Ny videreutdanning skal forebygge utfordrende atferd og bedre rettsikkerheten

Av Lars Rune Halvorsen, VID vitenskapelig høgskole

Ulf Berge

VID vitenskapelig høgskole satser på en ny videreutdanning med fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming. Utdanningen tar sikte på å fylle et kunnskapshull når det gjelder rettsikkerhet og å kunne gi nødvendig og profesjonell hjelp til en utsatt gruppe. Søknadsfristen er 1. november.

Vernepleierportalen har intervjuet Ulf Berge, som er fagansvarlig for videreutdanningen.

Hva er bakgrunnen for at denne utdanningen er etablert?

I juni 2014 fikk Institutt for vernepleie og ergoterapi innvilget midler fra Fylkesmannen i Rogaland – «Kompetanseløftet 2015» til igangsetting og gjennomføring av ny videreutdanning: utviklingshemmede og utfordrende atferd. Målet var å etablere et studietilbud for personell innen omsorgstjenesten for personer med utviklingshemning som har særlig utfordrende atferd der bruk av tvang kan være nødvendig. For å få til dette ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra habiliteringstjenesten, Fylkesmannen, kommunen og VID vitenskapelige høgskole. Det ble også avholdt både dialogkonferanse med fagfeltet samt ekspertkonferanse med faglige «kanoner» i Norge, noe som har vært med å sikre et studietilbud med høy faglig kvalitet.

Over tid er det grunn til å anta at over 25 % av alle personer med utviklingshemning, utsettes for bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenestlovens kap. 9. Selv om tvangstiltakene i dag oftest er hjemlet, bringer tvangsbruken brukere og omsorgsytere opp i uholdbare situasjoner. Kommuner har plikt til å legge forhold til rette for minst mulig bruk av tvang. Det har skjedd endringer i praksis, der analyser av sammenhenger og spørsmål om hvorfor atferden skjer, har fått mer oppmerksomhet og åpnet for mange og varierte tiltaksmuligheter. Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven har spilt en avgjørende betydning med tanke på viktigheten av å se utfordrende atferd i en større sammenheng (ikke bare isolere atferden fra alt annet), lete etter atferdens betydning for personen, finne alternative måter for personen å kommunisere på, unngå ubehagelige tiltak og heller lete etter positive strategier med mere. For alle mennesker er det viktig å ha gode relasjoner, ha valgmuligheter og å oppleve gledesfylte hendelser. Vi må respektere valg og kontroll, men det er like fullt vårt ansvar å legge til rette for at personen skal få velge. Vi, omsorgsytere, er opptatt av utfordrende atferd, når den blir en barriere mot disse utfall og når verdier krenkes. Da ønsker vi å fjerne barrieren. Vi er eksplisitte og bruker prinsippene og prosedyrene fra atferdsvitenskapen mot å oppnå disse viktige utfall og for å fjerne barrierene som står i veien for disse personsentrerte og humanistiske verdier. Sekundært brukes andre komplimentære evidensbaserte tilnærminger for å støtte atferdsendring på flere nivåer.

Vi vet at utviklingshemmedes livsmiljø mange ganger er fattig med respekt for den enkeltes integritet det vil si at det er for dårlig organisert, grunnleggende behov ivaretas for dårlig, det mangler kompetanse osv. Noen ganger er det rammebetingelsene vi må kjempe mot, noen ganger må vi lære opp folk så de kan greie å stå på egne bein, noen ganger er det vilje og evner det skorter på. Jeg tror mange omsorgsytere er som Lucky Luke og trekker raskere enn sin egen skygge! Men jeg må skynde meg å si at de som legger henda på ryggen også kan ha valgt en dårlig strategi som medfører medføre mye utfordrende atferd. Hadde de normale konsekvensstrategiene virket hadde alt vært vel, men det gjør de ikke. Mange utviklingshemmede utvikler etter hvert så utfordrende atferd at den «snille» hjelperen til slutt må hente hjelp.

Du lærer ikke en person å svømme når han holder på å drukne. Da hjelper du han på land. Og så blir kanskje fokuset at vi til andre tider lærer han å svømme, altså at vi er med på å produsere endringer over tid. Når det gjelder utfordrende atferd må vi investere i mennesker, da godhet er en investering som aldri slår feil. Og vi må kunne håndtere den utfordrende atferden når den forekommer slik at omsorgsytere opplever en hurtig og trygg situasjonshåndtering. Dermed blir vårt fokus en blanding av proaktive og reaktive strategier.

Hvem bør oppfordres særlig til å søke denne utdanningen?

Vårt mål er å kvalitetsforbedre kommunale tjenestetilbud rettet mot mennesker med utviklingshemning som har utfordrende atferd. Dette fordi kompetente praktikere gir kvalitet i tjenestetilbud. Videreutdanningen kan være relevant for andre, for eksempel miljøterapeuter i barnehage og skole, fordi verdiene og systematikken for å nå målene kan generaliseres.  Vi har sagt at videreutdanningen er for den som har en bachelorutdanning i bunn og skal dyktiggjøre og bevisstgjøre disse i forhold til de varierte og utfordrende situasjoner de møter ute i kommunale tjenester. Vårt ønske er å gå rett på sak, og ser at dette kan bli utfordrende fordi også treårig utdannede har svært ulikt utgangspunkt.

Hva forventes det at studentene kan sitte igjen med av kompetanse og muligheter etter endt studie?

Vi håper studentene har tilegnet seg en bred, verdibasert, atferdsanalytisk tilnærming i arbeid med mennesker med utfordrende atferd. At forebygging kan skje innenfor rammene av humanistiske verdier, bygge på personens interesser, ferdigheter, ønsker og muligheter. At studenten har enda større forståelse for positive strategier og ser viktigheten av å involvere mange for å få til varige endringer. At nye beslutninger og planer blir tatt på bakgrunn av grundige data og analyser. At studenten ser at tjenestetilbud og livsmiljø både fremmer og hemmer utfordrende atferd, at uten tvang er å foretrekke selv om det er dyrere og tar litt lenger tid.

Hvordan er det å kombinere jobb og denne utdanningen?

Vi har lagt opp til syv samlinger, tre på vårsemesteret og fire på høstsemesteret. Alle samlingene er på tre dager. Samlingene er obligatoriske nettopp fordi dette faget må praktiseres, ikke bare leses. Samlingene vil derfor bestå av mye ferdighetstreninger. Det er over 2000 sider med faglitteratur samt e-læringskurs, oppgaver, to hjemmeeksamener og en individuell hjemmeoppgave. Studiet er lagt opp til å være krevende, men er en motivert og strukturert vil det helt sikkert gå godt. Et samlingsbasert deltidsstudium vil kreve bra arbeidstrykk både under og mellom samlingene.

Er studie godt tilrettelagt for studenter utenfor Sandnes og Rogaland fylke?

Alle samlinger er plottet inn i kalenderen allerede nå. Studiestedet ligger midt inne i Sandnes by og fremkommelighet og overnattingsmuligheter bør være flere. Jeg har fått forespørsel om ikke dette studiet også kan komme i Oslo ettersom VID vitenskapelige høgskole har regien. Det er ingen planer om dette, dessverre.

Skrevet av Lars Rune Halvorsen

Les mer om studiet her (Åpnes i nytt vindu)

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*