Indianer reservatene i USA er kjent for stor fattigdom. Mange har store sosiale problemer. Det er ikke uvanlig at det bor familier på over 15 personer i små hus. Politistyrkene er ofte små, velferdstjenestene er dårlig utbygget og arbeidsledigheten er stor. Dette er grobunn for store sosiale problemer.
Indianer reservatene i USA er kjent for stor fattigdom. Mange har store sosiale problemer. Det er ikke uvanlig at det bor familier på over 15 personer i små hus. Politistyrkene er ofte små, velferdstjenestene er dårlig utbygget og arbeidsledigheten er stor. Dette er grobunn for store sosiale problemer. Gjenger har begynt å etablere seg i indianer reservatene. Voldsproblemene er økende. Det er et høyt misbruk av rusmidler. Et høyt alkoholkonsum medfører at barn med føtalt alkohol syndrom, eller fas, er overrepresentert i reservatene.
Vernepleier Marte Holen Stensli jobber som lærerassistent i en videregående skole i indianerreservatet Spirit Lake Indian Reservation. I hovedsak jobber hun med elever med funksjonsnedsettelser. Dette har hun gjort siden november 2002. Stensli ble utdannet vernepleier fra Oslo og Akershus Vernepleierhøgskole i 1992. I tillegg har hun første avdeling spesialpedagogikk.
– Kan du fortelle litt om din arbeidshverdag?
Skolen jeg jobber på er litt spesiell. Skolen tilbyr utdanning til barn og unge fra fire til 21 år. Jeg synes dette er en fin ordning. Man blir kjent med elevene i svært ung alder og kan følge dem store deler av barndommen og i ungdomsperioden. Skolen jeg jobber på er nokså spesiell – den ikke har vinduer. Bare en nyere del av skolen har vinduer.
Mesteparten av dagen jobber jeg med en ung mann med psykisk utviklingshemning. Oppgavene mine er nok de samme som vernepleiere og annet pedagogiskpersonell har hjemme i Norge. Jeg jobber hovedsak med å lære elevene selvstendighet og bruk av ikt til lesning av tekst og skriving av oppgaver.
Skoledagen begynner klokken 8 og første time starter 8:30. Jeg jobber i den videregående skolen. Der er skoletimene 50 minutter lange. Friminuttene er på fem minutter. På grunn av voldsfare må elevene gå igjennom en metalldetektor hver morgen for å kontrollere at ingen bringer med seg våpen inn i skolebygget. Dette må også barna i småskolen gjøre. I tillegg er det ikke lov med ryggsekk inne i skolebygget. Ryggsekkene må oppbevares i et eget skap i gangen.
Det er ikke større voldsproblematikk ved vår skole enn på andre skoler. Hovedårsaken til at elevene må gå igjennom metalldetektor er at bygningen som huser skolen er en føderal bygning. Da er dette lovpålagt.
De sosiale problemene er dominerende, ikke bare på skolen, men i reservatet generelt. Hvert eneste skoleår har jeg opplevd at elever har begått selvmord. Den yngste var bare litt over 13 år. Jeg har to barn, Mathea på 11 år og Liam på 5 år. Liam er en indianergutt på litt over fem år som mannen min og jeg har adoptert. Mathea har vært elev ved skolen jeg jobber på, men går nå på en annen skole. Liam er elev der nå, men om ikke så alt for lenge vil jeg også at mitt yngste barn skal bytte skole. Det er det tøffe miljøet som er årsaken til at jeg ikke vil at barna skal gå på denne skolen.
– Får du uttelling for din vernepleierkompetanse?
Jeg får ingen uttelling for vernepleierutdanningen min. Jeg jobber derfor som lærerassistent. Lønnen er derfor nokså lav – litt over 18 dollar i timen (rundt 150 kroner). Men sammenliknet med de andre lærerassistentene tjener jeg godt. Allikevel er lønningene på naboskolene høyere enn hos oss. Dette henger sammen med at vi hadde en finsansfullmektig som underslo penger fra skolens budsjett. Skolen får ikke kompensert dette tapet.
Utover min faste lønn betaler min arbeidsgiver helseforsikringen min samt litt til pensjonssparing. Jeg har ikke arbeidskontrakt. Dette har sine ulemper, men også sine fordeler. Jeg antar at det ikke er noen vernepleiere i Norge som er i jobb i det offentlige og som ikke har arbeidskontrakt.
Nå holder jeg på å utdanne meg til matematikklærer. Når jeg er ferdig med denne utdanningen håper jeg at jeg får meg fast stilling som matematikklærer ved en annen skole.
– Hvorfor valgte du å søke jobb i USA?
Mannen min er fra USA. Han hadde en 12 år gammel sønn da vi giftet oss. Det var derfor mest naturlig at vi bosatte oss i USA i stedet for i Norge.
– Du får ikke formell uttelling for vernepleierutdanningen din, men har du allikevel glede av den?
Vernepleierkompetansen har gitt meg mye, særlig den medisinske kompetansen. Den har også «hjulpet» meg til å se mangler ved tilbudet vi gir til små barn med språkproblemer. Det å se små barn med store språkutfordringer ikke få tidligintervensjon (tidlig og intensiv språkopplæring) er det verste. Det gjør meg så trist å se at disse barna lærer så lite på skolen disse ekstra viktige årene.
– Hvordan er jobbmulighetene for vernepleiere fra Norge i USA?
Det kommer litt an på. Hadde jeg pendlet til Minniapolis, som ligger syv timer unna der jeg bor, er nok jobbmulighetene for vernepleiere langt bedre. Her i Nord Dakota er de litt mer trauste når det gjelder hvilken utdanning de godkjenner. Her satser de på ansatte med lokal utdanning. Dersom man ønsker å søke jobb i USA kan det derfor være lurt å undersøke hvor man får uttelling for vernepleierutdanningen før man søker.
– Har presidentskiftet noen betydning for din arbeidssituasjon?
Det er vanskelig å si noe om dette nå etter så kort tid, men det har blitt snakket om mulige kutt i skolefritidsordningen. Dette på grunn av at skolefritidsordningen er finansiert av staten. Skolens budsjett kommer i hovedsak fra eiendomsskatten. Vi er derfor ikke så utsatt for de vedtak som gjøres i Kongressen.
Da jeg flyttet fra trygge Norge og begynte som lærerassistent i 2002 lurte jeg fælt på hva jeg hadde gjort. Nå er jeg veldig glad for at jeg tok denne sjansen. Alt løste seg da jeg tok med Døla hesten min Vollaug Silver på jobb. Indianere har et spesielt forhold til hester, så dette var nok døråpneren. I dag er det faktisk mange som omtaler meg som «hu fra Norge med hest»!
