Politi i samtale
Fagintervju

Bruker vernepleierkompetansen i politirollen

10. oktober 2017

Tor ble utdannet vernepleier i 2010. Nå går han siste året på Politihøgskolen. Vernepleierkompetansen har han tatt med seg inn i rollen som politi. – Vernepleierbakgrunnen min påvirker måten jeg utøver politirollen på, sier Tor.

Tor ble utdannet vernepleier i 2010. Nå går han siste året på Politihøgskolen. Vernepleierkompetansen har han tatt med seg inn i rollen som politi. – Vernepleierbakgrunnen min påvirker måten jeg utøver politirollen på, sier Tor.

Tor kommer fra Rogaland. Han vokste opp i en familie hvor det å vise omsorg for andre er en sentral verdi. Blant annet var familien hans avlasterfamilie for en jente med Downs syndrom. Det har alltid betydd mye for Tor å kunne hjelpe andre.

Etter at Tor var ferdig med videregående skole tok han utdanning i Forsvaret som sanitetsbefal. Da han var ferdig i Forsvaret begynte Tor på vernepleierutdanningen ved daværende Høgskolen i Telemark. – For meg var vernepleier et naturlig utdanningsvalg. Det har hatt stor betydning for meg og mine verdier at jeg hadde store dele av min oppvekst sammen med denne jenta med Downs syndrom, sier Tor.

Da Tor var ferdigutdannet vernepleier flyttet han tilbake til Rogaland. Først jobbet han innen rehabilitering av rusmiddelavhengige. Så tok han seg jobb innen sikkerhetspsykiatri. Tor har alltid søkt mot det litt uforutsigbare og det akutte. Han er ikke typen som søker kontorjobb.

Selv om det å bli vernepleier var et naturlig utdanningsvalg for Tor har han siden han var ung lekt med tanken om å bli politi. Da han jobbet i sikkerhetspsykiatrien opplevde han flere situasjoner som trigget hans ønske.

– Det som virkelig trigget mitt ønske om å bli politi var erfaringene jeg fikk med å samarbeide med politiet i enkelte vanskelige situasjoner. En ting er at jeg observerte hvor bestemt politiet gikk til verks for å få kontroll. Dette er noe de fleste av oss har sett på Dagsrevyen. Det som virkelig imponerte meg var den roen disse politifolkene umiddelbart viste etter at de hadde fått den nødvendige kontrollen. Få sekunder etter at politiet hadde entret et rom på en ganske hard måte inntok de en fin omsorgsrolle ovenfor pasienten. Den roen de viste og måten de pratet med pasienten på imponerte meg virkelig. Politifolkene viste at de faktisk brydde seg om hvordan pasienten hadde det. Det var ikke et spill. Det var et ekte engasjement. Det var på en måte det politiarbeidet som du ikke ser på Dagsrevyen som virkelig imponerte meg, sier Tor.

Det var ikke alle episodene som imponerte ham lik mye. – Ved noen tilfeller opplevde jeg samarbeidet med politiet og helsevesenet som dårlig.  Særlig når samarbeidet sviktet på grunn av mangelfull kommunikasjon og når politiet ikke lyttet til de rådene som ble gitt. Ofte er det jo ansatte i helsevesenet som kjenner pasienten best, og er ikke politiet lydhør for de ansattes kompetanse kan det i verste fall medføre unødvendig maktbruk, sier Tor. Tor er glad for at de negative erfaringene med politiet er i fåtall.

Ettersom tiden gikk ble Tors ønske om å bli politi bare større og større. Han tenkte at dersom han ikke søkte opptak ville han angre på dette resten av livet. 29 år gammel søkte Tor Politihøgskolen. Kollegene hans fra sikkerhetspsykiatrien var ikke overrasket over hans valg. Selv er Tor glad for at han ikke søkte Politihøgskolen tidligere. – Jeg er imponert over de yngste på kullet med tanke på modenhet og evne til refleksjon. Slik jeg ser på det nå var jeg nok ikke moden nok da jeg var i begynnelsen av tyveårene. Både utdanningen min som vernepleier og mine erfaringer fra rehabilitering av rusmiddelavhengige og fra sikkerhetspsykiatri har nok spilt en vesentlig rolle i å utvikle min kritiske refleksjon og modenhet, sier Tor.

Vernepleierfaget har han for fullt tatt med seg inn i rollen som politi. – Mange som kommer i kontakt med politiet har en av sine verste dager. For eksempel bistår ofte politiet helsevesenet når pasienter skal legges inn med tvang i psykiatrien. Disse pasientene er ekstra sårbare. En riktig kommunikasjonsform i denne første fasen av en tvangsinnleggelse kan bidra til at disse pasientene opplever tvangsinnleggelsen som mindre dramatisk. Dette kan igjen ha stor betydning for hele sykehusoppholdet. På Politihøgskolen lærer vi mye om kommunikasjon og lure måter å roe folk ned på, men vernepleierkompetansen gir meg et bredere forståelsesgrunnlag for disse folkenes situasjon, sier Tor.

–  En annen fordel med min vernepleierbakgrunn er at jeg vet godt hvilke begrensinger helsepersonell har i møte med politiet. Helsepersonell er helt avhengig av pasientens tillit for å kunne hjelpe pasienten. Derfor må pasienten kunne stole på at helsepersonell ikke gir informasjon videre. Det kan fort oppstå situasjoner hvor politiet er interessert i å få tilgang på informasjon, men hvor helsepersonell ikke gir informasjon videre. Taushetsplikten til politiet og helsevesenet er utformet på vidt forskjellige måter. Ved manglende kunnskap om dette kan helsevesenets ansatte oppleves som rigide og politiet som løsslupne. Altså et dårlig utgangspunkt for et godt samarbeid. Når dette skjer så skjønner jeg jo hvorfor, sier Tor.

Andre året på Politihøgskolen er et praksisår. Særlig en episode fra dette praksisåret har brent seg fast hos Tor. – Jeg var ute på et politioppdrag sammen med mine veiledere. Noen hadde ringt inn og varslet om et innbrudd, og vi ble sendt ut. I starten av dette oppdraget gikk vi taktisk frem. Dette er noe vi må gjøre i de situasjonene hvor vi ikke vet hva som møter oss. Vi fikk raskt kontroll på situasjonen. Etter dette begynte vi å prate med innbruddstyvene. Dette var folk som hadde det virkelig vanskelig. Jeg blir rørt når jeg tenker på hvor fint mine veiledere kommuniserte med disse menneskene og den medfølelsen de viste. Politirollen er så fylt av kontraster – fra skjold, køller og rop i den ene øyeblikket til ren og skjær omsorg i det neste, sier Tor.

I Politiet er mangfold er kjerneverdi. – For at politiet skal kunne vinne tillit fra et mangfoldig samfunn må politiet så godt det lar seg gjøre gjenspeile denne mangfoldigheten. Svært viktig er kjønn, kultur og etnisitet. Men variert utdanningsbakgrunn er også viktig. Folk med utdanning fra Forsvaret og fra Fengselsvesenet har viktig kompetanse som politiet trenger, men folk med helse- og sosialfaglig utdanning har også en viktig kompetanse som samfunnet som helhet har gleden av at politiet har i sine rekker, avslutter Tor.