Et intervju med leder for UHRs profesjonsråd for vernepleie

Universitets- og Høgskolerådet

Laila Luteberget

Laila Luteberget er førstelektor og studieleder ved vernepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole. Hun er også leder for Universitets- og Høgskolerådets nasjonale profesjonsråd for utdanning og forskning innen vernepleie, opprettet i 2014. Vi spør henne  hva dette profesjonsrådet er, hvem som sitter der, hva som har skjedd så langt og hvor veien går videre?

– Laila Luteberget, hva er oppgaven til Universitets- og Høgskolerådet (UHR) sitt nasjonale profesjonsråd for utdanning og forskning innen vernepleie? Og hvordan skiller det seg for eksempel fra Fellesorganisasjonen (FO) sitt profesjonsråd for vernepleiere?

– Det er 14 nasjonale profesjonsråd for utdanning og forskning innen helse- og sosial. Alle profesjonsrådene er etablert som et samarbeidsorgan for relevante fagenheter ved Universitets- og høgskolerådets  institusjoner. Vi har ansvar for vernepleie. De nasjonale profesjonsrådene skal arbeide for å styrke høyere utdanning, forskning, utviklingsarbeid og innovasjon innenfor sitt fag-/profesjonsområde. FO sitt profesjonsråd har ansvar for å arbeide med FO medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelorutdanningene og utdanninger utover bachelornivå̊, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre profesjonsfaglige spørsmål. Det kan se ut til å være noen sammenfallende interesseområder – men det er altså to ulike organisasjoner med litt ulikt fokus for sitt arbeid. Leder for FO sitt profesjonsråd er med på møtene i det nasjonale profesjonsrådet. Her finner du Mandat og retningslinjer for nasjonale profesjonsråd for utdanning og forskning innen helse- og sosialfagområdet under Universitets- og høgskolerådet

– Hvem sitter i UHR sitt profesjonsråd?

– Rådet består av representanter fra alle vernepleierutdanningene i Norge. Representasjonen skal fortrinnsvis være på institutt- eller studieledernivå eller liknende. Hver institusjon kan ha inntil to representanter. Norsk studentorganisasjon (NSO) kan oppnevne inntil to studentrepresentanter. Studentrepresentantene oppnevnes for inntil ett år om gangen, men kan gjenoppnevnes. Det er en vernepleierstudent med i rådet akkurat nå. Videre sitter én representant fra praksisfeltet. Her finner du oversikten over medlemmer – men den er ikke helt oppdatert. Det er utskiftninger fra tid til annen, og noen høgskoler har skiftet navn.

– Hvordan jobber dere? Hva har dere fokusert på så langt, og hva har dere utrettet?

– Det er valgt et arbeidsutvalg for profesjonsrådet. Arbeidsutvalget forbereder møtene og følger opp saker mellom møter. Profesjonsrådet har møter 1-2 ganger i semesteret, ofte to dagers møter. Da profesjonsrådet ble etablert kalte UHR inn til et felles møte med barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag. Der ble det bestemt å ha separate profesjonsråd for vernepleie, barnevern og sosialt arbeid med velferdsfag. Det ble også bestemt at de tre profesjonsrådene skal ha felles møter. Vi tre som ble valgt som profesjonsrådsledere utgjør et samarbeidsutvalg mellom BSV-utdanningene, som initierer og samarbeider om saker som har felles interesse, samt planlegger fellesmøtene. De tre rådene har samme møtedato og deler av møtene er felles. I kjølvannet av Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen), har det vært flere UHR-initierte prosjekter vi har engasjert oss i og uttalt oss om. Det har vært Sosialfagprosjektet, Felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger og Kvalitet i praksis. Disse prosjektene kan en lese mer om på UHR sine nettsider.  Vi har også uttalt oss om karakteren E i den nasjonale bokstavkarakterskalaen. Slik karakteren E beskrives i dag, mener vi at beskrivelsen ikke samsvarer med faglig forsvarlig praksis. Et eksempel på en felles sak vi har hatt oppe er Studiebarometeret, som er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT. Det viser studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høgskoler og universiteter. Data i Studiebarometeret bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, som sendes ut til 2. årsstudenter hver høst. Vi drøftet med representant for NOKUT om hvordan lese resultatene og undersøkelsen bør inngå i  det øvrige kvalitetsarbeidet ved høgskolene. Et annet eksempel er drøfting og innspill til UHR-prosjektet Kvalitet i praksis, et prosjekt som har levert en rekke anbefalinger å arbeide videre med  for å sikre kvalitet i praksisstudiene. Fellesmøtene har gitt innspill underveis i prosjektet og drøftet sluttrapporten når den kom. Vi håper den får politisk oppslutning og at et kvalitetsløft følges opp med nødvendig finansieringsordninger.

