Ålesund kommune har i samarbeid med teknologiselskapet Abilia og beboere i Hatlasvingen utviklet velferdsteknologi. Prosjektet, som har gått under navnet Jeg kan!-prosjektet, fikk Ålesund kommunes Innovasjonspris 2016 og Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin Omsorgspris 2016.
Vernepleier Anne Jensen jobber som teamleder i Hatlasvingen. Sosionom Cecilie Campbell er prosjektleder for Jeg kan!-prosjektet.
– Kan dere fortelle litt om bakgrunnen for prosjektet – veien fra idé til realisering av prosjektet?
Bakgrunnen for prosjektet var erfaringen med at mange mennesker med utviklingshemning opplever at de ikke forstår eller blir forstått. De aller fleste utviklingshemmede som har behov for tjenester fra kommunen har et livslangt behov for slike tjenester. En forutsigbar struktur og god kommunikasjon er grunnleggende i gode og livslange tjenester. I denne sammenheng kan velferdsteknologi være til stor hjelp.
Selve teknologiutviklingen tok utgangspunkt i et samarbeid mellom teknologiselskapet Abilia og beboere og ansatte i Hatlasvingen. Det vil si at beboere og ansatte i Hatlasvingen ga tilbakemelding til Abilia på bruken av velferdsteknologi om hva som fungerte og hva som burde forbedres.
Samarbeidet resulterte i Memoplanner 3 – en digital kalender som egner seg for personer som trenger påminnelser til ulike gjøremål. Memoplanner 3 er svært brukervennlig og den har en stor skjerm, samtidig som den er grei å ta med seg ut av leiligheten. Den er med andre ord ikke for stor og den er ikke for liten.
Memoplanner 3 kan tilpasses den enkelte brukers behov ved hjelp av symboler, bilder, talestøtte og visualisering av tid. Det er også mulig å kommunisere via Skype. Innholdet synkroniseres automatisk med andre valgte enheter. Dette kan være svært praktisk. For eksempel dersom man legger inn at beboeren har fri fra jobben på torsdag, så vil dette synkronisere med alle enhetene. På denne måten er man mer sikker på at informasjon blir gitt den som har behov for informasjonen.
Underveis i prosjektet observerte vi en rekke gevinster for beboerne, som økt selvbestemmelse, mindre uro, lettere for å ta valg og en langt bedre forutsigbarhet.
– Prosjektet vant to priser – Innovasjonsprisen fra Ålesund kommune og Omsorgsprisen fra Fylkesmannen. Hva var begrunnelsen for disse prisene?
Begrunnelsen Fylkesmannen ga var at prosjektet hadde satt fokus på brukermedvirkning. Ikke bare på individnivå, men også på systemnivå. Fylkesmannen kalte utviklingen for brukerdrevet tjenesteinnovasjon. Videre fremhevet Fylkesmannen at prosjektet hadde hatt et bredt samarbeid mellom ulike tjenester i kommunen, næringsliv, organisasjoner og høyere utdanning. Et slikt samarbeid er viktig for gode løsninger.
Ålesund kommune begrunnet sin Innovasjonspris med at utviklingen av teknologien er gjort sammen med beboerne og at prosjektet har gått foran og bidratt til nyskaping.
– Mange av de pasient- og brukergruppene vernepleiere jobber med vil etter hvert som teknologien utvikles være storkonsumenter av velferdsteknologi. Kan dere gi noen tips til vernepleiere som ønsker å implementere slik teknologi – alt fra det å se og analysere et behov, valg av teknologi, til implementering og kompetansebehov?
Det er viktig at den teknologien man går for tar utgangspunkt i brukerens faktiske behov. Når det kommer til velferdsteknologi er det ikke slik at «one size fits all». I vårt prosjekt var prosessen med å utvikle teknologi sirkulær. Det vil si at vi lette sammen med den som hadde behovet for teknologien, altså beboeren, etter de teknologiske løsningene vi trodde kunne være riktig. Dersom det viste seg at det vi hadde kommet frem til ikke matchet godt nok de behovene beboeren hadde, så gjentok vi prosessen. Dette gjorde vi helt til vi hadde funnet noe som fungerte slik vi og brukerne ønsket.
Videre er det viktig man også er villig til å endre måten man gir tjenestene på dersom man bestemmer seg for å ta velferdsteknologi i bruk. Ofte er økt selvstendighet et viktig mål. Da må vi tørre å gi mer selvstendighet etter hvert som beboeren lærer seg denne teknologien. Man må gi slipp på gamle vaner. Dette høres nokså enkelt ut, men kan i praksis være nokså krevende.
Videre er det viktig å kartlegge de ansattes kompetanse i virksomheten, ikke bare den miljøterapeutisk kompetansen, men også teknologiske kompetansen. Fagpersoner med miljøterapeutisk kompetanse og fagpersoner med teknologisk kompetanse spille på lag. I tillegg er vilje til endring en forutsetning for å lykkes. De som går foran må støttes og heies på.
– Ålesund kommunes Innovasjonspris var på 10.000 kroner og Fylkesmannens omsorgspris var på 15.000 kroner. Hva skal disse pengene brukes til?
Pengene skal brukes i fellesskap til noe hyggelig. Kanskje noe av pengene vil bli brukt til ny velferdsteknologi?
Vernepleierportalen ønsker ansatte og beboere i Hatlasvingen lykke til videre!
Her kan du lese mer om Ålesund kommunes Innovasjonspris for 2016
[su_box title=»Vernepleier.no» style=»soft» box_color=»#008f00″]Vernepleier.no ønsker å være en formilder av de gode eksemplene. Har du eller noen du kjenner lyst til å fortelle om et resultat av et tiltak, så ønsker Vernepleier.no å formidle dette. Tiltak kan forstås vidt – det kan være alt fra ulike miljøterapeutiske tiltak, bruk av velferdsteknologi, personalopplæring eller annet systematisk endringsarbeid. Send gjerne e-post til redaksjonen@vernepleier.no[/su_box]
