Ungdommers møte med MST: En småskalastudie

Multisystemisk terapi

Vernepleier Andre Søreide

Multisystemisk terapi, eller MST, er et evidensbasert behandlingstilbud til familier med hjemmeboende ungdom fra 12 til 18 år med alvorlige atferdsvansker. Sentrale kjennetegn for MST er at behandler, eller MST terapeut, er tilgjengelig for ungdommen og dennes familie hele døgnet, og at behandlingen skjer på ungdommens arena, som i hjemmet, på skolen og i nærmiljøet.

Nyutdannet vernepleier André Søreide har nylig utført en småskalastudie om fire ungdommers møte med MST. Resultatene viste at ungdommene hadde lite kjennskap til MST forut for behandlingen og at den informasjonen som ble gitt forut for behandlingen var mangelfull. Flertallet av ungdommene opplevde MST som positivt. Dog ble det også rapportert at noen av ungdommene opplevde MST nærmest traumatisk.

– Kan du kort forklare hva er MST er?

MST er et frivillig hjemmebasert behandlingstilbud innenfor barnevernet til familier som har ungdom i alderen 12-18 år med alvorlige atferdsproblemer.

– Hva ligger i begrepet multisystemisk?

Når man snakker om denne benevnelsen så sikter man til at det arbeides med et økologisk eller multisystemisk fokus på ungdom og familie, hvor iblant ungdommen selv, foreldrene og miljøet rundt, så vel som skole, venner og nabolag.

– Hvordan utføres MST?

MST er et manualbasert tiltak med god implementeringsstrategi og kvalitetssikringsrutiner. Terapeutene gis grundig opplæring og får ukentlig veiledning fra klinisk veileder. Dette sikrer at utøverne vet hvordan tiltaket skal gjennomføres. Samtidig foretas det rutinemessig monitorering av etterlevelse av metoden for å kvalitetssikre tiltaket.

En viktig del av den multisystemiske behandlingen er den analytiske prosessen. Denne involverer nøkkeldeltakerne, som i hovedsak består av foreldre og ungdommen. De første trinnene er å kartlegge hva ønsket behandlingsresultat er og sette opp overordnede mål for behandlingen. De neste trinnene er en multisystemisk analyse av atferden, hvor det så utvikles delmål og intervensjoner. Deretter følges disse intervensjonene og evalueres før prosessen eventuelt gjentas.

– Hvordan foregår en slik monitorering?

Ukentlig setter terapeutene og veileder seg sammen. Da gjennomgås de ulike sakene til hver terapeut. MST stiller høye krav til dokumentering og innsending regelmessig av mål, analyser og kartlegging. Dette får terapeutene tilbakemelding på på disse møtene. Etter gjennomgang med veileder i MST teamet gjennomgås sakene med en konsulent fra Atferdssenteret. Dettefor å kvalitetssikre arbeidet og sørge for at det er i tråd med manualen.

– Hva sier forskingen om effekt av MST?

MST er et kortvarig hjelpetiltak med langvarige effekter. Forskning indikerer at MST fører til reduserte internaliserte og eksternaliserte symptomer hos ungdommer, færre konflikter og redusert fiendtlighet samt økt støtte, samhold og tilpasning i familien. I tillegg fører MST til en reduksjon i plassering utenfor hjemmet og antall arrestasjoner. MST er et kortvarig hjelpetiltak med langvarige effekter.

– Hva menes med internaliserte og eksternaliserte symptomer?

Det legges et skille mellom eksternalisert og internalisert problematferd. Utagering er et eksempel et eksternalisert symptom. Det å være svært tilbaketrukket, eller innagerende om du vil, er et eksempel på internaliserte symptomer. Ogden omtaler omfanget av begge som like store, selv om den internaliserte problematferden får desto mindre fokus enn den eksternaliserte. Utagerende ungdommer blir jo lagt mer merke til.

– Kan du fortelle litt om din studie – hva du gjorde, hvorfor og med hvem?

