Lars Ole Bolneset er ansatt i Bærum kommune, som tilrettelegger for Rådgivningsgruppen og brukerråd i PLO (Pleie og omsorg). Han er også praksisveileder for de fem vernepleierstudentene vi intervjuet for to uker siden. Randi Krogstad, deres kontaktlærer, er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi snakker med Bolneset og Krogstad om brukerråd.– Lars Ole Bolneset, du har arbeidet med brukerråd i over tjue år og har en 20% stilling knyttet til dette. Hva sitter du igjen med etter alle disse årene – og hva er det som driver deg når det gjelder dette?
– I forbindelse med Bærum kommunes arbeid med HVPU-reformen, laget de en handlingsplan for hvordan reformen skulle gjennomføres. Et av kapitlene i denne planen handlet om behovet for kompetanse. Først og fremst de ansattes kompetanse. Kun en liten setning handlet om utviklingshemmedes egen kompetanse. Der sto det «opprette en rådgivningsgruppe for og med psykisk utviklingshemmede». Jeg ble i 1993 bedt om å ta oppgaven og har siden den gangen vært tolk og tilrettelegger for RGB – Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede i Bærum kommune. Dagens tittel er tilrettelegger for Rådgivningsgruppen og brukerråd i PLO (Pleie og omsorg). Det er to ting som særlig har motivert meg mest gjennom alle disse årene. Det ene er å se den fremgangen enkeltpersoner gjør på et område som de fleste av oss tar som en selvfølge, men som mange utviklingshemmede ikke har fått muligheten til å oppleve på samme måte, nemlig å styre i eget liv. Det andre er å gjennomføre noe som jeg tror på – ofte på tross av motstand, kritikk og manglende støtte. Resultatet av dette arbeidet er at både utviklingshemmede selv og fagpersoner har fått større tro på at dette er mennesker som både kan og vil. Hvis gruppen selv får økte kunnskaper, ferdigheter og selvtillit, samtidig som hjelperne lytter, bruker tid og tilrettelegger bedre, så vet jeg at mye av det «gapet» som i dag karakteriserer det å leve med diagnosen, vil forsvinne av seg selv.
– Tenker du at det er for lite fokus på brukerråd for utviklingshemmede rundt i kommunene?
– Lover, forskrifter og politiske føringer har i flere tiår presisert viktigheten av brukermedvirkning og selvbestemmelse for personer med utviklingshemming, men det er fortsatt få kommuner som aktivt har tilrettelagt for å ivareta dette. Det handler om hvor mye innflytelse, hvilke påvirkningsmuligheter og hvor mye makt og myndighet som gis til brukeren. Det er ikke nok å snakke om det, vi må gjøre noe. Spørsmålet blir: Hvordan kan en kommune tilrettelegge for tilhørighet, aktiv involvering og deltagelse i hverdags- og samfunnsliv?
– Så du tenker at det ikke er nok å tenke selvbestemmelse på individnivå, en må legge til rette for at også personer med utviklingshemming kan delta i større sammenhenger, der de på samme tid kan lære å påvirke, samtidig som de kan få en større reell påvirkning gjennom samarbeid i grupper – slik folk flest gjør?
– Ja. Bærum kommune er en av få kommuner i Norge som har organisert strukturer på systemnivå gjennom ulike brukerråd for personer med utviklingshemming. Disse rådene er knyttet til både bolig, arbeid og fritid -i tillegg til RGB som går på tvers av alle de tre områdene og binder de sammen gjennom SAR (Samarbeidsrådet for brukerråd i Bærum). RGB har også kontakt og samarbeid med instanser utenfor kommunen: BLD (Barne- og likestillingsdepartementet), Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) , SOR (Stilftelsen SOR), Utviklingshemming og aldring, samt intresseorganisasjoner som BBL (BroBygger-Ligaen), NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) og LUPE (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende) i Norge, samt RiksGrunden (Riksföreningen Grunden) i Sverige og ULF (Udviklingshæmmedes landsforbund) i Danmark.
– Hvordan vil du beskrive tilretteleggerens rolle?
– Tilretteleggerens rolle i brukerrådene er viktig for å få gjennomført intensjonene med brukermedvirkning og selvbestemmelse på en god måte. Tilretteleggerne og brukerrådene er dermed viktige aktører for at utviklingshemmede skal oppleve å bli lyttet til og skal være et verktøy for å minske gapet mellom representantens forutsetninger og samfunnets forventinger.
Randi Krogstad, du er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er kontaktlærer for de fem studentene som ble intervjuet her på Vernepleier-portalen for to uker siden – er dette med brukerråd et nytt fokus for dere?
