I 2015 kom stortinget med primærhelsetjenestemeldingen (Stortingsmelding nr 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet). Målsettingen var å komme med forslag til løsninger til dagens og fremtidens utfordringer.
I 2015 kom stortinget med primærhelsetjenestemeldingen (Stortingsmelding nr 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet).
Målsettingen var å komme med forslag til løsninger til dagens og fremtidens utfordringer. Særlig skulle de løfte frem tiltak som legger til rette for flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, der målet er god kvalitet og kompetanse (Stortingsmelding 26 2014-2015)
Helse- og omsorgsdepartementet har nå behandlet høringen som fulgte opp primærhelsetjenestemeldingen der det blant annet foreslås lovfesting av noen profesjoner innenfor helse- og omsorgstjenesteloven. Dette gjaldt da krav om at alle kommunene fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster, og fra 2020 må alle kommunene ha ergoterapeut, psykolog og tannlege. Som kjent var det i høringsforslaget ikke foreslått å lovfeste sosionom og vernepleier, og det foreslås heller ikke i proposisjonen (Prop. 71L (2016-2017)).
Loven skal vedtas av Stortinget 8. juni (foreløpig dato) og behandles av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i løpet av mai (innstilling innen 30. mai).
Dette vil kunne påvirke alle kommunale tjenester som reguleres av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Veldig mange av FO sine medlemmer arbeider innenfor disse tjenestene. Tjenestene er mangfoldige og gjelder alle aldre, uavhengig av sykdom eller funksjonsnedsettelse og det strekker seg fra forebygging, tilrettelegging og behandling til å fremme trygghet og bedre levekår til kommunens innbyggere. Blant tjenestene som berøres er tjenester til personer med utviklingshemning /hjemmebaserte tjenester, tverrfaglig rus- og psykisk helsearbeid, miljørettet arbeid, boligsosialt arbeid mm.
Som regjeringen selv er opptatt av er ikke dette arbeidet godt nok ivaretatt i dag, det er for oppstykket og mangler helhet. Det er derfor helt uforståelig hvordan de gjennom lov kan foreslå endringer som vil kunne føre til en større begrensing på helhetskunnskap enn det vi finner i dag. De sier at satsningen er; økt kompetanse og bedre ledelse. Det de gjør er å svekke kompetansen og å redusere virkemidlene til ledere.
Departementet sier i proposisjonen at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er «grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester» og derfor bør det fremgå direkte av lov. Gjentatte steder blir det presisert at kommunene må ha bred tverrfaglig og flerfaglig tilnærming for å sikre kompleksiteten i kommunale tjenester. Kommunene yter tjenester til et svært bredt og mangfoldig utvalg av mennesker. Svaret departementet gir er å velge profesjoner (lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster fra 2018, samt ergoterapeut, psykolog og tannlege fra 2020) med svært mange fellestrekk. Dette er en sterk avgrensning av krav til kompetanse kommunene må ha
Sosionomer og vernepleiere er utelatt fra listen. Dette sikrer ikke et godt tverrfaglig tilbud til personer med utviklingshemning, rus eller psykiske lidelser.
Vernepleiere er fortsatt eneste profesjonsutdanning med mennesker med psykisk utviklingshemming som sentral målgruppe. Vernepleierne har generell fordypning om mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker. Vernepleierfaglig tilnærming er å jobbe strukturert med habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med bruker, målrettet miljøarbeid og helsefaglig kompetanse.
Arbeid med forebygging, tidlig innsats og styrking av habilitering og rehabiliteringsfeltet trekkes frem som satsningsområder som vil profilere på den foreslåtte lovfestingen av kompetanse. Legger vi da til grunn Meld.St. 29 Morgendagens omsorg, sin definisjon av hverdagsrehabilitering:
Som metode og faglig tilnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. I større grad enn i de tradisjonelle tjenestene er brukerne med på å beskrive og definere hva som er vesentlig for å kunne oppnå mestring i eget liv.
Dette er etablerte metoder og faglig tilnærming som er godt kjent for våre profesjoner. Hensikten er hjelp til selvhjelp og mestring av dagliglivets gjøremål. Dette er vernepleiere og sosionomers styrke og avgjørende kompetanse for å bygge tjenester der tidlig innsats, aktiv omsorg og mestring er sentralt.
Departementet legger vekt på at listen ikke er uttømmende. Likevel fastholder de hvilke profesjoner som defineres inn. De skaper dermed et A- og B-lag av ansatte – og ikke minst et A- og B-lag av profesjoner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
[su_box title=»PS!» style=»soft» box_color=»#008f00″]FO har jobbet med denne saken helt siden stortingsmeldingen kom. Det har vært avholdt møter med stortingspolitikerne og partier, levert høringer, vært på komiteemøter og jobber nå intenst også i siste fase før dette endelig vedtas i stortinget. FO skal levere nye innspill til komiteen før deres behandling og har startet en kampanje på Facebook «for lovfesting av vernepleiere og sosionomer» og vurderer ytterligere tiltak. FO oppfordrer våre medlemmer og andre interessenter til å aktivt engasjere seg i saken. [/su_box]
