Variabler som påvirker naming

Vernepleier Heidi Olaff er lektor ved Institutt for atferdsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus og student ved doktorgradsprogrammet i atferdsanalyse ved det samme instituttet. Prosjektet hennes heter Variabler som påvirker naming.

– Kan du kort fortelle litt om din faglige bakgrunn?

Jeg er vernepleier med andre avdeling spesialpedagogikk og videreutdanning i målrettet miljøarbeid, men jeg kaller meg atferdsanalytiker. I 2007 fullførte jeg mastergraden i Læring i komplekse systemer. Problemstillingen i masteroppgaven min dreide seg om opplæring av barn med autisme. Jeg hadde et særlig fokus på ferdigheter innen det vi kaller felles oppmerksomhet.

Tidligere har jeg jobbet ved Glenne regionale senter for autisme. Da jobbet jeg særlig med språkopplæring. Her var jeg ansatt i 18 år. Jeg har også jobbet med foreldre med barn med autisme i på PCDI (Princeton Child Development Institute) i USA og som konsulent i Litauen, Romania og Italia. I 2009 ble jeg ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for atferdsvitenskap. Her underviser jeg hovedsakelig bachelorstudenter i læringspsykologi, men jeg underviser også vernepleierstudenter og litt på masterprogrammet i atferdsanalyse.

1. Mars 2013 ble jeg tatt opp i PhD-programmet i atferdsanalyse som PhD-kandidat tilknyttet forskningsgruppen Eksperimentell atferdsanalyse – translasjonell og konseptuell forskning. Professor Per Holth er min hovedveileder.

– Hva er fokuset i ditt doktorgradsprosjekt?

PhD prosjektet heter Variabler som påvirker naming. Naming er en evne de fleste barn utvikler i to-tre årsalderen. Barn med denne ferdigheten er i stand å respondere som lytter (peke-på) og som snakker (navngi vokalt, ved tegn eller bilder/symboler) kun ut ifra ganske enkelt å ha observert at en voksen navnga objektet i dets nærvær (Horne & Lowe, 1996).

Et eksempel på naming er hvis et en voksen sier «rådyr» i barnets nærvær og barnet ved en senere anledning peker på rådyret hvis den voksne spør «Hvor er rådyret?», og videre kan si «rådyr» når barnet ser er rådyr, og kan svare «rådyr» hvis en voksen spør «Hva er det?».

Naming kan også erverves gjennom at barnet har lært å peke på objekter når det hører navnene på objektene og barnet sier navnene på disse objektene uten at disse er trent. I utviklingspsykologien kalles dette ofte «vokabular spurt» eller «vokabular eksplosjon». Når naming er ervervet, kan barnet lære rundt fire til 10 nye ord hver dag uten at det blir gitt spesiell språkopplæring (Labrell et al., 2014) . For barn med autisme er dette ofte litt annerledes. Det er her min forskning kommer inn.

Når jeg har jobbet med barn med autisme har jeg ofte opplevd at jeg ikke har fått til å tilrettelegge opplæringen slik jeg ønsker. Til tross for felles fokus har jeg ikke klart å arrangere opplæring slik at nye ord oppstår i atferdsrepetoaret uten spesifikk trening. Derfor er fokuset i min forskning variabler som kan hjelpe til at barn med autisme får evnen til å lære ord på objekter gjennom tilfeldig opplæring, altså naming.

Her er problemstillingene i noen av min studier innen dette temaet:

• Opplæringsmetoder som fremmer evnen til naming (Olaff, Ona, & Holth, accepted)
• Hva påvirker at barnet lytter til nye ord som blir sagt i omgivelsene? (Olaff, Roulund & Holth (poster presentasjon akseptert, Paris 2017)
• Lærer barn med autisme nye ord bare voksne gjentar det mange nok ganger? (Olaff, Liland & Holth, under bearbeiding),
• Hvilke sosiale konsekvenser, som for eksempel smil, nikk, bekreftende kommentarer og lignende, opprettholder slike snakker og lytter atferder hos barnet?
• Hvordan etablere sosiale konsekvenser mest effektivt? (Vandbakk, Olaff, & Holth, submitted)
• Mulige hinder som kan oppstå for å etablere sosiale konsekvenser som betingede forsterkere hos barn med autisme (Olaff, Vandbakk, & Holth, under bearbeiding).

