Ruth Kopperud er student ved mastergradsprogrammet i Læring i Komplekse Systemer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I mastergradsoppgaven skriver Kopperud om selv-screening av føflekker. I september fikk hun pris fra The B. F. Skinner Foundation for denne problemstillingen.
Ruth Kopperud er student ved mastergradsprogrammet i Læring i Komplekse Systemer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I mastergradsoppgaven skriver Kopperud om selv-screening av føflekker. I september fikk hun pris fra The B. F. Skinner Foundation for denne problemstillingen.
Kopperud ble utdannet vernepleier fra Høgskolen i Akershus i 2003. Under utdanningen fikk hun god veiledning fra høgskolens vitenskapelige ansatte. Høgskolelektor Arild Karlsen lærte henne om atferdsanalysen. – Jeg lærte en mye om atferdsanalysen under vernepleierutdanningen. Denne kunnskapen har jeg hatt stor glede av både i privat- og i jobbsammenheng, forteller Kopperud.
I dag jobber Kopperud på Rustad skole i Ås kommune. Her jobber hun særlig med elever som har ulike former for problematferd. – Jeg elsker jobben min. Skolen har en ledelse som har sett verdien av tverrfaglig samarbeid. Rustad skole var tidlig ute med å ansatte vernepleiere. Nå er det ansatt fem- seks vernepleiere her, sier Kopperud.
Kopperud holder nå på med siste del av sin mastergradsutdanning i Læring i Komplekse systemer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bare masteroppgaven gjenstår. Problemstillingen i er knyttet til selv-screening av føflekker. – I Norge diagnostiseres årlig rundt 2000 personer med føflekkreft. Mellom 300 og 400 dør av denne kreftformen. Over 60 prosent sier at de ikke oppdaget at noe var galt på kroppen deres før diagnosen ble stilt. Behovet for å lære menigmann når han eller hun skal gå til legen med en føflekk er derfor stort, sier Kopperud.
– Leger har lenge bedt om metoder for å lære folk å skille mellom farlige og ufarlige føflekker. Det er her atferdsanalysen kommer inn. Atferdsanalysen blir ofte forbundet med autismefeltet, dette til tross for at vi ser atferdsanalysen har viktige bidrag på andre felter. Eksempler er studien hvor man brukte rotter til å oppdage miner (Poling, Weetjens, Cox, Beyene, et al, 2010), eller studien hvor man lærte rotter å oppdage tuberkulose (Poling, Weetjens, Cox, Mgode, et al, 2010). Et annet eksempel er rusfeltet. Også her ser man gode resultater ved bruk av atferdsanalyse (Silverman, 2004). Atferdsanalysen har viktige bidrag innen mange andre felter også, slår Kopperud fast.
Hvordan går du frem for å når du skal lære folk å skille mellom godartede- og ondartede føflekker?
– Når vi skal lære folk å diskriminere mellom føflekker (skille mellom føflekker, red. anm.) baserer vi oss på forskningen Skinner og Sidman har gjort innen nettopp diskriminering. Et annet viktig begrep i denne sammenhengen, som også er et litt vanskelig begrep, er det vi i atferdsanalysen kaller stimulusekvivalens. Selve ordet ekvivalens betyr likhet, men i denne sammenheng mener vi ikke eksakt fysisk likhet, forklarer Kopperud.
Kan du forklare nærmere?
– Stimuli kan ha like egenskaper selv om de utseendemessig er helt forskjellige. Et enkelt eksempel kan være sko. Sko kan et barn lære med at foreldrene i ulike sammenhenger sier dette er sko til barnet. De kan si sko til barnet til tross for at skoene er fysisk forskjellige, som vadere, pumps, crocs, joggesko med og uten tær og så videre. Dermed vil barnet kunne kjenne igjen sko i nærvær av sko som utseendemessig er svært ulike. På den måten blir det dannet det vi kaller for en klasse med ekvivalente stimuli. Stimulusekvivalens er en medfødt egenskap vi mennesker har, og dreier seg om hvordan vi lærer språk og hvordan språk kan påvirke det vi gjør. Tenker man slik når man driver med opplæring vil man kunne få mye gratis læring uten å gjøre så mye ekstra. Kunnskap om stimulusekvivalens er derfor viktig i skole- og opplæringssammenheng, slår Kopperud fast.
