En skole for læring

Byåsen videregående skole, avdeling STO

Wenche Hukkelås til venstre og Trine Wang til høyre
Vernepleierne Wenche Hukkelås til venstre og Trine Wang til høyre

Elever med utviklingshemming møtes ofte med lave forventninger og lavt læringstrykk i skolen, og vi vet at dette går utover elevens forutsetninger for å være klar for det livet som venter etter videregående skole. Dette er en problemstilling som også regjerningen anerkjenner, og viser til at dette gjelder for hele skoleløpet (NOU 2016:17 På lik linje). Det opplever vi når vi mottar elever fra ungdomsskolen, der vi ser at de ofte har mottatt mangelfull opplæring. Hvordan kan vi skape det optimale læringsmiljøet og finne løsninger som sikrer at elever med utviklingshemming får et utdanningsløp som gjør dem rustet for en aktiv hverdag også etter skoleløpet er over?

Vi er to vernepleiere som til sammen har 30 års erfaring med opplæring av elever med ulike behov. Vi har jobbet med alle aldersgrupper, fra barnehage til videregående opplæring. I tillegg til opplæring har den ene videreutdanning i målrettet miljøarbeid og erfaring fra barnehabilitering.

Vi jobber i dag på Byåsen videregående skole. Dette er en stor by-skole i Trondheim med ca. 1000 elever. Vi har både yrkesrettet og studiespesialisering som utdanningsløp. I tillegg er det to avdelinger med tilrettelagt opplæring(TO) og særskilt tilrettelagt opplæring(STO). På STO jobber vi aktivt for å kunne gi alle våre elever en skole for læring. Det er, og skal være, målet for elever med utviklingshemming.

Avdeling STO er en avdeling for elever med store og sammensatte utfordringer, og vi har elever med ulike diagnoser, utfordrende atferder og forutsetninger for læring. Vi tilstreber å gi hver og en av disse en individuelt tilpasset opplæring. Dette gjør vi ved å dele opplæringsmål opp i små delmål og innlæring av hvert delmål blir tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. En elev kan lære seg å sette på vaskemaskina selvstendig med en fast handlingskjede fra start til slutt, mens en annen kan lære seg siste handling i en kjede – det å trykke på startknappen.

I denne artikkelen vil vi dele vår kunnskap og erfaring med dette arbeidet, og vi vil gi en kort innføring i hvordan vi jobber med funksjonell kommunikasjon og hvordan vi forbereder elevene for voksenlivet. Den viktigste nøkkelen til vår suksess ligger i en individuelt tilpasset opplæring – en skole for læring.

Målrettet opplæring i skolen

Avdeling STO har per i dag 14 elever og 25 ansatte med leder. Avdelingen er organisert slik at hver elev har et individuelt tilrettelagt læringsmiljø, med egne elevrom- og ulike fellesrom som, kjøkken, vaskerom, arbeidstreningsrom og trimrom. I tillegg benytter vi i stor grad skolens fellesareal som bibliotek, treningsstudio, gymsal og kantine. Vårt mål er at opplæringa skal inngå som en helhetlig plan rettet mot forberedelse til voksenlivet. Vår tanke er at våre ungdommer må få en opplæring som er tilpasset det livet som venter de etter videregående skole, på lik linje med andre ungdommer. Vi opplever stadig forundring når vi forteller hvilke målområder og hva slags konkrete mål vi setter opp i de individuelle opplæringsplanene. Vår tanke er utenfor den vanlige «skoleboksen», men helt i tråd med det den enkelte elev har behov for.

Ved avdelingen har alle ansatte minimum treårig høgskoleutdanning og er satt sammen av lærere, vernepleiere, barnevernspedagoger, ergoterapeuter mm. Vi jobber i team, og har teammøter 1 time per uke for hver elev. Vi samarbeider kontinuerlig med foresatte, og personell fra bolig/ avlastningsbolig.

Vi jobber daglig med å finne gode målbare opplæringsmål og det optimale læringsmiljøet for den enkelte elev. Den overordnede metoden i opplæringa er bygd på prinsippene i målrettet miljøarbeid som er kartlegging, analyse, målvalg, metode/tiltak, registering og evaluering.

Arbeidet på avdelingen kan beskrives slik:

Avdeling STO

Målvalgsarbeid

Gjennom hele opplæringsløpet er elevens individuelle opplæringsplan(IOP) det styrende verktøyet. Grunnlaget for å skrive IOP bygger på rettighetene som står i opplæringsloven og den rådgivende vurderingen fra PPT. I tillegg har vi samtaler med elev, foresatte og tidligere skoler, samt rapporter fra tidligere skoleår i forkant av målvalg som er med å danner grunnlaget for målene i vår IOP.

