Vernepleierportalens Asbjørn Strømmen, som også er enhetsleder i Heimdal Bo og Aktivitetstilbud i Trondheim kommune, intervjuer lederkollegaer om viktige kvaliteter ved vernepleiere.
Asbjørn Strømmen: Den 4. februar hadde vi åtte lederne for Bo- og Aktivitetstilbudene i Trondheim kommune planlagt å dra til Brekstad kysthotell for å planlegge den videre utviklingen i bo- og aktivitetstilbudene i Trondheim kommune framover. Etter en omfattende omorganisering høsten 2011 har det vært fokus på å bli godt kjent med de nye enhetenes omfang og innhold for hver av oss . Nå var det på tide å gå videre og sette oss i større grad i førersetet i forhold til fagutviklingen framover. I tillegg ønsket vi å ha med oss Ola Skorstad fra rådmannens fagstab, for å sørge for å sette press på fremgang i arbeidet. Når dagen kom var dessverre våre to ”First ladies”, Marit Sæteraas og Elin Mollan, forhindret fra å kunne delta. Så da var vi plutselig seks gutter som tok båten fra Trondheim til Brekstad, som ligger en time med båt unna. Undertegnede hadde som mål å få til et intervju med kollegaene om vernepleiernes kompetanse, tilgjengelighet og ikke minst hvilke forventninger vi har til yrkesrollen. På veien hjem etter to vellykkete fagdager, plasserte vi oss i en av båtens salonger, og med ett var intervjuet i gang.
– Hvordan opplever dere tilgangen til vernepleiere?
– Vi er jo så heldig at vi har Høgskolen i Sør-Trøndelag sin vernepleierutdannning i nærheten, sier Frank Hofstad (enhetsleder for Moholt BoA).
– Ja, men likevel opplever jeg at tilgangen ikke er enorm, sier Søren Nielsen (Strindheim BoA). Han begrunner det med en nylig utlysning hvor det kun var ti søkere og fåtallet av disse hadde de kvalitetene man var ute etter.
– Samtidig så har vi jo en del vernepleierstudenter i småstillinger som vi raskt kan oppgradere til større stillinger når de er ferdig utdannet, sier Magne Nygård (Kattem BoA).
– Ja tilgangen er egentlig god den, sier Bård Leite (Hallset BoA).
– Jo men vi har vel en jobb å gjøre i forhold til markesføring og profilering, sier Erlend Ellefsen (Nardo BoA).
Gode generalister. Best på miljøarbeid.
– Hvorfor ønsker man vernepleiere?
(mange svarer): – Delvis fordi faget deres er kjernen i det helhetlige arbeidet som vi ønsker. De har det perspektivet med seg inn, sier Erlend. De møter en del formkrav som man må ha for å drive lovlig. Medisinkompetanse. De er som poteten – de kan brukes til mye. Gode generalister. Best på miljøarbeid. Samtidig er det personavhengig. Man kan ha vernepleiere som opptrer mer som assistenter enn assistentene. Vi ønsker selvfølgelig vernepleiere – det er den utdanningen som er mest i tråd med vårt område.
– Hva forventer man at vernepleiere skal kunne?
(mange svarer): – Opptre i andres hjem med respekt og god etikk. Gode framstillingsevner både skriftlig og muntlig. Vi ønsker at de skal kunne jobbe selvstendig og at de skal se faget og mulighetene innenfor en ramme. Ikke bare visjoner og vyer som ikke kan realiseres, men hva kan man få til. Må være god på relasjonskompetanse. God faglighet er også å kunne velge bort. Gode praktikere er viktig. Hva kan vi gjøre og hva kan vi ikke gjøre. Nødvendig hverdagskompetanse. At de kan alle ADL-ferdighetene selv! Evne til dokumentasjon. Det å kunne lage gode planer er også viktig ferdighet.
– Er det fagområder man opplever som manglende med dagens nyutdannede?
(mange svarer): – Målrettet miljøarbeid-faget er blitt mindre tydelig. Det kan virke som at utdanningen her i Midt-Norge har «fadet ut» den atferdsanalytiske tilnærmingen. Det er positive og negative sider ved at dette har blitt mindre vektlagt. Men det er viktig at vernepleierne har en viss basiskunnskap i det å forstå atferd. Ellers er det viktig å være reflektert rundt det å jobbe i andres hjem. Det er vel for så vidt noe som er godt behandlet i utdanningen, men betydningen i å være en god rollemodell både ovenfor den man bistår og de man har som kolleger er viktig i denne sammenheng.
– Foruten det som er nevnt hittil, hvilke andre stikkord kan være beskrivende for kvaliteter man ønsker at vernepleieren skal besitte?
(mange svarer): – Det helsemessige fysiske og psykiske aspektet ved aktivisering og ernæring er viktig. Selvbestemmelse versus tvang og makt. Kunnskap i forhold til seksualitet. Må ikke rømme hver gang man kommer til et tabuområde. Vi har de senere årene fått nye utfordringer ifht rus, sex, misbruk, kriminalitet og livsstil. Man må være mer reflektert, men samtidig ha evnen til å handle. Skolene må fornye seg og ta på alvor at det er en ny hverdag å være utviklingshemmet. Livsstilsperspektivet – fra ung til gammel. Motvirke institusjonspresset som raskt kan komme ved samlokalisering av tjenester.
Stå på faget, og sette faglige intensjoner ut i praksis.
– Hvordan er en typisk vernepleier dere setter pris på?
(mange svarer): – En rollemodell med gruppelederegenskaper. De må kunne og våge å veilede andre. Stå på faget, og sette faglige intensjoner ut i praksis. At de ikke blir bare en av mange men at man framstår som kompetent. Energi, en som står på barrikadene. Interessert i å skaffe seg oversikt. Ta initiativ. Selvgående. Ha et blikk ut over situasjonen her og nå. Evne til å se nye muligheter. Tåle å miste kontrollen. Trygg i møte med pårørende. Tør å improvisere. God på kommunikasjon. Ryddig. Strukturert. Løsningsorientert. Tør å utfordre sannheter. Det å forstå behovet for selvbestemmelse.
Intervjuet engasjerte de allerede entusiastiske lederne. Båten anløper Piren i Trondheim. Vi drar hvert til vårt for å sette ut i livet planen vi la på Brekstad kysthotell. Verdens beste kolleger!
Skrevet av Asbjørn Strømmen
