Deltidsutdanningen i vernepleie med Høgskolen i Sørøst-Norge er nå i sluttfasen av et fireårig prosjekt finansiert med midler fra Norgesuniversitetet.
Deltidsutdanningen i vernepleie med Høgskolen i Sørøst-Norge er nå i sluttfasen av et fireårig prosjekt finansiert med midler fra Norgesuniversitetet. Prosjektet har blitt gitt tittelen Entreprenørskap i vernepleierutdanningen og har blitt ledet av førsteamanuensis Hans A. Hauge.
Prosjektets hovedmål har vært «å utvikle, gjennomføre og dokumentere en helhetlig tilnærming til innovasjon og entreprenørskap i bachelor vernepleie, på måter som gir stor overføringsverdi også til andre profesjonsutdanninger i helse- og omsorgsfeltet» (Norgesuniversitetet, n.d.).
– Hauge, kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette prosjektet?
Vi har lenge vært opptatt av hvordan vernepleierutdanningen best mulig kan tilpasses både studentenes og tjenestenes behov. Eksempelvis har vi samarbeidet med kommuner og studenter om realkompetansevurdering, praksisstudier på egen arbeidsplass, og fleksibilitet i gjennomføring av utdanningen. Vi er opptatt av at innovasjon og entreprenørskap er relevant både i utdanning og i tjenestene. Derfor må også høgskolen endre sin utdanningspraksis. Slik endring tror vi best kan skje gradvis, og i samarbeid mellom høgskolen, studentene og tjenestene. Prosjektet har vært viktig i et stort utviklingsarbeid som går over tid.
– Hvordan skal begrepet entreprenørskap i sammenheng med vernepleierutdanning?
Entreprenørskap er et begrep som ofte assosieres med forretningsutvikling. I utdanning er begrepet også gitt flere betydninger. Dels handler det om å utvikle personlige egenskaper og holdninger som fremmer initiativ, kreativitet, nytenkning og samarbeidsevne. Dels handler det om arbeidsmåter for å lære fag. Eksempelvis har studentene jobbet med å løse oppdrag fra kommuner og andre i Innovasjonscamper, og de har utviklet egne idéer til å løse sosiale problemer gjennom Studentbedrift. Vi har samarbeidet mye med Ungt Entreprenørskap Telemark, og studentene har gitt svært positive tilbakemeldinger både på Innovasjonscamp og Studentbedrift. Litt enkelt sagt handler entreprenørskap i vernepleierutdanningen om å forberede studentene på å gjøre det beste ut av uforutsette muligheter og utfordringer, og slike kan de forvente mange av gjennom karrieren.
– Helt konkret, hva har dere gjort av entreprenørskap i dette prosjektet?
I tillegg til undervisning om entreprenørskap og bruk av entreprenørskapstilnærming som arbeidsmåte for å lære fag, så har vi vært særlig opptatt av å se på nye måter å organisere utdanningen på. Poenget her er entreprenørskap i forhold til utdanningen som sådan. Deltidsstudenter har hatt praksisstudier på egen arbeidsplass, undervisningen er gjort mer fleksibel gjennom bruk av e-læring, vi har lagd systemer for realkompetansevurdering av fritak, tjenestene samarbeider om hvordan praksisstudiene kan bli mer relevante både for studentene og for tjenestene, og studentene knytter kritisk refleksjon til egne praksiserfaringer tydeligere enn før. Det er snakk om mange små endringer, for eksempel har vi også fått hjelp fra høgskolen sentralt til hvordan digitale verktøy kan brukes for å tilrettelegge for mer studentaktivitet. Mange bekker små blir som regel til en stor å.
– Hvilke erfaringer har dere gjort underveis?
Vi var veldig tydelige innledningsvis på at vi skulle gripe de anledningene som bød seg underveis. Alt kan ikke detaljplanlegges for fire år, i hvert fall ikke i et prosjekt som skal utvikle entreprenørskap. Underveis fikk vi mer støtte fra høgskolens e-læringsprosjekt og fra Ungt Entreprenørskap Telemark enn vi forutså. Dessuten innledet høgskolen et samarbeid med Roskilde universitet i Danmark som bidro til kompetanseheving særlig i innovasjonspedagogikk og sosialt entreprenørskap. Slike og lignende erfaringer viste oss at det er lurt å være åpen for det som skjer underveis i et prosjektløp. Men vi erfarte også at e-læring ikke er så vanskelig som vi trodde. Vi så nok for oss at teknologien skulle være vanskelig å lære, og at den måtte brukes til å lage undervisningsopplegg på helt nye måter. Det vi lærte var i stedet at den viktigste teknologien er enkel å bruke, og at studentene har stor nytte av slikt som er lett å lage. For eksempel at vi lager korte videoer om hvorfor et emne er organisert som det er, eller videoer hvor vi kort kommenterer pensum eller arbeidskrav eller utfordringer i praksisstudier. Mange satt også pris på at vi tok opptak av sentrale forelesninger, slik at de kunne se dem om igjen. Studenter som bor langt fra campus satt stor pris på muligheter til å følge forelesninger og delta i veiledning via nettet. Litt av mystikken rundt digitale verktøy er borte. Det vi står igjen med er at verktøyene enkelt kan brukes slik at informasjon til og kommunikasjon med studentene blir bedre. Dermed blir det også lettere å tilrettelegge for studentaktive arbeidsmåter, altså mindre formidling fra oss lærere og mer dialog og deltakelse fra studentene.
– Prosjektet har blant annet hatt som mål at det skal ha overføringsverdi for andre profesjonsutdanninger innen helse- og omsorg. Hvordan skal dere få dette til? Har dere fått noen henvendelser fra andre utdanningsinstitusjoner underveis i prosjektet?
Det er få som blir profet i eget hus. Vi skulle gjerne samarbeidet tettere med andre utdanninger, men i en travel arbeidshverdag er nok det lettere sagt enn gjort. Det betyr selvfølgelig ikke at andre utdanninger er uinteresserte i innovasjon og entreprenørskap, men at de jobber med dette på sine måter. Fordelen er at alle tilpasser til egne behov, mens ulempen er at vi ikke lærer så mye av hverandre som vi kunne. Dessuten kan det bli litt tilfeldig hva studentene får erfare. Men samarbeid om utdanning på institusjonsnivå og mellom institusjoner bestemmes av ledere og ikke av prosjektarbeidere. Slik sett handler overføringsverdien fra prosjektet mest om at erfaringene vi har gjort kan være til inspirasjon for andre.
– Prosjektperioden er nå snart over. Vil det bli gjort noen permanente endringer på vernepleierutdanningen i Telemark som følge av dette prosjektet?
Spennende og viktig spørsmål! Vi har erfart at entreprenørskap gir god mening både for studenter, tjenestene og ansatte på høgskolen, og vi har kompetanse og arbeidsmåter som det kan bygges videre på. En permanent endring er derfor at vi tenker og praktiserer annerledes i utdanningen. Samtidig er det vanskelig nå å være veldig konkret, fordi NOKUT akkurat har levert sin rapport etter tilsyn med vernepleierutdanningen. Vi skal i gang med en prosess hvor flere ting skal endres i fagplanen. Det ser ut til at mye fra prosjektet er relevant i dette endringsarbeidet, så vi går interessante tider i møte.
Referanse
Norgesuniversitetet (n.d). Entreprenørskap i vernepleierutdanning.