STO sine målområder i IOP

  • Grunnleggende ferdigheter
  • Kommunikasjon
  • Arbeidstrening
  • Sosiale ferdigheter
  • Dagliglivets gjøremål (ADL)
  • Egenaktivitet/Fritidsaktivitet
  • Kroppsøving
  • Musikk
  • Kunst og håndtverk
  • Matematikk
  • Norsk
  • Natur og miljøfag/samfunnsfag
  • Engelsk
  • IKT

I arbeidet med å velge opplæringsmål til hver enkelt elev er det et overordnet prinsipp for avdeling STO at målene er realistiske ut i fra elevens funksjonsnivå, og at de ferdighetene eleven skal lære er funksjonelt for eleven. Målene skal kunne fremme muligheter for sosialt samspill, og bli brukt i elevens hjem, arbeidsplass og fritid i fremtiden. De ferdighetene som etableres gir eleven mulighet til å påvirke omgivelsene, ha oversikt over nærmeste fremtid og oppnå størst mulig grad av selvstendighet. Ved å inneha slike ferdigheter mener vi at elevene vil oppnå stor grad av selvbestemmelse som gir økt mulighet til å gjøre reelle valg og gir livskvalitet.

Kommunikasjon: hvordan påvirke omgivelsene?

Funksjonell kommunikasjon har betydning for forholdet til andre mennesker, sosial status og mulighetene for å delta i samfunnet. Gjennom funksjonell kommunikasjon får elevene muligheter til å påvirke og ta reelle valg – som da igjen gir økt selvbestemmelse.

For å kunne påvirke omgivelsene er det helt avgjørende å ha en funksjonell kommunikasjon. Med dette mener vi å kunne påvirke omgivelsene, delta aktivt i å ta valg og fungere i samspill med omgivelsene (ask-loftet.no). Vi ser at mange av de elevene vi har på vår avdeling har behov for støtte som bygger opp under deres kommunikasjon. Denne støtten sikrer at elevene får formidlet sine ønsker og behov. Det er også viktig for oss å sikre at elevene forstår oss, forstår hva vi vil formidle til dem og hva innholdet i skoledagen er. Tale er ikke nødvendigvis det funksjonelle språket for våre elever. Det vil da være behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK kan sies å være alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til (Isaac.no). Eksempler på dette er håndtegn, øyestyring, bilder, grafiske tegn, taktile tegn og konkreter. Noen elever benytter kommunikasjonsverktøy på nettbrett og mobil. Vi har erfart at ASK verktøy er med på å gi elevene en funksjonell kommunikasjon.

I Opplæringslovens § 3-13.er det hjemlet at elever skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringa.

Ideelle rettigheter til å kommunisere
Hentet fra isaac.no

Den ASK- formen som er gjeldene for den enkelte elev blir deres språk og deres måte å kommunisere på. I FN sin konvensjon for mennesker, med funksjonsnedsettelse som Norge skrev under i 2006 understrekes viktigheten av at de skal ha mulighet til selvstendighet og frihet til å treffe sine egne valg. For å kunne hjelpe elevene med å påvirke og ta valg er vi avhengig av å gi dem et språk som er funksjonelt for dem. Det vil da også være avgjørende at miljøet der eleven oppholder seg anerkjenner og tar i bruk deres språk. Med dette mener vi at bilder/konkreter må være tilgjengelig for de som kommuniserer ved hjelp av dette. Tekniske hjelpemidler som telefon eller nettbrett må være oppdatert og ladet til enhver tid.

Elevene på STO har oversikter som viser hva de skal gjøre i løpet av en skoledag. Disse har ulike utforminger som f.eks lister skrevet på ark, bilder i perm, objekter hengende på vegg eller tekst/bilder på nettbrett eller mobil. Noen elever vil ha oversikt over hele uka. De har ukeplan med oversikt over store aktiviteter som gym, praksis på dagsenter og matlaging skrevet på nettbrett eller hengene skriftlig på veggen. Noen få av våre elever har månedsoversikter. Disse gir oversikt over når eleven skal på avlastning, avtaler med støttekontakt og når det er ferie og skolefri.

Vi ser at utfordrende atferd oppstår ofte på grunn av misforståelser. Gjennom å gi opplæring i funksjonell kommunikasjon og gi elevene forutsigbarhet reduserer vi denne type atferd. På STO tilpasser vi opplæringen, vi tilrettelegger miljøet, vi gir elevene muligheter til å ta initiativ til å be om pauser. Oversikter og forutsigbarhet er også med på å redusere forekomsten av utfordrende atferd (Holden 2009).

Veien til voksenlivet

Vi har gjennom mange år opparbeidet oss en kompetanse i å tilpasse arbeidsoppgaver til elever med ulike funksjonsnivå. De arbeidsoppgavene elevene har hatt opplæring i her ved skolen er mulig å overføre til et aktivitets-/dagtilbud.

