Vernepleierstudentene Madelene Halvorsen, Stian Espejord, Anlaug Frydenlund, Kamilla Kolstad og Linda Frydenlund fra Høgskolen i Oslo og Akershus har sisteårspraksis i Bærum kommune. Hovedfokuset er brukerråd, der Bærum har vært en foregangskommune med deres praksisveileder Lars Ole Bolneset i spissen. Her snakker studentene seg varme om brukerråd for utviklingshemmede og sine ulike praksisprosjekter.
– Praksisen deres heter «Selvbestemmelse i praksis». Dere er ulike steder i Bærum kommune og har tre ulike fokus. De skal vi få høre mer om, men først, for å ta det helt fra toppen: Hva er et brukerråd? Hvem er med i brukerråd? Hva er det godt for, og hvorfor er dette viktig?
Fra venstre: Linda Frydenlund, Madelene Halvorsen, Stian Espejord, Kamilla Kolstad og Anlaug Frydenlund
Anlaug: – Et brukerråd er en måte å systematisere og sørge for reell brukermedvirkning for mennesker med utviklingshemming. Modellen kan brukes på forskjellige arenaer – for eksempel kan det ligne på funksjonen et elevråd har på en skole.
Linda: – Brukerråd er et råd for og med utviklingshemmede. Det er viktig med slike råd fordi denne gruppen ikke så ofte blir hørt. Man snakker ofte OM og ikke MED.
Anlaug: – I Bærum kommune blir representantene valgt for 2 år av gangen, og de representerer sin bolig eller sitt arbeidssted. I hver bolig og på hvert arbeidssenter har de husmøter/allmøter, og representantene tar med saker fra disse til brukerrådsmøtene, eller motsatt.
Madelene: – Representantene i brukerrådene møtes i samarbeidsrådet (SAR) fire ganger i året. På SAR kan man ta opp dagsaktuelle saker som kan ha innvirkning på hele gruppa. Her kan man ta opp dilemmaer man føler er problematiske. Representantene kan diskutere sakene, og få videre informasjon og veiledning.
Kamilla: – Rådgivningsgruppa i Bærum ble starta i 1993, og i dag er det Lars Ole som er fast tilrettelegger for dem. De er seks representanter som møtes annenhver uke og tar opp saker som er aktuelle. Vi har vært med på møtene i hele praksisperioden, og vi synes det har vært interessant.
Linda: – Tjenestemottakerne skal selv ha mulighet til å uttale seg, og bestemme ting som omhandler deres liv. I tillegg til representantene, er det tilretteleggere med i rådene. De kan bistå med struktur, oppklare vanskelige ord, eller hjelpe til med andre ting som kan være vanskelig. Antallet tilretteleggere kan også diskuteres (med representantene). Blir det for mange tilretteleggere kan møtet bli «tatt over», og representantene får ikke nok plass.
Anlaug: – Etter å ha observert en del møter kan i hvert fall jeg si at jeg ser at det er vanskelig for tilretteleggere å holde seg på riktig side. Å gi nok hjelp til at møtet blir fruktbart, men samtidig ikke overta styringen i møtet. Det er en vanskelig balansegang. Dette er jo vanskelig i miljøarbeid generelt. Når man i tillegg må forholde seg til en større gruppe med forskjellige ståsted og behov, blir det vanskelig å gi bistand på et korrekt nivå.
Stian: – I tillegg er brukerråd sosialt, og veldig god sosial trening, og for meg virker det som det gir de som er med på rådene større mulighet til å utvide nettverk. Min oppfatning er at de også er mer aktive i hverdagen, enn andre personer med utviklingshemning jeg har jobba med. De brukerne som er med i rådene lærer også mye, de får utvidet vokabularet sitt. Fordi de møter på mange nye ord når de skal jobbe med sakene, og får knyttet ordet til noe som påvirker dem selv. De lærer også å se samfunnsmessige sammenhenger, også her gjennom at det blir knyttet til ting de kjenner og som har betydning for dem selv.
Linda: – Det er positivt i forhold til inkluderingen av utviklingshemmede i samfunnet – de skal ha like mye å si som andre. De kan ta noe av makten tilbake. Det kan bidra til at noe av uvitenheten rundt «gruppen» endres i samfunnet. De lærer at de blir hørt, og at det de sier betyr noe. De lærer at ikke alle problemer nødvendigvis kan løses. Det kan føre til et større samfunnsengasjement. Det kan bidra til at andre kommuner får opp øynene for brukerrådsarbeid, og hva de driver med. Selv visste jeg lite om dette før praksisperioden.
– Så bra! Anlaug og Madelene, dere har hatt særlig fokus på hva brukerrådsrepresentantene selv mener er viktige egenskaper og kunnskaper rundt det å sitte i brukerråd. Hvordan har dere gått frem for å finne ut mer om dette, og hva kan dere si så langt?
