Vernepleierforbundet i Delta

Bjørn Harald Iversen i Delta

Delta organiserer i underkant av 500 vernepleiere. I vår opprettet de Vernepleierforbundet i Delta, som dermed er det tredje største fagforbundet for vernepleiere – men det eneste med ”vernepleie” i navnet. Medlemstallet øker. Hvilke ambisjoner har de? Vi spør Bjørn Harald Iversen, leder for styringsgruppen som nå forbereder Vernepleierforbundets første kongress i februar 2016.

Bjørn Harald Iversen, dere er i vekst?

-Ja, fra å organisere i overkant av 300 vernepleiere har det i løpet av sommeren kommet til så mange at vi nå er i underkant av 500 vernepleiere. Vi har tro på at vi kan vokse videre.

– Hvorfor tenker dere det?

– Det er mange som vil kunne finne seg godt til rette i Vernepleierforbundet. Vernepleiere kommer til å kjenne seg igjen i fag- og profesjonspolitikken vi kommer til å føre. Samtidig er Vernepleierforbundet en egen profesjonsorganisasjon kun for vernepleiere. Yrkes- og profesjonsforbundene i Delta er egne rettssubjekter. Vernepleierforbundet kan dermed ikke overprøves i yrkes-, profesjons- og fagpolitiske spørsmål. Dette mener vi er en stor styrke. Vernepleierforbundet vil ha fokus både på fag, profesjon og brukerne av tjenestene. Vi er selvstendige og autonome i profesjons- og fagpolitikk, men står sammen med mange andre når lønns- og arbeidsvilkår, rekruttering av tillitsvalgte, opplæring av tillitsvalgte og så videre skal ivaretas.

–  Hva kan dere tilby vernepleiere som ikke FO og Fagforbundet kan?

– Delta har en annerledes organisering enn de fleste andre arbeidstakerorganisasjoner jeg er kjent med. Vi har en tobeint struktur, der den ene delen har fokus på fag og profesjon, og den andre har fokus på arbeidsforhold. Vernepleiere som melder seg inn blir automatisk en del av Deltas organisering på arbeidsplassene sammen med andre arbeidstakere som kan ha vidt forskjellige yrker. Det er tillitsvalgt på plass i de aller fleste kommuner, sykehus og så videre, så de kommer til en etablert arbeidstakerorganisasjon. Delta har gode tillitsvalgte. Og vi har en medlemstelefon som svarer på spørsmål hele dagen mellom klokka 8 og 20. Vi har et godt og helhetlig tilbud.

– Men hvor mange av disse tillitsvalgte er høgskoleutdannete selv? I hvilken grad vil de kunne ivareta høgskoleutdannetes behov og rettigheter, ja, hele bredden i profesjonen – fra vernepleierstudenten til vernepleieren med masterutdanning eller doktorgrad?

– Vår tobeinte modell betyr at det er profesjonsorganisasjonen Vernepleierforbundet som skal jobbe med de profesjonsfaglige spørsmålene, som utvikling av faget, jobbe for å fremme videreutdanninger for vernepleiere og få frem de gode eksemplene på fagutvikling. Når det kommer til lov, lønn og avtaleverk så håndteres det av tillitsvalgte på arbeidsplassene. Deltas tillitsvalgte er erfarne og godt kurset for å håndtere disse spørsmålene for alle Deltamedlemmer – de har også erfaring med å være tillitsvalgte for mange ulike yrkes- og profesjonsgrupper, som for eksempel tannpleiere, audiografer og andre høgskoleutdannede. Det er ikke noe revolusjonerende ved at det kommer flere høgskolegrupper inn i Delta – våre tillitsvalgte er kjent med bredden i medlemsmassen. Delta har i mange år hatt fokus på at utdanning og kompetanse skal lønne seg – denne holdningen er sterkere i Delta enn andre organisasjoner det er naturlig å sammenligne oss med. Dette er grunnen til at jeg som vernepleier finner meg godt til rette i Delta.

– Som et selvstendig og autonomt forbund når det gjelder profesjons- og fagpolitikk – har dere noen politikk ennå?

– Vi har ikke et demokratisk valgt styre ennå, men er altså en styringsgruppa som jobber frem til det velges styre på kongressen i februar. Likevel tar vi allerede standpunkt i noen vesentlige saker. Vi skal blant annet mene noe om Primærhelsemeldingen som er lagt frem – vi deltar på den åpne høringen i Stortinget 1. oktober. Videre vet vi at vi vil ha et tydelig fokus på vernepleierens kompetanse inn i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som det er vesentlig å jobbe med vernepleierens rolle i skolesystemet. Vi erfarer at det er stadig flere vernepleiere som trekkes inn på denne arenaen, men med svært ulike arbeidsvilkår.

