Fra før har vi Cato Brunvand Ellingsen, som blogger på www.vernepleieren.com. Vi har Trude Hoksrød, som blogger på www.emaa.no – eMagasin for atferdsanalyse. Nå kommer ennå en vernepleierblogger: Rolf Magnus Grung, til vanlig lektor på vernepleierutdanningen ved HiOA. Hva vil han blogge om? Hva ser han i krystallkulen sin? Og hvorfor «graabloggen»?
– For å ta det første først: I graabloggen har jeg tenkt å skrive om temaer knyttet til rettsanvendelse og myndighetsutøvelse. Vernepleiere er viktige leverandører av velferd. Vi skal være gode både på miljøarbeid og rettanvendelse – slik som saksbehandling knyttet opp mot retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen: Hvilke tjenester som skal gis, og hvordan de skal gis. Jeg er overbevist om at kombinasjonen av kompetanse om miljøarbeid, helsefag, jus og etikk gjør vernepleiere til gode rettsanvendere også generelt, ikke bare når det gjelder vedtak om tvang og makt. Ikke minst har vi en styrke i noen av de relasjonelle perspektivene vi forvalter.
– Hva tenker du på når du sier relasjonelle perspektiver?
– Ett eksempel er det atferdsanalytiske perspektivet. Et annet er GAP-modellen. Vel, det er i og for seg ikke et annet perspektiv, men det er et perspektiv som etter min oppfatning forener vernepleiere enten de har en atferdsanalytisk eller mer eklektisk faglig orientering. Sentralt i GAP-modellen er en forståelse av funksjonshemning som et «resultat» av gapet mellom et individs forutsetning for å mestre omgivelsene og omgivelsene krav til individets mestring. Den forteller oss at det i stor grad er omgivelsene som er funksjonshemmende. Å ta denne dimensjonen også i betraktning gjør at vernepleierkompetansen er like naturlig i saksbehandling i helse- og omsorgstjenestene som ved miljøarbeid. Hadde man fjernet dette perspektivet fra vernepleierutdanningen, så hadde man heller ikke utdannet vernepleiere.
– Kan du si litt mer om hva du legger i at det atferdsanalytiske perspektivet er relasjonelt?
– Selve ordet relasjon betyr sammenheng og forhold. Ordene relativt og relativisme er nært beslektet med ordet relasjon. Atferdsanalysen dreier seg om å se atferd i sammenheng med miljøet. Denne sammenhengen kaller man for en «atferd – miljø relasjon». Miljøet omfatter ikke bare de fysiske rammebetingelsene, men også sosiale forhold og hendelser under huden. Atferdsanalytikere kaller denne relasjonen mellom miljø og atferd for «tre-termers-kontingensen» (SD: R-SR). Hverken atferden eller miljøet har i seg selv noen forklaringsverdi. Forklaringsverdien ligger i erkjennelsen om at det finnes en lovmessig relasjon mellom atferd og miljø. Den nevnte «tre-termers-kontingensen» gir oss mulighet til å analysere hva det er med relasjonen mellom atferd og miljø som opprettholder atferden over tid. Folk flest kjenner kanskje til dette som «atferdens forsterker». Når man kjenner til denne relasjonen har man et godt utgangspunkt for å øke forekomsten av viktig atferd og redusere forekomsten av problematferd.
– Hva ser du for deg at vernepleiere særlig kan bidra med i det tverrprofesjonelle samarbeidet i fremtidens helse- og velferdstjenester?
– Ingen helse- og sosialfaglig kompetanse står støtt på egne ben. Samarbeid med andre profesjoner vil fortsatt være en sentral del av vernepleiefaglig arbeid. Men to spørsmål vi trenger å arbeide mer med er: Hva skal vernepleiere tilføre i dette samarbeidet? Og hvem bør vi samarbeide med? Jeg nevnte det relasjonelle perspektivet, det vil stå sentralt. Det er ingenting revolusjonerende ved det. I den grad vi kan snakke om revolusjoner vil disse først og fremst være innen teknologisk utvikling – utvikling av ulike former for velferdsteknologi. Vernepleierkompetansen vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen og ikke minst når samfunnet skal implementere denne teknologien i helse- og omsorgstjenestene. For å møte denne revolusjonen bør innovasjon og velferdsteknologi inn i de kommende forskriftene for vernepleierutdanning. Vi skal fortsette det gode tverrprofesjonelle samarbeidet med andre helse- og sosialfaglige profesjoner, men kanskje vernepleiere bør utvide denne horisonten til også et tverrprofesjonelt samarbeid med ingeniører? Og hvis vi ser 50 år frem i tid utdanner vi kanskje velferdsingeniører – en syntese av ingeniør- og vernepleierkompetansen?
– Og navnet «graabloggen»?
– «aa» er fordi «å» fungerer dårlig i nettadresser. Og angående fargen: Blått forbindes med konservatisme, rødt med sosialisme, grønt med miljøvern, rosa med feminisme, svart med anarkisme og hvitt med pasifisme. Grå er ikke beheftet med noen politisk valør – for min del forbinder jeg grått med noe nøkternt og «traust». Og saksbehandling skal være nøktern og traust. Folk skal likebehandles uavhengig av bakgrunn og oppfatninger!