Madelene: – Under observasjon har vi sett at det er ulikt fokus under møtene, og det er litt forskjellig fra person til person hvorvidt de har reflektert rundt sin egen representasjon, eller sin egen rolle. Vi ønsket å kartlegge dette, og vi ble enige om tre punkter som vi syntes er viktige bærebjelker som brukerrådsrepresentant, og under et brukerrådsmøte.
Anlaug: – Vi fokuserte særlig på temaene «Å være forberedt til møtene», «Å snakke under møtene» og «Å lytte til de andre». Vi har samlet inn data gjennom en workshop der jeg, Madelene og Lars Ole, veilederen vår, spilte rollespill, og representantene kom med innspill til hva vi kunne gjort annerledes. I etterkant har vi gjennomført et tradisjonelt intervju med hver enkelt.
Madelene: – Under rollespillet kunne vi sette ting på spissen, for å kunne vise kontrastene mellom god og dårlig deltagelse i råd, generelt. På forhånd hadde vi notert for oss selv hva vi tenkte var viktige punkter, under hvert av temaene, men deltagerne kunne selv tilføye ting underveis, hvis det var noe vi ikke hadde tenkt på. Under det ”å være forberedt” skrev vi ting som: ha med møtepermen, lese referatet fra forrige møte og ha med saker fra andre på jobben eller hjemme. Vi lagde mange forskjellige rollespill under hvert av temaene. Et eksempel på et rollespill vi gjorde var at vi hadde glemt å lese referatet. Etter rollespillet stoppet vi opp og hørte på hva deltagerne syntes om det vi gjorde, og ordet ble sendt rundt til alle deltagerne som kom med tilbakemeldinger. Så spilte vi et nytt rollespill hvor vi gjorde det «riktige», og fikk nye kommentarer. Dette ble gjort for å gjøre deltagerne obs på sin egen rolle, og for å kanskje få de til å tenke over egen deltagelse, og hvordan man bør være i et brukerråd.
Anlaug: – Vi valgte å gjennomføre dette rollespillet i forkant av intervjuet, slik kunne vi hjelpe deltagerne med å konkretisere temaet. Abstrakte fenomener er noe som kan være vanskelig, derfor ønsket vi at de skulle kommentere på noe som virket mer konkret. Spørsmål som «Hva er viktig for en representant?» kan virke for abstrakt, men spørsmål som «Hva tenkte du da Anlaug så på mobilen når Madelene snakket?», er mye lettere å kommentere på. Vi har funnet et par forskningsartikler som tyder på at dette med rollespill som datainnsamlingsmetode blant utviklingshemmede har vært prøvd ut tidligere, men er relativt ny fremgangsmåte. Generelt innen forskning er workshop og gruppeintervjuer noe det kommer mer og mer av, og egner seg bra hvis man ønsker å få fram flest mulig synspunkter på et tema.
Madelene: – Vi tok opp de samme temaene både i workshopen/rollespillet, og i intervjuet i etterkant. Vi ønsket å se om de hadde reflektert over sin rolle som representant siden sist, og om de hadde kommet på flere ting. Deltagerne husket mye fra workshopen, selv om vi hadde påskeferie i mellomtiden. På lang sikt ønsker vi jo at alle brukerrådsrepresentantene skal være klar over sin rolle som representant, og at de kan bidra til å forandre sin egen hverdag. Vi tenker at en slik workshop-variant kan brukes som en opplæringsmetode for nye brukere som ønsker å sitte i råd.
– Stian, du har hatt særlig fokus på oppstart av brukerrådsarbeid, og har samlet inn data fra andre kommuner. Hva er problemstillingen, hvilke data samler du, og hva kan du si så langt?
Stian: – Da jeg begynte denne praksisen ble jeg inspirert til å starte opp et lignende tilbud i annen kommune. Jeg kontaktet da Skedsmo Kommune og fikk de raskt med på å starte brukerrådsarbeid i kommunen. Men før oppstarten ville jeg lage et verktøy for å starte opp brukerrådsarbeid i nye kommuner. Jeg valgte derfor å prøve å finne suksesskriterier for oppstart av brukerrådsarbeid. Det har jeg forsøkt å finne gjennom en spørreundersøkelse om suksesskriterier, og jeg har fått svar fra syv ansatte som har vært med å starte brukerråd i Bærum, Gjøvik og Eidsberg kommune. De er de eneste kommunene jeg har klart å finne som per dags dato har brukerråd. Så har jeg intervjuet dem med oppfølgingsspørsmål til spørreundersøkelse etterpå. Spørsmålene handler om rekkefølgen man har startet med ting, økonomi, sammensetning av rådene, nivåer av råd, kvalifikasjoner hos tilretteleggere, valg av tilretteleggere og brukere. Det viktigste funnet så langt er at personlig engasjement rundt brukerrådsarbeid fra tilretteleggerne er den viktigste suksessfaktoren. Ikke sjokkerende, men utfordrende for de fleste når dette skal driftes gjennom daglig drift med flesteparten av de ansatte på boligene jobbende i turnus.