Jeg fant ut at det tidligere hadde blitt gjennomført studier av foreldres oppfatning av MST. Dette var to masteroppgaver.  Jeg forsøkte å finne tilsvarende forskning om ungdommenes oppfatning av MST. Her fant jeg rett og slett ingen studier. En slik studie ville være av interesse både for familier og for MST-team.

Tidligere var det nok at foreldre samtykket til implementeringen av MST, men i nyere tid har fokuset på medbestemmelse blant ungdommen økt kraftig. For at MST nå skal implementeres må ungdommen samtykke til hjelpetiltaket. Likevel er det ikke alle som fullt er klar over hva de samtykker til. Enkelte familier kan være i en så sårbar og desperat situasjon at de nesten bønnfaller ungdommen til å samtykke. Det å være i et slikt hjelpetiltak kan for noen være en så stor påkjenning. Vi, altså terapeutene, er kanskje ikke helt er i stand til å forestille oss hva ungdommene går igjennom.

Jeg utarbeidet en semistrukturert intervjuguide. Det kvalitative forskningsintervjuet er godt egnet for å innhente beskrivelser av det jeg var ute etter å finne mer ut av. Intervjuguiden bestod av noen emner som skulle dekkes, men ble ikke fulgt slavisk. Den fungerte mer som en veileder for meg under samtalene jeg hadde med ungdommene.

Det var fire deltakere i studien, to av hvert kjønn. Disse hadde enten vært i multisystemisk behandling eller var i avsluttende fase av behandlingen.

– Hva fant du?

Det er litt vanskelig å si noe om generaliteten til svarene jeg fikk fra deltakerne. Det var få deltakere og de fikk alle oppfølging fra det samme MST-teamet. Det er et åpenbart behov for flere studier på området. Samtidig var alle deltakerne i avsluttende fase eller allerede avsluttet behandlingen, noe som kan påvirke data i det vi kaller «recall bias».

Ser man bort fra validitetstruslene så viser resultatene de fleste sitter igjen med positive erfaringer med MST, i alle fall totalt sett. I oppstarten av MST-forløpet opplevde deltakerne at det var vanskelig å omstille seg at noen utenifra skulle komme inn og veilede. Det kom også frem at de fleste av deltakerne ikke helt var klar over hva MST innebar. Dette kan være problematisk av flere årsaker. Blant annet er det lovpålagt at det gis informasjon før behandling settes i gang. Tilstrekkelig informasjon er også en forutsetning for et gyldig samtykke til behandlingen.

MST egner seg nok godt for mange, men ikke alle. Det er ikke et universaltiltak. Enkelte studier indikerer at foreldre verdsetter samarbeidet med MST og at de følte de hadde medbestemmelse i behandlingsforløpet. Dette er ikke nødvendigvis representativt for hvordan ungdommen i min studie erfarte. En av deltakerne hadde en helt annen oppfatning av MST enn resten av deltakerne. Tvert imot viser en av ungdommene svært sterke og negative følelser ovenfor MST etter årene som er gått. Denne deltakeren beskrev opplegget som traumatiserende. Deltakeren ble satt ute av stand til å ta egne valg. Deltakeren uttrykket også at det var noe denne var først hadde uenig i, så følte denne deltakeren at denne ikke ble sett på som en gjensidig i behandlingen, men mer som bare et barn.

– Du skriver i artikkelen din at en av ungdommene opplevde at MST virke traumatiserende og at denne ungdommen følte seg innesperret. Kan du si litt mer om dette?

Ja, som nettopp sagt fortalte en av deltakerne at behandlingen var traumatisk for denne. Deltakeren beskrev egentlig hele opplegget som å ha piggtråd rundt seg til enhver tid. En annen av deltakerne opplevde å ikke ha innvirkning i behandlingsprosessen. Dette bryter grunnleggende prinsipper i multisystemisk behandling.

Denne studien er André Søreides bacheloroppgave. Oppgaven finner du her på Vernepleier.no.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*