Dette var ett av budskapene fra journalist Thomas Ergo til vernepleiestudentene 29. november på fagseminaret om Kampen-saken på vernepleierutdanningen på Diakonhjemmet høgskole, Sandnes. «… og den verdenen er ikke alltid like vakker», fullførte han setningen sin med.
Fredag 29. november ble vernepleierstudentene – hovedsakelig fra tredjeåret, men også en del fra de andre kullene – utfordret på verdier, menneskesyn, rettssikkerhet, etikk, juss og omsorgspolitikk. Bakgrunnen var den omtalte Kampen-saken, hvor Jonny Andre Risvik i 2010 ble mishandlet til døde over en periode på flere uker – uten at noen rundt grep inn.
Tematikken i Kampensaken er i høyeste grad vernepleiefaglig relevant. Den rører ved selve grunnprinsippet vårt faglige arbeid – nemlig det klassiske dilemmaet mellom den enkeltes autonomi og hjelpeapparatets omsorgsplikt. Journalist Ergo oppsummer kort scenarioet;
- 6 mennesker
- Alle utviklingshemmet (men ikke nødvendigvis diagnostisert)
- Alle med sterkt hjelpebehov og ikke i stand til å klare seg selv
- En mindreårig (15 år)
- En jente i «fri flyt» (akkurat fylt 18 – og dermed myndig)
- En mann med lang voldshistorikk
Og han spør – hvordan kan denne uheldige kombinasjonen skje – når det offentlige vet at hjelpebehovene er så store? Alle som har fulgt med i denne saken vet også svarene fra det offentlige (kommunen).
Journalistene Ergo og Hans Petter Aass hadde på forhånd utfordret både studentene og oss som utdanning med følgende spørsmål: «Har vi glemt noe, er det områder, problemstillinger – faglige, menneskerettslige, juridiske, menneskelige, samfunnsmessige i – eller i forlengelsen av – Kampen-saken vi burde analysere?»
Vi som faglærere fulgte opp med spørsmål som «Hvordan «bry seg” på en faglig og profesjonell måte?», «Hvilke handlingsalternativer kan man i ettertid se i lys av alle sjansene/mulighetene som lå der?» og «Advokatfunksjonen til vernepleieren? Hva med den?».
Diskusjonene gikk høylytt. Svarene var mange. Og samtidig få. Men de store spørsmålene – eller svarene – kan oppsummeres som
- Selvråderett
- Medbestemmelse
- Frihet fra tvang
- Menneskerettigheter
- Rett til et verdig liv uten krenkelser
- Rett til å beskyttes mot seg selv og andre
- Rett til å leve
Jussen møter fort etikken møter fort omsorgspolitikken – møter vi fort oss selv i døren?
Lærere ved vernepleierutdanningen skrev i juni 2011 et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, i forbindelse med at Kampen-saken kom opp i media. Tittelen var «Omsorg er å bry seg». Vi skrev den gang at «Til tross for gode omsorgsmiljø vil det være mennesker som opplever utfordringer som fører til skeivutvikling i form av f.eks rusproblem, voldelig atferd eller kriminalitet. Ja, det er mennesker som gjør valg som kan virke uforståelig for andre. Det fordrer fagmiljø som tør å være åpne og reflektere over hvilken praksis de utvikler i å møte mennesker med omsorgsbehov og som tør ta inn over seg at det er mulig å utgjøre en forskjell for noen!»
Som fagmiljø holder vi fast på denne fordringen.
Og ingen gikk uberørt hjem en fredag i november.
Her kan du lese høgskolens oppslag på egne nettsider om fagseminaret
Vær den første til å kommentere