– Når vi skal lære folk å skille mellom godartede og ondartede føflekker bruker vi et spesiallaget dataprogram. Dette programmet bygger på kunnskapen Skinner og Sidman har tilført fagfeltet, sier Kopperud.
Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Erik Arntzen er en internasjonal kapasitet innen forskning innen stimulusekvivalens. Arntzen er Kopperuds veileder. – Det å få veiledning fra Erik Arntzen og å være med i hans lab-gruppe er en veldig viktig ressurs for meg og mitt arbeide, sier Kopperud.
For problemstillingen din fikk du en pris fra The B. F. Skinner Foundation. Prisen ble utdelt i forbindelse med en internasjonal konferanse om atferdsanalyse på Sicilia i september. Hvorfor fikk du denne prisen?
Ruth Kopperud – The B.F Skinner Student Research Award
– Begrunnelsen stiftelsen ga var at prosjektet mitt var et «exellent» prosjekt. De var også imponert over at jeg skulle bruke premien til å få laget bilder av føflekker. Bilder av melanomer (føflekker, red. anm.) finnes ikke i alle de ulike stadiene med samme bakgrunn. Derfor måtte disse bildene lages. Dette ble gjort i samarbeid med Fanney Antonsdottir, som er Norges beste make-up artist, og fotograf Isidor Åstrøm. Sistnevnte er en prisbelønt fotograf og har jobbet gratis for dette prosjektet.
Har det vært publisert noen studier om det du forsker på tidligere, eller noe som likner? Dette kan jo være interessant dersom andre ønsker å vite mer om hva du forsker på.
Ja, det har blant annet blitt publisert en studie om selvundersøkelse og brystkreft. Denne studien ble gjort av Blackman og Lejeune i 1990.Et par andre studier innenfor dette temaet er Millers studie fra 2013 og studien til Miller, Reed og Chritchfield fra 2015.
Hvilke planer har du videre – forskning, undervisning eller annet?
– Jeg synes dette er så spennende at jeg har lyst til å forske videre. Jeg klarer ikke å gi meg så fort! Det er så mange spørsmål som har dukket opp underveis og som jeg gjerne skulle fått svar på, avslutter Kopperud.
Vernepleierportalen ønsker Kopperud lykke til videre med denne viktige forskningen.
Referanser
Blackman, D. E., & Lejeune, H. (1990). Behaviour analysis in theory and practice: Contributions and controversies. Behaviour analysis in theory and practice: Contributions and controversies x, 317 pp Hillsdale, NJ, England: Lawrence Erlbaum Associates, Inc; England.
Miller, J. R. (2013). Exploring Strategies for Melanoma Detection Utilizing Discrimination Training. Unpublished doctoral dissertation, Univercity of Kansas, Kansas.
Miller, J. R., Reed, D. D., & Chritchfield, T. S. (2015). Modelling the Effects of Melanoma Education on Visual detection : A gradient Shift Analysis. The Phychological record, 65 (2)(04), 323-335. doi:10.1007/s40732-014-0108-x
Poling, A., Weetjens, B. J., Cox, C., Beyene, N., Bach, H., & Sully, A. (2010). Teaching giant african pouched rats to find landmines: operant conditioning with real consequences. Behav Anal Pract, 3(2), 19-25.
Poling, A., Weetjens, B. J., Cox, C., Mgode, G., Jubitana, M., Kazwala, R., . . . Huis In ‘t Veld, D. (2010). Using giant African pouched rats to detect tuberculosis in human sputum samples: 2009 findings. Am J Trop Med Hyg, 83(6), 1308-1310. doi:10.4269/ajtmh.2010.10-0180
Silverman, K. (2004). Exploring the Limits and Utility of Operant Conditioning in the Treatment of Drug Addiction. The Behavior Analyst, 27(2), 209-230.
