Fra studenten

Et litt annerledes teater

Teater nonSTOP er et profesjonelt teater som eies og drives av Namsos kommune. Alle de 15 ansatte skuespillerne har utviklingshemning. Teateret er også fast praksisplass for vernepleierstudenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, som er på teateret en dag i uka gjennom hele studieåret.

– Oddbjørn Johansen, studieleder ved vernepleierutdanningen på Høgskolen i Nord-Trøndelag, hvordan kom dette i gang?

– Teater nonSTOP ble etablert som et prosjekt i 2007 i et samarbeid mellom Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Høgskolen i Nord-Trøndelag, NAV og vekstbedriften MN-Vekst. Fra 2012 gikk det over fra prosjekt til fast drift. Tilsammen har teateret utviklet og fremført fem ulike forestillinger.

Teateret er en samhandlingsarena

– Og hva slags praksisplass er dette for vernepleierstudentene?

– Studentene får en allsidig praksis der de både er skuespillere, tilretteleggere og tjenesteytere. Teater nonSTOP er en unik praksisplass hvor studentene får møte menneskene de skal arbeide sammen med på en helt annen måte enn på «vanlige» praksisplasser. En student sier det slik: «teateret er en samhandlingsarena, med dette mener jeg at vi som studenter i aller høyeste grad samhandler med skuespillerne i omtrent alt vi foretar oss, både under øving på teaterstykkene og andre ulike aktiviteter. Dette gjør vi ved å samarbeide på lik linje, jeg føler ikke at det har vært så synlige rollekontraster fordi på scenen og i aktiviteter gjør vi akkurat det samme uansett om vi er studenter eller skuespillere.»

På hjemmesiden finner vi at Teater nonSTOP «skal være et profesjonelt teater hvor de fleste aktørene er personer med utviklingshemming. Teateret vil ha som oppgave å fremme aktørenes interesser både kunstnerisk og politisk. Disse interessene vil være å utvikle teaterfaglige arbeidsmetoder som ivaretar de spesielle forutsetningene og de kunstneriske interessene aktørene har. Teatret vil være en kommunikasjonskanal for aktørene slik at de kan formidle sine erfaringer og livssituasjon, samt å gjøre denne befolkningsgruppen synlig i samfunnet.»