Hva kan vi lære av de vanskelige sakene?

Thomas Ergo har jobbet som journalist siden 1993.  Siden 2012 har han jobbet Stavanger Aftenblad. I Stavanger Aftenblad jobber han med undersøkende journalistikk, noe som gjør at han får større mulighet til å gå dypere inn i enkeltsaker enn hva mange journalister får gjort. Dette har medført at Ergo har fått svært god kjennskap om flere saker hvor grov omsorgssvikt innen helse- og omsorgssektoren og barnevern har forekommet.

Torsdag 3. november, under FO-dagene, snakket Ergo om hva kan vi lære av disse sakene. Selv om sakene hver for seg er enkeltsaker, hvor enkeltpersoner og systemet rundt den enkelte har sviktet, så har de noen fellesnevnere. Dette er fellesnevnere helse- og omsorgsarbeidere må lære av for å unngå tilsvarende tragiske saker i framtiden.

Mona jobbet i en skjermet bedrift. Avdelingslederen forgrep seg seksuelt på henne fra midten av 1980-tallet til 2005. Johnny Risvik ble torturert og drept av sine «venner» i 2010. «Glassjenta» ble utsatt for grov omsorgssvikt fra barnevernet i flere kommuner. Hennes sak ble kjent i 2014 og ligger nå på helse- og omsorgsminister Bent Høies bord. Hva har disse sakene, og flere andre saker, til felles?

Ergo har sett nærmere på dette. Viktige funn er:

• Hovedpersonene, altså de som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt, har fortalt om det de blir utsatt for til ledelsen for de ulike tjenestene. Hovedpersonene har riktignok hatt dårlige forutsetninger for å si ifra, men de har sagt ifra. Deres henvendelser har ikke blitt fulgt opp.

• Tjenestene «normaliserer» hendelsene. De finner argumenter for at tjenestene er forsvarlige, selv om krenkelsene er svært grove.

• Ledelsen vil ikke lære av sakene. Ofte er de raske til å finne dokumentasjon på at alt er bra.

• Etater er lukkede organisasjoner. De snakker ikke sammen og viktig informasjon kommer ikke videre i systemet.

• Kollegialitet – det er vanskelig å kritisere andres arbeid. Noen vet, men de tier.

• Noen få ansatte har sagt ifra, men disse blir motarbeidet.

Ofte har de ansatte som har sagt ifra vært ansatte med lav eller ingen formell kompetanse. De har sagt ifra til ledere med høy formell kompetanse, men lederen har ikke lyttet. Ergo stilte derfor det retoriske spørsmålet «vil tjenestene bli så mye bedre med økt formell kompetanse?».

Det er viktig at ledere oppmuntrer ansatte til å si ifra om feil og mangler i tjenestene. Ledere må gi ros til disse som gjør det. – Åpenhet er et nøkkelord. Åpenhet fører til diskusjoner, fjerner ukultur og bidrar til læring, avsluttet Ergo.

Relaterte lenker:

• «Jonnys siste uker» har fått nytt liv på nett (Se dokumentaren)