Over nyttår ventes boken «Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn», redigert av Karl Elling Ellingsen. Boken tar for seg spørsmål som: Hva er vernepleie? Hva kjennetegner en vernepleierfaglig praksis? Vi har snakket med redaktøren.
– Karl Elling Ellingsen, hvor er dere i prosessen med boka akkurat nå?
– Alle tekstene er ferdige, og er nå til språkvask. Boka er ferdig og ute rett over nyåret hvis ikke noe helt uventet skulle skje.
– Og hva tenker du er det viktigste dere bidrar med i denne boken?
– Målet er å vise noe av fagkunnskapen i det som omtales som vernepleierfaglig kompetanse og anvendelsen av denne i praksis. Kunnskap er avgjørende for de refleksjonsprosessene som leder fram mot faglige beslutninger og utøvelsen av faglig skjønn. Vi vil løfte fram viktigheten av å ha en grundig og oppdatert fagkunnskap, som aktualiseres i praksis. Et viktig bidrag er når dette vises gjennom faktiske situasjoner og praksiser. Boka er også et aktuelt innlegg i den pågående debatten om fremtidens velferdsprofesjoner.
– Har du tro på vernepleie som en «bærekraftig» profesjon, en profesjon for fremtiden?
– Det er ingen tvil hos meg om at vernepleie er en bærekraftig profesjon betinget av at den greier å opprettholde sin særegenhet. Det særegne er sammensetningen av fag, at kompetansen er både helse- og sosialfaglig, med autorisasjon som helsepersonell og medisinsk kompetanse, og ikke minst nærheten til praksis og brukerne. I boka er et av de sentrale poengene at faglig skjønn innebærer faglig resonnering. Faglig resonnering forutsetter fagkunnskap fra de fagene som er relevante. For en profesjon med så sammensatt og omfattende fagkunnskap som vernepleie, er det en omfattende oppgave å holde seg ajour og anvende alle deler av kunnskapsgrunnlaget i den faglige resoneringen. Når det gjøres, oppstår faglige praksiser som gjør en viktig forskjell for de som trenger denne hjelpen og som er avhengig av kompetente praktikere.
Lenke til Universitetsforlagets omtale av boken
Karl Elling Ellingsen er professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og leder for Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU).