– Det er kanskje et litt dumt spørsmål, men kan du presisere hvorfor forskningen din er viktig?

Det at barnet får tilgang til helt tilfeldige læringsmuligheter, gjennom etablering av naming, er selvsagt viktig. Like viktig er tilgang til nye læringsarenaer og at barnet lærer raskere og mer effektivt uten at spesifikk opplæring må arrangeres. Forskning antyder at når naming er etablert, enten det er hos barn i normalutvikling, barn med autisme, eller barn med andre språkforsinkelser, så lærer barnet språk langt raskere.

Enkelte forskere antyder også at ervervelse av naming ferdigheter ikke bare er kilde til hvordan barn lærer tilfeldig, men også kilde til hvordan barnet kan lære nye ferdigheter, både generelt og i skolesamenheng (Gilic & Greer, 2011; Greer, Corwin, & Buttigieg, 2011). Manglende naming ferdigheter henger ofte sammen med at barnet ikke er i stand til å motta opplæring i vanlige klasserom. Derfor er det særdeles viktig å komme i gang med sli trening hos barn som ikke har disse ferdighetene.

– Har forskningen din andre praktiske og/eller kliniske implikasjoner?

Naming bør være et viktig læringsmål i et hvert opplæringsprogram for barn med autisme, slik som Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (EIBI). Dette for at integrering og læring i skolealder kan skje i klasserommet sammen med jevnaldrende barn. Det er opplagt at det å være i stand til å lære av det et barn ser og hører er en helt avgjørende ferdighet.

Implementering av treningsprosedyrer som fremmer atferd uten det er trent på, er viktige variabler ved siden av å lære effektiv lytteratferd når voksen tilfeldig navngir objekter. En av studiene mine viser at det å høre navn på ukjente objekter i dets nærvær gjentatte ganger ikke alene fremmer naming. Det betyr at barnet trenger effektive treningsmåter for etablere naming, slik som multiple response-exemplar training (Olaff, Ona, & Holth, akseptert). Klinisk praksis må endre praksis når det gjelder å etablere betingede forsterkere, operant diskriminasjonsprosedyre virker langt bedre enn klassisk paringsprosedyre.

– Hvilke planer har du når du er ferdig doktor?

Jeg har egentlig ikke lagt noen spesifikke planer etter doktorgraden, jeg er jo tross alt ikke ferdig før 2019 – og det er en stund til. Jeg stortrives med å kombinere undervisning og forskning og satser på å få fortsette med undervisning av ivrige læringspsykologistudenter og vernepleierstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg ønsker også å forske på andre interessante ting innenfor språk.

Referanser

Gilic, L., & Greer, R. D. (2011). Establishing naming in typically developing two-year-old children as a function of multiple exemplar speaker and listener experiences. Analysis of Verbal Behavior, 27(1), 157-177.

Greer, R. D., Corwin, A., & Buttigieg, S. (2011). The effects of the verbal developmental capability of Naming on how children can be taught. Acta De Investigacion Pcicologica, 1(1), 23-54.

Horne, P. J., & Lowe, C. F. (1996). On the origins of naming and other symbolic behavior. Journal of the Experimental Analysis of  Behavior, 65(1), 185-241.

Labrell, F., van Geert, P., Declercq, C., Baltazart, V., Caillies, S., Olivier, M., & Le Sourn-Bissaoui, S. (2014). ´Speaking volumes´: A longitudinal study of lexical and grammatical growth between 17 and 42 months. First Language, 34(2 %U http://fla.sagepub.com/content/34/2/97.abstract), 97-124. doi:10.1177/0142723714526573

Olaff, H. S., Ona, H. N., & Holth, P. (accepted). Establishment of Naming in Children with Autism through Multiple Response-Exemplar Training. Behavioral Development Bulletin.