Gratulerer Molde!

Vernepleierutdanningen ved Høgskolen Molde fyller 20 år

Høgskolen Molde fyller 20

Vernepleierutdanningen ved Høgskolen Molde fyller 20 år i år. I den forbindelse holdes det jubileumskonferanse med påfølgende fest fredag 4.november.

Konferanseprogrammet er spennende og allsidig. At vernepleierkompetansen er noe samfunnet etterspør kommer tydelig frem. Vernepleiere fra en rekke fagfelt vil si noe om sine bidrag i de enkelte fagfeltene. BUP, barnevernet, PPT, tjenester for utviklingshemmede, fylkesmannen, skole og rusomsorg er tjenester og etater som er representert. I tillegg blir det innlegg om vernepleieren som leder, vernepleieren som veileder og rådgiver i forhold til arbeid, presentasjon av boka Vernepleierens kjerneroller og, sist men ikke minst, om framtidsvisjoner.

May Østby er vernepleier og førstelektor ved Vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde. Her har hun jobbet fra 1996 – 2014, i dag i en bistilling som førstelektor II. Tidligere jobbet hun ved Høgskolen i Sør-Trøndelag sin filial i Kristiansund mellom 1993 og 1996. Hege Bakken er sosiolog og har jobbet ved utdanningen siden 1998.

Kan du fortelle litt om hvordan det begynte i 1996?

Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde en filial i Kristiansund, der to kull gikk på deltid. Det ble så bestemt å flytte utdanningen over til Molde, fortsatt som filial av Sør-Trøndelag. Det er vel riktig å si det slik at dersom ikke Nordmøre Næringsråd hadde fått utdanningen til Kristiansund i 1992, så hadde det kanskje ikke vært Vernepleierutdanning i Møre og Romsdal. Høgskolen i Volda hadde vært forespurt noen år tidligere, men hadde ikke kapasitet til å sette i gang med vernepleierutdanning på det tidspunktet.

I flere år ble utdanningen i Molde drevet som en filial av Sør-Trøndelag, inntil Høgskolen i Molde endelig fikk stå for den fra år 2002. Det var også startskuddet for å lage våre egne fagplaner. Høgskolen i Molde har gjennom alle revisjoner av fagplanen, både store og små, holdt fast ved at personer med utviklingshemming er en viktig målgruppe for vernepleiere, og vi har hele vegen hatt obligatorisk praksis hjemme hos personer med utviklingshemming.

Hvilke erfaringer har dere gjort dere underveis? Har det vært en enkel sak å utdanne vernepleiere i Molde, eller har det vært situasjoner som har gjort at dere har måtte endre kurs?

I begynnelsen hadde vi en hjemme-hos praksis, hvor tanken var at studentene skulle ha praksis hjemme hos personer med funksjonshemming evt. familier som hadde barn med funksjonshemminger boende hjemme. De skulle i denne sammenheng ha fokus på livsverden, hvordan det var å leve med en funksjonshemming. Det ble i midlertidig vanskelig å rekruttere hjem, folk syntes det ble litt strevsomt å ha studenter i sitt private hjem.

Praksis er vel generelt det området som har vært mest utfordrende, også av geografiske årsaker. Det har også vært problematisk å ha tilstrekkelig vernepleierkompetanse i staben, noe som har ført til at de få vernepleierne som har vært ansatt til enhver tid, har opplevd det noe strevsomt. Dette må ikke oppfattes som å stå i motsetning til tverrprofesjonalitet, da dette er noe som alltid har vært holdt høyt ved ansettelser ved Vernepleierutdanninga i Molde, men det trengs et visst antall personer for å kunne ivareta de vernepleierspesifikke tema. Antall ansatte har i seg selv vært en utfordring, noe som bedret seg med opprettelse av deltidsutdanningen, da det ble flere å «trekke på».

Hvordan har rekruteringen til studiet vært?

