Fagintervju

Et intervju med Han Hansen

11. desember 2013

Han Hansen er en fiktiv profil i facebookgruppen Vernepleier, skapt for å gi andre mulighet til å ta opp de litt kinkige sakene uten at de selv eller bruker skal bli gjenkjent. Men personen bak er ekte nok, og – selvsagt – vernepleier. Vi har stilt denne personen noen spørsmål.

– Hvorfor har du opprettet profilen Han Hansen?

– Da må jeg først si noe om facebookgruppen Vernepleier, med snart 7000 medlemmer. Jeg er stolt over at vernepleierne ser ut til å være i særstilling med å få til en så aktiv og faglig god gruppe. Vi får diskutert, delt erfaringer, og her får vi vekkere og ny kunnskap vi aldri hadde oppsøkt eller fått uten denne gruppen. Han Hansen er opprettet for også å kunne diskutere og dele erfaringer om de «nære og litt vanskelige» temaene. I gruppen har vi hatt noen saker som er litt i gråsonen av hva som bør tas opp i et fora som Facebook. Facebook er gjennomsiktig, og i det meste av landet er fagfeltet også gjennomsiktig. Det kan være vanskelig å få råd og innspill uten samtidig å synliggjøre interne utfordringer, uoverstemmelser og ukulturer på arbeidsplassen. Trådstartere risikerer å fremstå som illojale overfor kollegaer eller arbeidsgiver. Om det tas opp via Han Hansen, kan problemstillingen bli diskutert uten at noen pekes ut. Og slike saker kan være verdifulle, ofte kan mange kjenne seg igjen i dem og ha erfaringer å dele, eller læringsutbytte av å lese

– Men kunne en ikke utvekslet saker? Lagt frem hverandres saker for å blokkere litt av gjennomsiktigheten?

– Det prøvde vi i begynnelsen. Vi sendte saker via andre vi stolte på uten tilknytning til saken. Men mange tema – slik som holdninger i personalgruppen, språkbruk, relasjoner mellom kollegaer eller til brukere og pårørende – var vanskelig å ta opp på den måten. For saken kunne jo like gjerne tilskrives den som kom med dem. Derfor ble Han Hansen født: en ren formidler, uten meninger eller tilknytninger, som gjør det mulig å diskutere saker på mer generelt nivå, men med utgangspunkt i en reell case der noen kan få råd til å løse utfordringer i sin hverdag.

– Hvor mange og hva slags saker har Han Hansen lagt ut?

– Ikke så mange. Kanskje 7-8 saker siden «fødselen» våren 2013. Men det er helt greit. Er det ikke bruk for ham, så er det ikke det. Men muligheten han gir er jo der. Og responsen på trådene har vært god. Sakene er helt forskjellige. Fra problemstillinger fra arbeidet sammen med kollegaer eller tjenestemottakere, til ønske om råd til personlige valg uten å måtte fortelle hele bygda hva man går og tenker på. Eneste fellesnevner ser egentlig ut til å være at det ofte er folk på «gulvet» som formidler seg via Han Hansen. Jeg ser dem for meg som vanlige, stille, rolige, jevnt arbeidende, faglig bevisste, kunnskapssøkende vernepleiere med noen utfordringer i arbeidsdagen. Og hvis en slik tråd kan inspirere, la oss si 20 av de snart 7000 gruppemedlemmene til å tenke litt lenger og bedre, og gjennomføre hverdagen litt mer profesjonelt, så kan det i sin tur utgjøre den lille gode forskjellen for et betydelig antall brukere og ansatte. Sånn sett tenker jeg at gruppen Vernepleier er det stedet, nest etter vernepleierutdanningen, med mest potensiale til å påvirke flest andre til bedre og mer bevisst arbeid, til å utgjøre en forskjell for det jeg mener er kjernen i vernepleierens virke: profesjonalitet og arbeid for brukers livskvalitet.

– Da har du sagt mye om fordelene med en slik fiktiv profil. Hva med ulempene? Har du eller andre noen betenkeligheter?

– Folks oppfattelse av og mening om Han Hansen er blandet. Noen mener dette er genialt og gir en flott mulighet og kanal til å løfte vanskelige saker og temaer. Andre mener at en slik fiktiv profil er uforenelig med å ha en god faglig diskusjon eller god presentasjon av temaer, og at man enten må tørre å stå frem som den man er her på Facebook eller tie med det man mener noe om. Så heller ikke her finnes noen fasitsvar. Jeg tenker at dette har sin misjon. Så lenge vi kan være behjelpelige overfor hverandres problemstillinger med konstruktive spørsmål og forslag til løsninger, og akseptere at det som tas opp er et reellt problem for noen som har tatt det opp, skal vi vel klare å balansere dette til noe som er nyttig for de fleste.