– Flott, lykke til med oppstarten! Linda og Kamilla, dere fokuserer på en gruppe som ofte faller litt utenfor brukerrådsarbeid, nemlig brukere med alvorlig og dyp utviklingshemming. Hvorfor er det interessant i denne sammenhengen?
Linda: – I forhold til innblikkene vi hadde fått ved å delta på ulike råd og sette oss litt inn i dette, ønsket Kamilla og jeg å se på det vi anså som det grunnleggende – brukermedvirkning og selvbestemmelse. Vi ønsket derfor å prøve å belyse et «hull» i systemet. Brukerne med dyp til alvorlig utviklingshemming i bolig og dagsenter har jo også ha en stemme som trenger å bli hørt, men de har ingen arena gjennom brukerråd – slik arbeidssentrene og de andre boligene har. Da er det interessant å se i hvilken grad disse brukerne får retten til selvbestemmelse og medvirkning ivaretatt. Hovedfokuset blir dermed mest på individnivå, men vi tenker også litt bredere på hvordan de kan inkluderes.
– Og kan dere si litt om problemstillingen og datainnsamlingen deres?
Linda: – Vi er foreløpig i «startgropa» når det kommer til problemstillingen, har fortsatt en del å jobbe med og regner da med å få en klarere inngang. Foreløpig er den: “Hvordan ivareta selvbestemmelse for personer med lite mulighet for selvbestemmelse”. Vi har gjort observasjoner rundt fire tjenestemottakere i bolig og dagsenter. To av mottakerne har personal fra bolig som følger på dagsenter, og de andre to har separat personal på hver arena. Vi har hatt fokus på måltid, og i dødtidsperioder. Vi ønsket å kartlegge blant annet hvordan samhandlingen var, om det var lik/ulik praksis, mulighet for selvbestemmelse, brukermedvirkning, og hvordan tilretteleggingen var på de to arenaene.
Kamilla: – Videre lagde vi en intervjuguide med 12-14 spørsmål om temaet, noe personalet hadde blitt forberedt på da vi startet observasjonene. Vi ønsket å se om det var noe sammenheng med det vi hadde sett, og hva de eventuelt hadde av kunnskap rundt emnet.
Linda: – Det var veldig interessant å se forskjeller og likhetstrekk hos de ulike utøverne. Hvordan de kunne jobbe på en måte, men samtidig ha tanker/kunnskap som tilsa noe annet. Vi opplevde personer som vi syntes var lite tydelig i samhandling, og ga lite mulighet for selvbestemmelse for mottakeren, men som ga utrolig gode svar – det var overhodet ikke samsvar med det vi hadde observert, og hva personen svarte under intervjuet. Videre så vi klare ulikheter på de to arenaene om tanker rundt den enkelte mottakers ferdigheter, eller mulighet for å kommunisere med tjenesteutøver på.
Kamilla: – Vi vet at disse brukerne foreløpig ikke kan delta på råd, eller kan uttale seg i forhold til brukerrådsarbeid. Det bør uansett være tjenesteutøvers oppgave å legge opp til at muligheten for at selvbestemmelsen blir ivaretatt, og at det legges til rette for brukermedvirkning. Inntrykket etter det vi har sett og hørt, er at det fortsatt er en vei å gå.
Linda: – At brukerne selv ikke kan delta, betyr ikke at ikke tjenesteyterne må engasjere seg i forhold til det brukerrådearbeidet som deres kommune er så heldig å være endel av. Det bør være en interesse hos tjenesteyterne for hvordan de kan inkludere sine tjenestemottakere i brukerrådssakene.
Fra venstre foran: Stian Espejord (student), Anlaug Frydenlund (student), Kamilla Kolstad (student) og Linda Frydenlund (student). Fra venstre bak: Cora Galucio (RGB), Tove Kjevik (RGB), Cecilie Dahl (RGB), John-Harald Wangen (RGB) og Gro Sjønnesen (RGB)
Fra venstre: Tove Kjevik (RGB), John-Harald Wangen (RGB), Madelene Halvorsen (student) , Lars Ole Bolneset (tilrettelegger), Anlaug Frydenlund (student) Kamilla Kolstad (student), Cora Galucio (RGB), Cecilie Dahl (RGB) og Linda Frydenlund (student)
Her kan sende en mail til de fem studentene
Her kan du lese mer om brukerådsarbeid i Bærum kommune
Her finner du nettsiden til Rådgivningsgruppen i Bærum
Norsk litteratur om brukerråd for mennesker med utviklingshemming:
Nordnes, Lars-Ove (2007). Fra ord til handling – et innblikk i Rådgivningsgruppens historie og utvikling. I: Ellingsen, Karl Elling (red) Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier. Universitetsforlaget.
Owren, Thomas (2008). Noen betraktninger om brukerråd, empowerment og samfunnsarbeid. Fra essaysamlingen Ut over det vanliges tyranni. Stiftelsen SOR.