– Og har dere hatt noen mer profesjonsspesifikke saker oppe?

– På sist møte i profesjonsråd innen vernepleie hadde vi opp to mer profesjonsspesifikke saker. Den ene handlet om hvordan vi hjelper studentene til å forstå og forholde seg til ulike modeller for vernepleierfaglig arbeid. Profesjonsrådet for vernepleie er positive til at det er kommet flere modeller og supplementer til Vernepleierens arbeidsmodell fra FO (2008). FO er i gang med et arbeid for å revidere modellen sin og tre representanter fra rådet utgjør en samarbeidsgruppe for FO i dette arbeidet. Saken kommer opp igjen på neste møte. Den andre saken handlet om å påbegynne en oversikt over forskningsprosjekt som pågår innen vernepleie og hvordan forskningsarbeidet organisert. Profesjonsrådet ønsker å ivareta sitt mandat ved å stimulerer til økt forskningssamarbeid mellom vernepleierutdanningene. Rådet ser behov for en tydeliggjøring av sentrale forskningsområder for samarbeid og er opptatt av at det bør tilrettelegges arenaer for forskningsformidling og kjennskap til hverandres FoU arbeid. Det er viktig for  å stimulere kunnskapsgrunnlaget for vernepleiefaglig yrkesutøvelse.  Saken følges opp på høstmøtet. Det har også vært et NOKUT-tilsyn ved BSV-utdanningene. Et tilsyn som er karakterisert som et utviklingstilsyn. Vi er forespeilet at det i kjølvannet av tilsynet blir arrangert seminar der utvikling av BSV-utdanningene vil bli drøftet. De fleste utdanningsinstitusjoner venter spent på rapportene fra tilsynet og hvilke utdanningsspørsmål som vil bli fokusert i det videre arbeidet. Dette  blir absolutt debatter som er viktige for profesjonsrådet å spille inn synspunkt på i tida framover.

– Og hvilke visjoner har du personlig for vernepleiere og vernepleierprofesjonen fremover?

– Det skjer mye i utdanningsverdenen nå. De fleste høgskoler har gjennomgått en fusjonsprosess. Så langt er det vel bare vernepleierutdanningene ved Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund som er slått sammen, men det har flere steder pågått en debatt om vernepleierutdanningen organisatorisk skal høre inn under helsefakulteter eller fakulteter for sosialfag. Ved VID vitenskapelige høgskole  vil vernepleierutdanningen være en del av fakultet for helse. Slik er det også ved andre høgskoler. Ved VID er det tre bachelorutdanningsprogram som hører inn under fakultet for helse: sykepleieutdanning, ergoterapi og vernepleie. Det blir spennende hvordan dette vil virke inn på utdanningsprogrammet og om det vil forsterke den helsefaglige kompetansen til vernepleieren. I Sluttrapporten fra UHR sitt Sosialfagprosjekt er et av forslagene at vernepleierutdanningene bør skilles ut fra felles grunndisiplin i sosialt arbeid, og heller gis en tydeligere og mer omfattende helsefaglig og miljøterapeutisk profil. Om det blir slik at vernepleierutdanningen blir en rein helsefaglig utdanning håper jeg at den helsefaglige kompetansen får et særskilt preg. At vernepleierens kompetanse kjennetegnes av å kunne tilrettelegge for å ivareta den enkeltes ressurser og egenmestring i samarbeid med den/de som mottar tjenester. At vi bidrar til kunnskapsutvikling som forebygger bruk av tvang og makt og er en stemme i samfunnsdebatten om kvalitet i tjenestetilbud til personer som har kognitive vansker. Vernepleierutdanningen er i vekst. I år er det god økning i søkertallene. Vernepleiere utgjør en viktig profesjon i velferdstjenestene og har en etterspurt kompetanse. I de senere år er kravene til kunnskapsbasert praksis økt. Kunnskapsbaserte faglige avgjørelser er utfordrende fordi vernepleiere ofte står overfor komplekse problemstillinger i sin yrkeshverdag. Vi trenger kunnskapsutvikling om hvordan vi som profesjon møter og håndterer disse utfordringene. For å få til det må vi ha mer forskningssamarbeid både høgskolene imellom og med praksisfeltet som vi utdanner til. Ved å samarbeide mer kan vi utvikle robuste fagmiljø innen vernepleie som er rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Her kan du sende epost til Laila Luteberget

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*