Halvårsrapport og sommerhilsen

Redaktørens hjørne

Redaktørens hjørne med Thomas Owren

Vernepleierportalen har eksistert i 8 måneder. Den observante leser vil ha registrert at «beta»-merkingen i høyre hjørne er borte. Vi er ferdig med prøveperioden vi ga oss selv for å se om dette hadde noe for seg, om vi orket – og vi går videre. Vi orker! Og dette har noe for seg!

Redaksjonen tar nå ferie frem til 4. august, men først: en liten «halvårsrapport»:

I løpet av disse 8 månedene har vi fått opp besøkstallene på nettsiden til rundt 150 besøkende per dag i snitt. Dagene der vi har nye saker kan vi ha oppimot 1000 besøkende. Vi har nå over 2600 personer som følger oss på Facebook, og de sakene som blir mest spredd – altså, av dere – på sosiale medier når mellom 7000 og 8000 personer. Det er ikke verst for en så ny nett- og facebookside på et så smalt felt som det vernepleiefaglige, som også drives uten økonomisk støtte – på rent engasjement og dugnadsvilje. Og vi som gjør dette gjør det fordi det er viktig, fordi det trengs, og ikke minst: fordi det er gøy! For fag er gøy.

Hva har vi så gjort?

Fra vi gikk «på luften» 1. november i fjor høst og til nå har vi hatt tilsammen 45 saker, det vil si et snitt på 5 i måneden. Vårt mål er å nå et snitt på 8 saker i måneden i løpet av året. Kanskje er det også der vi skal ligge på sikt. Vi skal ikke vokse inn i himmelen – bare være store nok til å merkes og gjøre en forskjell. Vi formidler saker om vernepleiere og om vernepleie – enkelt og greit. De aller mest populære sakene har vært intervjuer. Og når så hundrevis av dere klikker «liker» på saker om andre vernepleieres dønn daglige faglige virksomhet, tolker jeg det som uttrykk for at svært mange vernepleiere er i underskudd på å høre om hverandres virksomhet. Det er vi i en posisjon til å gjøre noe med, og det lover vi å gjøre! Terskelen for å komme med sitt på Vernepleierportalen er lav, og det skal den fortsatte å være. Mitt standpunkt er at slike intervjuer og saker ikke handler om å «vise seg frem» – det handler om å dele! Det var dette innbyggerne i byen Jante aldri forsto.

Gjennom hele perioden har vi utover selve sakene jevnt og trutt lagt til informasjon om landets vernepleierutdanninger, om aktuelle kurs og konferanser, nye og gamle fagbøker, rapporter, om offentlige veivisere. Og så har vi startet prosessen med å tilgjengeliggjøre vernepleieres bachelor- og masteroppgaver i samråd med de som har skrevet dem. Når det gjelder dette siste, har vi to utfordringer vi må fintenke om før vi går videre:

Det første handler om tilgjengelighet: Hvordan kan vi gjøre disse oppgavene, hvorav mange representerer verdifull vernepleiefagutvikling, virkelig tilgjengelig? Helst knyttet til en søkemotor på nasjonalt nivå, der en kan søke med stikkord?

Den andre utfordringen henger sammen med den første: Når vi så bidrar til å lette tilgangen til kremen av vernepleieres bacheloroppgaver (alt vi legger ut har fått A eller B), hvordan kan vi imøtekomme utdanningsinstitusjonenes behov for plagiatkontroll? Vi ønsker å bidra til spredning av fagutvikling – ikke gjøre det mer fristende å fuske. Dette er ting vi må løse før vi går videre med tilgjengeliggjøring i større skala.

Vi har dekket mange relevante temaer i de første 45 sakene våre. Bla gjerne tilbake og se! Men slik vi ser det er det et hav å ta av, og vi har bare tatt for oss noen få bølgeskvulp her og der. Noen av de temaene vi kommer tilbake med i august, ved hjelp av vårt trofaste redaksjonsnettverk, vil handle om

  • Vernepleiere og vernepleie i lavterskel rusomsorg, og, svært nærliggende, i psykisk helsevern.
  • Vi skal profilere vernepleiefaglig arbeid i saker knyttet til utfordrende atferd hos brukere av helse- og omsorgstjenester.
  • Vi skal gå tilbake til noen av de vernepleierne som har publisert bokkapitler og artikler siste året, og la dem presentere stoffet sitt.
  • Og så vil vi i løpet av høsten gjøre en nærmere undersøkelse blant dere lesere: Vi vet at dere liker sakene våre. Men vi vet ikke så mye om hvem dere er, hva det er med sakene våre dere liker, og hvordan dere mener vi kan bli ennå bredere og bedre?

En annen viktig sak som vil gå sin gang utover høsten blir å utforske konkrete måter vi som samfunn kan nærme oss den store oppgaven det er å åpne det ordinære arbeidslivet for utviklingshemmete. For der har vel vernepleiere en selvsagt rolle? Vi må huske at utviklingshemmete ikke står utenfor arbeidslivet fordi de er utviklingshemmete – men fordi arbeidslivet er tilpasset folk flest og ikke det store mangfold av funksjon blant folk i arbeidsfør alder. Da handler det om tre ting: om holdningsendringer, opplæring og tilrettelegging. Og hva annet har vi vernepleiere jobbet med i femti år om ikke det? Å bidra til å utvikle de det gjelders individuelle forutsetninger og sikre at deres fysiske og sosiale omgivelser blir tilrettelagt på måter som tilsammen skaper deltakelse, mestring og inkludering? Her har vi noe å bidra med i den store debatten – om vi sørger for å bli hørt. Og det skal vi vel?

Vi er tilbake 4. august med nye saker. God sommer fra oss og takk for følget så langt!

Hilsen Thomas Owren
Vernepleier, fagentusiast og
Ansvarlig redaktør for Vernepleierportalen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*