16 – 17. februar 2017 arrangerer JobbAktiv i samarbeid med meg, Cato Brunvand Ellingsen som driver bloggen vernepleieren.com, en nasjonal vernepleierfaglig møteplass. En møteplass vi håper kan samle vernepleiere til to dager med profesjonsfaglig påfyll, diskusjon og nettverksbygging. Her i dette korte innlegget ønsker jeg å skrive litt om hvorfor jeg mener det er nødvendig med en slik møteplass.
Helt siden jeg var student på vernepleierutdanningen i Fredrikstad i perioden 1995-1998 har jeg vært svært engasjert i profesjonen vår sin eksistens og utvikling. På den første forelesningen jeg var på fikk vi vite at vi kanskje var det siste kullet med vernepleierstudenter. Det var selvsagt en underlig, men også utfordrende start på studiet. I kjølvannet av den såkalte ansvarsreformen var det en aktiv debatt om vernepleierutdanningens eksistensberettigelse. Noen kalte oss institusjonsskadd, at vi var profesjonsutøvere som ikke kunne omstille oss til tjenester utenfor institusjon. At vi var en anakronisme, utgått på dato. De fleste mener vel i dag at dette var feil. At profesjonen viste seg å være omstillingsvillig og levedyktig. Vernepleierens kompetanse trengs og er etterspurt i landets velferdstjenester.
Samtidig er det gjentatte diskusjoner om hva en vernepleier egentlig er og hvilke kunnskap og kompetanse som skal kjennetegne oss som profesjon. Mange vernepleiere jeg møter opplever at profesjonen er lite synlig og tydelig. Det er ikke mange årene siden det var høyaktuelt for utdanningsmyndighetene å legge ned utdanningen vår og slå den sammen med barnevernpedagogutdanningen og sosionomutdanningen til en felles profesjonsutdanning. Jeg var selv, som en del av daværende ledelse i Fellesorganisasjonen (FO), med på møtet med statsråd for høyere utdanning, Tora Aasland, når hun i 2011 bestemte seg for at den daværende sammenslåingsprosessen skulle legges på is. For en vernepleieraktivist som meg, var det selvsagt et enestående øyeblikk.
Det er flott at det er debatt om utdanningen og profesjonen vår. Jeg har dog i alle år savnet arenaer der vernepleiere selv møtes for å diskutere profesjonen og vernepleierfaglig kompetanseutvikling. Der profesjonen vår står i sentrum for faglig debatt. Det er flere viktige arenaer der vernepleiere møtes i dag. SOR sine konferanser og NAFO sitt årsmøteseminar er nok de jeg har hatt mest utbytte og glede av. Dette er dog arenaer som har andre fellesnevnere enn vår profesjon og profesjonsutøvelse. Etter at bladet Vernepleieren ble lagt ned har vi heller ikke hatt et fagblad som eksplisitt bidrar til utvikling og debatt rundt vernepleierfaglig praksis. Fontene dekker selvsagt noe av dette, ofte på en utmerket måte, men det er selvsagt begrenset hva et fagblad som skal dekke tre profesjoner og en haug med fagområder kan bidra med. De ulike fagforeningene har også bidratt med samlinger, først og fremst for sine vernepleiermedlemmer, opp gjennom årene. Dette er noe av bakgrunnen for hvorfor jeg tenker det er interessant å utvikle nye profesjonsfaglige møteplasser. Ikke i stedet for eksisterende, men i tillegg.
Vernepleierkonferansen skal nemlig ha vernepleierprofesjonen og vernepleierfaglig yrkesutøvelse som fellesnevner. Gjennom nettopp ha fokus på oss selv håper jeg denne møteplassen kan bidra til utvikling, engasjement og nettverksbygging av, for og mellom vernepleiere. Slike profesjonsarenaer er selvsagt ikke og skal heller ikke være i stedet for tverrfaglige og flerfaglige arenaer, men jeg tror at vi som profesjon har godt av å dyrke oss selv av og til. Kanskje på den måten kan vi være sterkere bidragsytere i tverrfaglige felleskap og ikke minst som en sterkere stemme i den velferdsfaglige og velferdspolitiske utviklingen.
Så langt har jeg utelukkende møtt positive tilbakemeldinger på forespørsler om deltakelse som bidragsytere. Det blir for mye å nevne alle de spennende bidragene her i dette innlegget. Da viser jeg heller til programmet og konferansens nettside. Jeg ser dog særlig frem til at vi kan ha en konferanse som har egne forelesninger om vernepleierens arbeidsmodell. For noen år siden presenterte Thomas Owren og Sølvi Linde en videreutvikling av vernepleierens arbeidsmodell, men jeg har savnet en offentlig debatt og synliggjøring av dette utviklingsarbeidet og konsekvenser for praksis. På konferansen kommer flere som har satt søkelys på vernepleierens arbeidsmodell de siste årene. Jon Løkke, som jeg må innrømme har betydd mye for mitt faglige interessefelt etter at han underviste meg på vernepleierutdanningen for en haug med år siden, kommer for å ha en slags hovedforelesning på denne delen av konferansen. Sjekklisten som han og hans kollega på Høgskolen i Østfold, Gunnar Salthe, presenterte for noen år siden er spennende vernepleierfaglig utviklingsarbeid. Anne Thronsen kommer for å snakke om arbeidsmodellarbeidet som hun, Sølvi Linde og Inger Nordlund presenterte i boken Innføring i Vernepleie. Jeg er også særlig glad for at representanter fra Fellesorganisasjonen kommer for å snakke om deres arbeid med arbeidsmodellen den siste tiden.
Som dere ser av programmet vil det veksle mellom overordnede tema, som fokus på vernepleierutdanningen i et internasjonalt perspektiv (se Trude Stenhammer sin forelesning), til konkrete innspill på kvalitet i vernepleierfaglig yrkesutøvelse (se Trude Hoksrød sin forelesning). Det er dog også viktig å prøve å favne deler av bredden i vernepleierfaglig yrkesutøvelse, samt prøve å komme med eksempler fra praksis. Dette vil i stor grad bli dekket i de parallelle sesjonene. Programmet er ikke helt klart enda, men vi håper å dekke vernepleierfaglig arbeid i eldreomsorg, barnevern, i skolen samt også vernepleiere som ledere. De parallelle sesjonene vil særlig bli lagt opp til nettverksbygging med tid til samtale. Mange vernepleiere er alene med denne profesjonsutdannelsen på ulike arenaer. Dette blir en anledning til å møte andre i samme situasjon.
Jeg ser virkelig frem til å møte andre vernepleiere på neste års vernepleierkonferanse. Foreløpig planlegger vi konferansen som en enkeltstående begivenhet, men blir den en suksess er vi selvsagt åpen for å utvikle møteplassen som en fast begivenhet. Jeg håper det er mange som tar seg tid, råd og får mulighet til å delta.
Vi sees i februar 2017!
Skrevet av Cato Ellingsen, ansvarlig for for Vernepleieren.com
