På Grønland har utdanningsinstitusjonen SPS Grønland nylig satt i gang en diplomutdanning for ansatte som jobber på døgninstitusjoner. Det er barn og unge som bor i barnehjem og voksne med psykiske lidelser og utviklingshemming som har et slikt tilbud på Grønland.
På Grønland har utdanningsinstitusjonen SPS Grønland nylig satt i gang en diplomutdanning for ansatte som jobber på døgninstitusjoner. Det er barn og unge som bor i barnehjem og voksne med psykiske lidelser og utviklingshemming som har et slikt tilbud på Grønland. Cirka 20 personer er tatt opp som studenter på programmet. De fleste av disse studentene hadde bachelorgrad i sosialpedagogikk. I høst har Karen Engeland og Tone Åker fra vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har bistått i deler av undervisningen i en av modulene i dette samlingsbaserte studiet på Grønland.
Tone Åker, kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette oppdraget?
I 2015 fikk Høgskolen i Oslo og Akershus besøk av representanter fra utdanningsinstitusjonen SPS Grønland og fra to ulike departement. De ønsket å vite mer om hvordan HiOA jobber med å utdanne vernepleiere og hvordan man kunne få til et faglig samarbeid mellom SPS Grønland og HiOA. SPS Grønland har utdanningsprogrammer innen det som på dansk heter socialhjælpere, socialassistenter og profesjonrettede bachelorer i socialpædagogikk.
SPS Grønland ønsket å utvikle en grønlandsk utdanning for ufaglærte assistenter i omsorgen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner og i omsorgen for utviklingshemmede og psykisk helsevern. I tillegg jobbet de også med å etablere en videreutdanning (diplomstudium) for ansatte i disse institusjonene med leder- og fagansvar.
Lektor Kåre Halvorsen, som er fra Norge, har arbeidet i mange år på Grønland. Han ønsket å etablere et samarbeid med både vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen ved HIOA for å utarbeide utdanninger innen disse fagområdene på Grønland. Konkret var ønsket å få til et faglig samarbeid knyttet til utarbeidelse av innhold i utdanningene og bidrag i undervisning på diplomutdanningen.
Studieleder ved vernepleierutdanningen ved HiOA Karen Engeland var på Grønland i oktober 2015, sammen med studieleder for barnevernspedagogutdanningen ved HIOA. De bidro med utarbeidelse av modulene for det planlagte nye diplomstudiet.
Hva skjedde etter det?
Høsten 2016 tok Kåre Halvorsen kontakt med Karen Engeland og med studieleder for barnevernspedagogutdanningen på HiOA for å forhøre seg om det var lærere herfra som kunne bidra med undervisning på diplomutdannelsen. Undervisningen fra lærere fra vernepleierutdanningen skulle dekke områder som omhandlet arbeid med utviklingshemmede, teori og metodikk.
I oktober reiste derfor Karen Engeland og jeg over til Grønland for å bistå i undervisningen. Selve studiestedet lå i den lille byen Ilulissat. Ilulissat ligger på vestkysten av Grønland. Med sine 4000 innbyggere er Ilulissat Grønlands tredje største by.
Vi hadde undervisning for de studentene som jobbet med voksne utviklingshemmede. I hovedsak underviste vi om atferdsanalyse og målrettet miljøarbeid og hva som må og bør ligge til grunn for at man skal kunne jobbe sammen for det beste for brukerne. Videre snakket vi om hvordan fagadministrative systemer kan organiseres og hvordan dette bør ligge til grunn for systematisk arbeid. Studentene fikk også informasjon om hvordan tjenestene for utviklingshemmede er i Norge samt om norsk velferdsideologi og politikk.
Hvilke erfaringer gjorde dere dere i forbindelse med undervisningen?
Som undervisere fikk vi erfare at språkutfordringene var en større utfordring enn det vi var forberedt på. Alle studentene kunne dansk, men det var flere som ikke snakket godt nok dansk til at de benyttet dette i dialog og diskusjon. Det var derfor tolker tilstede i all undervisning som forgikk på et annet språk enn morsmålet. Det var også en utfordring for oss å få en god forståelse av hvordan studentene jobbet på sine tjenestesteder.
Utover dette fikk vi et innblikk i tjenestene for utviklingshemmede på Grønland. Mye er sammenlignbart med Norge. Studentene var opptatt av brukermedvirkning og selvbestemmelse. De var også veldig opptatt av kvalitet i tjenestene. Enkelte jobbet på større institusjoner, mens enkelte andre jobbet i mindre gruppeboliger og dagaktivitetssentere for voksne med utviklingshemming eller psykiske lidelser.
Studentene fortalte at det var mye ufaglært arbeidskraft som jobbet i tjenestene. Det var derfor utfordrende å gi beboerne et godt faglig tilbud. De påpekte mangel på fagkompetanse og at det ble gitt lite veiledning. Studentene fortalte at det var en stor utfordring og vite hva de skulle gjøre, hvorfor og hvordan. Studentene uttrykte også at de manglet fagkunnskap og fagterminologi på grønlandsk. Faglitteraturen manglet beskrivelser av mange av de utfordringene de møtte i det grønlandske samfunnet.
Videre ga studentene uttrykk for at det var nyttig å få en introduksjon til målrettet miljøarbeid og anvendt atferdsanalyse, og hvordan dette kan bidra til å utarbeide og begrunne eventuelle tiltak.
Lenke til SPS Grønland (på grønlandsk): http://www.pi.sps.gl/kl/