– Jeg har hatt kontakt med Rådgivningsgruppen (RGB), Lars Ole og ulike deltagere i cirka 10 år. Vi har gjennom disse årene hatt et samarbeid hvor de har forelest og hatt en dialog med alle førsteårsstudentene. Det er jo ikke noe krav om at de som begynner på vernepleierutdanningen skal ha noe erfaring med målgruppa før de starter. Studentene får informasjon om hva RGB representerer, møter ulike representanter og blir utfordret på ulike spørsmål som de må reflektere over, for eksempel: Er det områder hvor mennesker med utviklingshemming bør ha mindre selvbestemmelsesrett enn andre? Hvilke utfordringer på sosiale medier kan dere få som tjenesteytere for mennesker med utviklingshemning? Hvor store bør bofelleskap for mennesker med utviklingshemning være? Og hvorfor? Hva skal til for at du vil trives med å jobbe i en bolig?
– Og hvor kommer brukerråd inn i bildet?
– Vernepleierutdanningen har fra første semester og gjennom hele studiet et stort fokus på brukermedvirkning, både gjennom teoretiske emner og i praksis. Alle besvarelser fra praksis er med utgangspunkt i en bruker og skal blant annet gjøre rede for hvordan brukermedvirkning blir ivaretatt. Individnivå er dermed mye i fokus. Det som det ikke er like stort fokus på gjennom studiet er på systemnivå. Hvordan brukermedvirkning og selvbestemmelse blir lagt til rette for gjennom strukturelle systemer, for eksempel i kommunen, og hvordan vernepleiere kan være med på å tilrettelegge for dette. Vi har derfor sett et behov for å etablere en fordypning i studentenes siste semester, der nettopp dette står i fokus: ”Selvbestemmelse i praksis” med fokus på hvordan brukerrådene er organisert og fungerer i Bærum kommune. Dette er andre året vi har studenter i denne fordypningen. Vi startet med to studenter i 2015, i år er det fem studenter som har valgt dette. Fjorårets studenter, Jorunn Elise Storberget Moseby og Line Marie Bjørhovde, gjorde en kartlegging og analyse av RGB og gjennomførte en brukerundersøkelse i etterkant av praksisen. Nå har de skrevet en artikkel i SOR Rapport om dette (se lenke under). I år er det fokus på de andre brukerrådene og med 3 ulike vinklinger som alle vil kunne belyse ulike utfordringer. Studentene skriver sine bacheloroppgaver om temaet i disse dager – og så er det å håpe på synliggjøring av også disse resultatene gjennom artikler. Den ene studenten er allerede bedt om å etablere brukerråd i Skedsmo kommune. Bærum kommune har gjennom mange år utviklet brukerråd og har opparbeidet mye god erfaring som videreformidles til andre kommuner. Å lære av hverandres gode praksis, kan gjøre det lettere å etablere tilsvarende andre steder. Jeg mener dette er et godt eksempel på hvordan ulike representanter i Bærum og studenter ved HiOA kan bidra til at det blir fortgang i å etablere tilsvarende i andre kommuner, samtidig som vi kan trekke studentenes erfaringer inn i studiet.
– Så hvordan kan dere bidra til fortgang i dette?
– Vel, vi startet bare. HiOA utlyser midler til samarbeidsprosjekter mellom praksissteder i Akershus og HiOA hvert år. Vi søkte både i 2015 og 2016, uten at vi fikk dette – men vi startet likevel. Vi har fått tilbakemelding på at søknadene har vært gode og at tema er viktig og relevant, men altså ikke noen midler. Det blir jo spennende nå da og se hvilke effekt det kan få ved å ha fokus på dette i utdanningen. Vi vet jo av erfaring at å sette fokus på noe gjør at det også skjer noe. Vår studenter får en kompetanse som kan bli viktig for kommunene i etablering av ulike brukerråd – og kanskje kan våre erfaringer gjennom prosjektet også videreføres til vernepleierutdanninger ved andre høgskoler og universiteter. Vernepleiere har fortsatt for lite fokus på systemnivå, og kanskje er det nettopp vårt ansvar som utdanningsinstitusjoner å vie mere oppmerksomhet mot dette!
Her kan du sende mail til Lars Ole Bolneset
Her kan du sende mail til Randi Krogstad
Her finner du artikkelen ”Brukerråd for utviklingshemmede” (Moseby og Bjørhovde 2016) i SOR Rapport nr. 2/2016
Her kan du lese mer om SOR Rapport
