«Hør på oss om hva vi vil»

Innlegget er skrevet av May Østby

Ole Magnus Oterhals

Ole Magnus Oterhals har undervist Vernepleierstudenter ved Høgskolen i Molde i flere år. Oterhals har en svært viktig erfaringsbasert kompetanse knyttet til tjenestene til personer med utviklingshemming. Det er viktig å høre på de med erfaring når man skal legge til rette for god hjelp, som passer den enkelte.

Oterhals, kan du si litt om hva som er vanskelig for personer med utviklingshemming når de skal få hjelp hjemme?

Hva som er vanskelig? At personalet kommer busende inn og er stressa og sånn – at vi ikke blir snakket til når de kommer. Og så er det litt med humøret på de som kommer. Det kan også være vanskelig å se nye fjes som kommer og hvordan man skal takle det. Og så må personalet respektere at det er et privat hjem – det handler om å respektere den som bor der og ikke gjøre akkurat hva man vil. Personalet må spørre om hva som er greit.

Hva mener du vernepleiere bør gjøre bedre for å sikre at brukere blir hørt på?

Må ta veldig god tid da, når man først er inne, og snakke om ting som gjør at det blir enklere å samarbeide. Og at man ikke skal bli overstyrt på en måte. Det er viktig å la brukerne få tid til å komme med innspill og la dem få snakke om hva man skal gjøre og sånn. Om hva som er oppgaver og hva som er nødvendig og ikke nødvendig å gjøre. For eksempel snakke om dagligdagse ting. Poenget er at brukerne skal bli hørt og da må en høre på og høre etter. Dette gjelder begge veier. Men poenget er at de som gir hjelp skal slappe litt mer av og høre på oss.

Er det forskjeller mellom vernepleiere og andre som gir hjelp når det gjelder å høre på hva bruker mener? Hva er likt og hva er forskjellig?

Da tenker jeg at det er forskjell på vernepleier og sykepleier, om brukerne bruker medisiner. Skal det være sykepleier eller skal vernepleier søke om hjelp fra sykepleier.

Og så tenker jeg på at det også må være vernepleiere og ikke de som studerer noe helt annet som kommer inn da. For hvis det blir noen som studerer helt andre studier, så da har de ikke akkurat like mye erfaring som vernepleiere. Da kan det fort bli til at de ligger og slapper av og så må man lage middagen selv. Og så blir det svidd da. Man bør helst ha vernepleiere. De hører mer på det brukerne mener. Det gjør kanskje hjelpepleiere også. Det har litt med hva man studerer.

Ser du andre problemer i tjenestene til personer med utviklingshemming som vernepleiere bør ta tak i?

Det er bare at når jeg snakker om fritid så tenker jeg på støttekontakt. De har bedre tid enn vernepleierne. Det er helst å hjelpe til med dagligdagse ting vernepleiere gjør da. De som ikke har støttekontakt har behov for vernepleiere for å komme seg ut.

Nå har du muligheten til å fortelle til mange vernepleiere og vernepleierstudenter i Norge hva du synes er viktig å tenke på. Så hva synes du er det viktigste å fortelle når det gjelder det å gi hjelp til folk?

Det er at man skal være imøtekommende og hilse når man kommer inn døra, være høflig og smile. Og være veldig mye positiv til de man kommer til. Og være veldig forsiktig med hva de sier til de som bor der, til oss. Vær positiv og smile og lytte til oss. Hør på oss om hva vi vil, hvordan vi vil jobbe.

Er det noe annet du har lyst til å si om det intervjuet handler om?

Det er veldig artig å undervise, fordi jeg bidrar til å verve nye folk i arbeidslivet, nye vernepleiere inn i basene, i helse- og omsorg. At de blir inspirert av meg.

Det er veldig viktig for meg å bli tatt godt vare på og å bli tatt på alvor. Og bli behandlet som at vi er voksne.

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*