Den videregående skolen skal for alle ungdommer være en forberedelse for voksenlivet og det yrket som kan være aktuelt for den enkelte. For ungdommene med spesielle behov bør og skal den videregående opplæringa også være en forberedelse til voksenlivet. Mange av elevene her på STO flytter i egen bolig i løpet av den tiden de går på videregående. Som en forberedelse til voksenlivet er det derfor viktig å se på hvilke opplæringsmål som kan være aktuell for den enkelte i sitt eget liv. Flere av elevene på STO har opplæring i aktiviteter i dagliglivet (ADL ferdigheter) som å dusje selvstendig, legge sammen klær, sette på vaskemaskin, skifte sengeklær, lage frokost, skrive handleliste og lage middagsretter. Målet er å oppnå mest mulig deltakelse i eget hjem.

Gjennom de tre årene på videregående skole kartlegger vi den enkelte elevs arbeidsevne, og har opplæring i aktuelle praktiske arbeidsoppgaver som skolen har. Elevene kan få prøve ut søppelpresse, vedarbeid, makulering, kostemaskin, brette kluter på vaskesentralen, rydde på plass bøker på biblioteket, rydde kantine, vanne skolens planter og bringe utstyr i skolens lokaler.

I løpet av elevens siste år på videregående skole avklares det hvilket tilbud eleven skal ha etter endt skolegang. De fleste av våre elever benytter aktivitets-/dagtilbud som kommunen tilbyr. Vi har samarbeid med elevens framtidig aktivitets-/dagtilbud der vi går gjennom mulige arbeidsoppgaver som kan være aktuell for den enkelte elev. De aktuelle arbeidsoppgavene blir da opplæringsmål for eleven det siste skoleåret. Samtidig jobber vi med å øke elevens utholdenhet og selvstendighet i gjennomføringen av de ulike arbeidsoppgavene.

I tillegg til arbeidsoppgaver etter endt skolegang er det sosiale livet en brikke for å gi elevene muligheter på lik linje med andre. Og det er derfor viktig at vi tenker på sosial kompetanse som en del av opplæringen. Mange av våre elever har store utfordringer med å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre ungdommer, og det er da vår jobb å tilrettelegge på best mulig måte for akkurat dette. Elevene våre kan for eksempel ha opplæring i å innlede og avslutte en samtale, ta buss, stå i kø på butikken, ringe i mobil, og delta på konserter/skolearrangement.

For å sikre generalisering av innlærte ferdigheter er personalet fra aktivitet-/dagtilbud på skolen for å observere eleven, før vi blir med eleven på aktivitet-/dagtilbudet for å overføre arbeidsoppgavene. De fleste av våre elever generaliserer ikke ferdigheter fra en arena til en annen, og er derfor avhengig av at vi har tett samarbeid med det personalet som møter dem etter videregående. Dette gjelder også ferdigheter som er knyttet til bolig, der vi da inviterer boligpersonalet til å komme å se hvordan eleven utfører innlærte ferdigheter på skolen. På denne måten sikrer vi en kontinuitet og vi gir eleven forutsigbarhet.

Vi utarbeider kommunikasjonspass før eleven slutter på videregående. Dette passet gir informasjon om hvordan eleven kommuniserer og generell informasjon om uttrykksformer. For oss er det viktig å levere fra oss et dynamisk kommunikasjonspass, det vil si at vi understreker viktigheten av at nytt personalet til enhver tid oppdaterer slik at det som står i passet er gjeldene for den enkelte.

God Livskvalitet

På STO på Byåsen videregående skole mener vi at elever med utviklingshemninger har stort potensiale for å lære. Vår erfaring med målrettet arbeid viser at ved å tilpasse hvert enkelt mål kan eleven nå langt og vi skaper læring. Ved å vektlegge funksjonelle mål, lærer elevene ferdigheter som de har bruk for i voksenlivet. Vi ser at det er nødvendig å tenke tilpasset opplæring, og at den tilpasningen som skal til må være spesifikk for den enkelte elev. Den viktigste nøkkelen til vår suksess ligger i en individuelt tilpasset opplæring. En opplæring som gir mulighet til å delta aktivt i egen bolig, kunne påvirke gjennom funksjonell kommunikasjon(ASK) og ha en meningsfull arbeidshverdag og fritid. Dette er viktige faktorer for god livskvalitet.

Referanser:

Kunnskapsdepartementet (1998) Opplæringslova 1998–07-17-61

Barne- og likestillingsdepartementet (2016) NOU 2016:17 På lik linje

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2006) FN konvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelse.

ISAAC Norge www.isaac.no

ASK-loftet www.ask-loftet.no

Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling Oslo: Gyldendal Akademisk   

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*