Søknaden til studiet var ganske lav de første årene, men vi har sett en stadig stigning i antall søkere, og de siste årene har rekrutteringen vært svært god. Opprettelsen av deltidsutdanningen i 2008 medførte at en ny gruppe ble søkere, blant annet så vi da en større geografisk spredning av studenter. Det må også sies at mange av disse studentene har ventet lenge på å få en mulighet til å ta utdanninga, så dette er svært motiverte studenter, noe som selvsagt påvirker oss som lærere. Det er inspirerende! Fra 2016 er deltidsutdanningen et fast tilbud ved høgskolen. Rekrutteringen til deltidsstudiet har hele veien vært svært god, og i år var det lang venteliste, og mange skuffede som ikke kom inn.

Hvordan har samarbeidet med kommunene vært?

Kommunene har generelt sett vært svært positive til utdanninga, og stilt opp med det de kan av praksisplasser. Vi forsøker å bidra tilbake med fagdager og kurs som de inviteres til. Kommuneøkonomiene er svært anstrengte, og for mange er det å få delta på en fagdag på høgskolen deres eneste mulighet til å delta på kurs. Vi har også hatt et godt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune om rekruttering til deltidsstudiet, de har vært svært opptatt av å få flere med kompetanse ute i kommunene, også med tanke på Kap 9A.

Hvor mange vernepleiere har dere uteksaminert?

Fra oppstarten i 1996 og til sist vår har 528 vernepleiere fra Høgskolen i Molde gitt hardt tiltrengt kompetanse i kommunene, de aller fleste i Møre og Romsdal. Dette sier også noe om viktigheten av å ha utdanninger lokalt, studenter rekrutteres lokalt og kompetansen kommer tilbake lokalt. Dette er et godt resultat, særlig med tanke på hvor små kullene er; fra 25 i starten og ca 45 nå. Utdanninga har gode tall for gjennomføring og svært gode evalueringer fra studentene. I tillegg til en dyktig og engasjert stab, så kan nok noe også handle om nærheten mellom studenter og lærere, som er lettere med små kull.

Er det noe annet dere vil fortelle om utdanninga i Molde?

Vernepleierutdanninga har helt siden starten hatt en svært aktiv og endringskompetent stab, og for oss som har vært så lenge ved utdanninga er det artig å se tilbake på alle de prosjekt som har vært gjennomført, både når det gjelder pedagogikk og forskning. Vi kan nevne filmprosjektet «Jakten på vernepleieren», «Ambisjonsgruppe-prosjektet» og «Samarbeidslæring», på det pedagogiske området. Ansatte har også forsket på en bredde av tema, og det formelle kompetansenivået er hevet betraktelig fra oppstarten.

Når vi nå først har fått ordet, må vi også få fortelle om at vi har inntatt et aktivt brukerperspektiv både i utdanning og forskning. Vi har en timelærer med utviklingshemming som over flere år har bidratt i undervisningen, og vi har flere forskningsprosjekt hvor personer med utviklingshemming er medforskere. Vi ser ofte at personer med utviklingshemming i faglig sammenheng bidrar med underholdning, men ikke med andre innlegg. Vi er opptatt av og mener det er viktig at de også skal har mulighet til å bidra i undervisning og forskning.

Utdanninga har også vært drivende inn mot å få opprettet en videreutdanning (del av master) i «Miljøarbeid og tverrprofesjonalitet». Selv om dette ikke er en utdanning bare for vernepleiere, så har mange av de som har blitt utdannet her, ventet på en utdanning av relevans for deres arbeidssituasjon. Her er tema som utfordrende atferd, multifunksjonshemming og en videreføring av atferdsanalyse viktige.

For den som er nysgjerrig på alt som skjer ved utdanninga, så er det bare å følge med på Facebooksiden; Vernepleierutdanningen Høgskolen i Molde.

Vernepleierportalen gratulerer jubilanten!

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*