Boken «Universell utforming. Verdigrunnlag, kunnskap og praksis» er skrevet av Inger Marie Lid. Den ble første gang gitt ut på forlaget Cappelen Damm Akademisk i 2013.
I Rettighetsutvalgets rapport «På lik linje» (NOU 2016:17) blir universell utforming nok en gang tydeliggjort som et sentralt virkemiddel for at samfunnet skal kunne imøtekomme borgerens menneskerettigheter. Således aktualiseres Lids bok av Rettighetsutvalget.
Dikotomien funksjonshemmet – funksjonsfrisk er nokså vanlig, kanskje også blant vernepleiere. Med begrepet dikotomi forstås et motsetningsforhold, nærmest et enten – eller-forhold. Noe av problemet med denne dikotomien er at det blir lett å rette et ensidig fokus på personens egenskaper, eller manglende egenskaper om man vil, og at dette blir funksjonshemningen.
Et viktig utgangspunkt i Lids bok er at vi alle har en funksjonsevne. En funksjonsevne er ikke statisk. Funksjonsevnen påvirkes av mange faktorer, som for eksempel alderdom, kultur, medfødte tilstander osv. En funksjonsevne må sees i sammenhengen med det et menneske skal mestre. I motsetning til dikotomien funksjonshemmet – funksjonsfrisk, som er et nokså statisk perspektiv, så innebærer funksjonsevne-perspektivet et dynamisk- og relasjonelt perspektiv. En nedsatt funksjonsevne vil i et slikt relasjonelt perspektiv måtte forstås som et misforhold mellom personens individuelle forutsetninger for mestring og omgivelsene fysiske krav for mestring. Mange vernepleiere kjenner nok denne beskrivelsen igjen som gap-modellen.
Alt i alt dreier universell utforming om tilgjengelighet som en menneskerettighet. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Deltakelse er fundamentalt i et demokrati. I et demokrati er vi alle borgere. Alle borgere skal ha like muligheter for deltagelse, uavhengig av funksjonsevne.
Lids bok er på totalt 192 sider. Den er inndelt i ti kapitler. Over disse ti kapitlene gis både et teoretisk-, et juridisk- og et metodisk utgangspunkt for universell utforming. I boken beskrives også praksis fra enkelte fagområder.
Vernepleiere bør ha kunnskaper om universell utforming. Etter å ha lest boken ser jeg på den som en viktig kilde til kunnskap om universell utforming. Dersom noen spør meg om jeg vil anbefale boken, er svaret mitt ja. Jeg vil imidlertid supplere min anbefaling med følgende pirk:
Lid skriver i sitt forord at det er viktig å trekke faggruppene som arbeider innen rehabilitering og habilitering sterkere inn i fagfeltet. I innledningen skriver Lid at målgruppene for boken er studenter ved arkitekt- og ingeniørfag og ved ergoterapi og fysioterapi. Det gjør meg litt urolig at Lid ikke nevner vernepleierprofesjonen som en av målgruppene for boken. I og med at vernepleiere står med «begge bena godt plantet i habiliterings- og rehabiliteringsbeddet», og at «våre» brukergrupper er, eller vil bli, storkonsumenter av velfredsteknologi, så burde vernepleiere og vernepleierstudenter være en selvsagte målgruppe for boken. Når jeg har lest lengere ut i boken blir jeg imidlertid litt beroliget. Lid har ikke glemt oss. Dog burde Lid ha vært tydeligere på vernepleierprofesjonen som en målgruppe for boken.
Avslutningsvis vil jeg presisere at begrepet bokanmeldelse i hovedsak er forbeholdt nyere bøker. Lids bok ble første gang utgitt i 2013. Jeg velger allikevel å skrive om Lids bok som en bokanmeldelse. Årsaken er at bokens innhold blir aktualisert av NOU 2016:17.
Fotograf: Sonja Balci
