen av disse jentene ønsker å bli frisører, servitører eller den fremtidige presidenten i Togo. Uansett ønsker vi å være der for dem med vår støtte. Min plan er å søke på Afrika-studier i Norge, som starter denne høsten. Selv om studiet mitt i folkehelsearbeid er globalt vil jeg gjerne ha litt ekstra kunnskap om afrikanske utfordringer. Jeg tror det ville gi meg enda mer kunnskap og tyngde til å være en partner i dette prosjektet. Så inntil videre må jeg gjøre min del av prosjektarbeidet fra Norge, og reise frem og tilbake på egen regning når jeg trengs. Jeg må avslutte studiene mine og jobbe hardt. Og siden jeg først begynte å lære fransk i august, må jeg fortsette å øve på språket.

Her kan du sende en e-post og be om epostoppdateringer for prosjektet

Hvis du ønsker å bidra økonomisk til prosjektet, kan du bruke kontonummer 1208 447 4701 – det er en konto i DnB som står på navnet Brownie’s Lodge. Vi lover deg at alle pengene vil gå direkte til prosjektet og kommer til å holde dere oppdatert på vår blogg!

Her finner du Cecilie og Innocentes blogg

Her kan du sende Cecilie og Innocente en epost

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*