– Hvilke arbeidsvilkår ønsker dere å få på plass for vernepleiere i skole?

– Vi har ikke konkretisert dette standpunktet, men vi er klare på at vår kompetanse ser ut til å være etterspurt i skolen, samtidig som det er veldig stor variasjon på lønns- og arbeidsforhold. Vi vil jobbe både for at det skal være enklere å ansette vernepleiere i skolen, og at det generelt blir bedre vilkår.

–  Og har dere noen synspunkter på vernepleierutdanningen?

– Vernepleierens unike kombinasjon av kompetanse innenfor helse, kommunikasjon og målrettet miljøarbeid, med fokus på tilrettelegging og å bygge på enkeltindividets sterke sider, er fundamentet for en videreutvikling av utdanningen.

– Men vil noen være uenig i dette?

– Vi håper det ikke er noen uenighet i dette, men har sett at vår kompetanse ikke er tilstrekkelig kjent. Jeg hører stadig sentrale personer snakke om kommunale helse- og omsorgstjenester uten å nevne vernepleiere og vernepleieres kompetanse. Primærhelsemeldingen omtaler oss vernepleiere i samme åndedrag som spesialpedagoger, og ikke som helsepersonell. Slik sett ser det ut som vernepleierprofesjonen fortsatt har behov for løft og framsnakking. Utredninger som omhandler vernepleierutdanningen er heller ikke tydelige på om medisinkompetansen fortsatt skal være en del av utdanningen. Det mener vi den vi den skal være.

– Et spørsmål som har vært løftet i ulike sammenhenger er om vernepleierutdanningen eventuelt skal  slås sammen med andre utdanninger – har dere noen mening om dette?

– Jeg kan i grunnen ikke se hvilke utdanninger det vil være naturlig, eller formålstjenlig og slå vernepleierutdanningen sammen med. Jeg er redd for at vi vil miste mer enn vi vinner med en sammenslåing av utdanninger.

– Men vernepleierutdanningen må utvikles videre?

Ja. Vi er åpne for at vernepleierutdanningen må utvikles videre – det er ikke i noen sine interesser at den stagnerer. Verden rundt oss endrer seg – samhandlingsreformen, kommunesammenslåing, mer teknologi, flere hjelpemidler, ny forskning med mer. Dette vil endre rammene, og dermed behovet for kompetanse. Jeg tror samtidig det er vesentlig å beholde noen sentrale kjerneområder i utdanningen. Ved siden av medisinkompetansen mener vi det er viktig å beholde kompetansen på målrettet miljøarbeid og dermed kompetanse for tilrettelegging for en best mulig utvikling for den enkelte. Dette for å øke livskvaliteten til de vi skal jobbe for. Så, vi er ikke ferdigutviklet som profesjon. Vi må se på behovet for kompetanse, og hva som trengs ute i praksisfeltet. Det bør i størst mulig grad styre justeringene av utdanningen.

– Her er dere helt på linje med Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Hva er det dere særlig kan bidra med, som ikke andre tar fatt i?

– Vi har startet på arbeidet med å etablere et brukerpanel som består av representanter for de brukergruppene som vernepleierne jobber tettest med. Vi er nysgjerrige på hva disse mener om den kompetansen vi besitter. Hva oppfatter dette panelet at vi er gode på, og hva bør vi bli bedre på. Dette vil vi bruke for å påvirke utdanningen, eventuelt etter- og videreutdanningstilbudet.

– Til sist, vil dere merkes rundt om i landet? Hva med lokal fagpolitikk?

Delta har kontorer og tillitsvalgte ute i hele landet. Lokal fagpolitikk vil naturlig jobbe ut fra denne organiseringen, og det vil være et utgangspunkt for engasjement rundt omkring i landet. Det er foreløpig ikke noen systematikk i forhold til lokalt jobbing, men sentralt jobber vi nå mot den første årlige konferansen i februar 2016. Her vil flere brikker falle på plass. Vi vil frem mot denne konferansen også jobbe via sosiale medier der vi kan ta pulsen på fag- og profesjonsspørsmål, og hva som er lokale utfordringer. Vi skal være nær medlemmet.

Her finner du Vernepleierforbundet sine nettsider

Her kan du sende mail til Bjørn Harald Iversen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*