To bøker om helsefremming

Helsefremming

Gørill Haugan og Toril Rannestad er redaktører av to bøker om helsefremming. Boken Helsefremming i kommunehelsetjenesten utkom i 2014. Boken Helsefremming i spesialisthelsetjenesten utkom i år. Begge bøkene er utgitt på Cappelen Damm Akademisk.

Viktige utgangspunkt i boken Helsefremming i kommunehelsetjenesten er Samhandlingsreformen og stortingsmeldingene Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg. Trenden er at kommunene får et stadig større ansvar for innbyggernes helse. Dette ansvaret omhandler både behandling, helsefremming og forebygging.

Utgangspunktet for boken Helsefremming i spesialisthelsetjenesten er det lovfestede kravet om at spesialisthelsetjenesten også skal ha et fokus på helsefremming og forebygging, i tillegg til behandling og rehabilitering.

Hva menes egentlig med helsefremming?

Sykdom og helse er komplekse tilstander. Det er ikke slik at sykdom og helse har et dikotomt forhold – altså at sykdom og helse er motsatser eller motpoler til hverandre. Forsking har vist at svært mange mennesker har tilstander som kan karakteriseres som sykdom. Forskning har også vist at enda flere mennesker oppgir at de har god helse. For å si det med tall: I en studie oppga 80 prosent at de hadde god helse, 70 prosent oppga at det hadde helseplager og 40 prosent hadde en diagnostisert sykdom. God helse er derfor mer enn fravær av sykdom.

Det er selvfølgelig en sammenheng mellom sykdom og helse, men god helse rommer mye mer enn fravær av sykdom. Det er mulig å være syk og samtidig ha god helse. Dette betyr at helsetjenesten må «ha to tanker i hodet samtidig (og ulike strategier for handling): å fjerne sykdom og å fremme helse». Sentralt i helsebegrepet er menneskers «følelse av velvære og evne til å fungere».

Helsefremming dreier seg om å styrke forhold, eller ressurser, som medfører god helse. Disse forholdene blir beskrevet som empowerment, livskvalitet, «sense of coherence», sosial støtte, self-transcendence, mestring, helsefremmende interaksjon, resilience, håp og mening.

Alle disse forholdene er sentrale for vernepleiere og de helse- og omsorgstjenestene verneplierere jobber innen. I tillegg vil de som er opptatt av Acceptance and Committment Therapy, eller ACT, se en klar sammenheng ACT og helsefremming.

Det er litt synd at disse bøkene er rettet mot sykepleiere. Det er i alle fall det de skriver. En del av det som skrives er nok mer relevant for sykepleiere enn for en del andre helseprofesjoner, men totalt sett vil jeg hevde at bøkene er relevante for alle helse- og omsorgsarbeidere.

Jeg antar at vernepleiere som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan ha stor glede av boken Helsefremming i kommunehelsetjenesten. Her er en oversikt over kapitlene i denne boken:

  • Helsefremming i kommunehelsetjenesten
  • Salutogenese – et viktig steg for å forstå helse
  • Opplevelse av sammenheng
  • Livskvalitet
  • Self-trancendence – en ressurs for velvære
  • Sosial støtte – et salutogent begrep og forskningsfelt
  • Mestring
  • Helsefremming blant mentalt klare langtidspasienter i sykehjem
  • Å arbeide helsefremmende i møte med personer med demens
  • Helsefremmende tilnærminger til urinkontinens
  • En salutogen tilnærming til personer som lider av depresjon
  • Helsefremming hos overlevere etter brystkreft og underlivskreft
  • En helsefremmende barselomsorg
  • Helsefremming blant pårørende med omsorgsbelastning
  • Selvhjelp og selvhjelpsgrupper
  • Helsefremmende interaksjon
  • Positive arbeidslivserfaringer i kommunehelsetjenesten
  • Fagutvikling og praksisutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Velferdsteknologi som ressurs, mulighet og strategi i helse- og omsorgstjenesten i kommunene

Her er en oversikt over kapitlene i boken Helsefremming i spesialisthelsetjenesten:

  • Helsefremming i spesialisthelsetjenesten
  • Helsefremmende helsearbeid – patogenese og salutogenese
  • Håp
  • Mening – teori og forskning
  • Resiliens
  • Empowerment som helsefremmende strategi i sykehuset
  • En helsefremmende fødselsomsorg
  • Å vente på å få en diagnose på sykehus
  • Helsefremming hos barn og ungdom som overlever kreft
  • Helsefremmende sykepleie i møte med kreftsyke og deres utfordringer i sykehus
  • Helsefremming blant hjertesyke i sykehus
  • Fast-track behandlingslinjer er helsefremmende for pasienter som skal opereres for slitasje i kne- og hofteledd
  • Eldre innlagt i somatisk sykehus
  • Helsefremming for personer med psykisk lidelse innlagt i sykehus
  • Helsefremmende sykehus og helsetjenester – illustrert ved tre eksempler
  • Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
  • Opplæring og undervisning av pasienter i sykehus
  • Helsefremmende etiske dimensjoner

Helsefremming i kommunehelsetjenesten er på 301 sider, mens Helsefremming i spesialisthelsetjenesten er på 327 sider.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*