Vernepleierens pasient- og brukergrupper vil i fremtiden sannsynlig bli storkonsumenter av velferdsteknologi.
Vernepleierens pasient- og brukergrupper vil i fremtiden sannsynlig bli storkonsumenter av velferdsteknologi. I denne korte artikkelen, som er den første av tre artikler med velferdsteknologi som tema, beskrives kort hva velferdsteknologi er og noen viktige juridiske bestemmelser som gjelder når denne teknologien skal benyttes.
Hva er velferdsteknologi?
I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, beskrives velferdsteknologi på følgende måte:
«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011; side 99).
Det er vanlig og gruppere velferdsteknologi inn i trygghetsskapende teknologier, mestringsteknologier, utrednings- og behandlingsteknologier og velværeteknologier (Helsedirektoratet, no date).
Trygghetsskapende teknologier skal bidra til at den enkelte kan bo lengre i egen bolig og tilrettelegge for sosial deltakelse. Denne type velferdsteknologier inkluderer sikkerhetsutstyr som trygghetsalarm, innbruddsalarm, brannalarm, komfyrvakt, fallsensorer, elektroniske dørlåser og dørkamera. Trygghetsskapende teknologier inkluderer også lokaliseringsteknologi og videokommunikasjon.
Mestrings teknologier skal bidra til at den enkelte kan ha kontroll over egen helsetilstand og mestre hverdagen bedre, spesielt i forbindelse med kroniske sykdommer. Dette er teknologi som også brukes i forbindelse med opptrening og vedlikehold av mobilitet. Eksempler er digitale kalendere og digitale huskelister, treningsapper, tilrettelagte spillplattformer og instruksjon- og motivasjons videoer.
Utrednings- og behandlings teknologier dreier seg om utstyr for avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Eksempler er telemedisinske videoløsninger, biomedisinske sensorer for medisinske målinger og apper for selvrapportering.
Velvære teknologier er teknologier for økt bevissthet om egen helse og teknologier som bistår i praktiske gjøremål i det daglige. Dette er teknologier som ofte benyttes uten at nedsatt funksjonsevne er årsaken til bruken. Eksempler er apper designet for motivasjon til trening og ulike hjelpemidler, som robotstøvsuger og robotplenklipper. Her inkluderes også såkalte smarthus-løsninger og teknologier for sosial kontakt.
Juss
Her gis en kort beskrivelse av enkelte regler knyttet til samtykke og samtykkekompetanse og tvang og makt. Det anbefales at man leser rettskildene dersom man vurderer å benytte ulike velferdsteknologier og som en del av helse- og omsorgstjenestene. Det er viktig å være klar over at viktige problemstillinger holdes utenfor. Noen av disse er problemstillinger knyttet til taushetsplikt og personvern ved bruk av velferdsteknologi.
Samtykke er hovedregelen
Stort sett er velferdsteknologi å regne som ikke inngripende teknologi. Uavhengige av graden av inngripen er pasientens eller brukerens samtykke hovedregelen ved bruken av velferdsteknologi når velferdsteknologi benyttes som en del av helse- og omsorgstjenestene. Dersom pasienten eller brukeren ikke samtykker kan heller ikke velferdsteknologien benyttes..
Hovedregelen om samtykke fremkommer av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. Her står dette gjelder når det skal ytes helsehjelp. Det er viktig å være klar over at denne bestemmelsen er å anse som ulovfestet rett når hjelpen ikke faller inn under definisjonen av helsehjelp (altså når personen faller inn under definisjonen av en bruker).
For definisjon av pasient, helsehjelp og bruker, se pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. For definisjon av helsepersonell, se helsepersonelloven § 3 første ledd.
Hva når pasienten eller brukeren ikke er i stand til å samtykke?
«Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter», jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd.
Mangler pasienten eller brukeren samtykkekompetanse, men ikke viser motstand mot helsehjelpen, aktualiseres pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4 til 4-7 om representert samtykke. Med representert samtykke menes hvem det er som kan samtykke på vegne av pasienten eller brukeren dersom han eller hun ikke er samtykkekompetent.
Når det gjelder bruk av varslings- lokalisasjonsteknologi, som gps-overåkning og ulike alarmer, til pasienter over 18 som mangler samtykkekompetanse og hvor denne teknologien er å regne som et ledd i helse- og omsorgstjenestene, treffer kommunen vedtak om bruken av denne teknologien, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a. Kravet for å kunne benytte varslings- lokalisasjonsteknologi er at dette er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade på pasienten eller brukeren selv. Bruken av den må være i pasientens eller brukerens interesse. Det er også et krav om teknologien er å anse som minst inngripende og at det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til bruken av den.
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a
Mangler pasienten samtykkekompetanse og han eller hun viser motstand mot helsehjelpen aktualiseres pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a. Kapittel 4a dreier seg om helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen og hvor helsehjelpen er nødvendig for å forebygge, begrense eller hindre vesentlig helseskade.
Det er viktig å være klar over at kapittel 4a gjelder kun ved helsehjelp.
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Et tredje sett med regler som kan aktualiseres er dersom pasienten eller brukeren er psykisk utviklingshemmet og bruken av velferdsteknologi hindrer eller begrenser vesentlig skade. I disse tilfellene kan Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 bli aktualisert. Dette er særlig aktuelt dersom velferdsteknologien er å regne som et inngripende varslingssystem eller dersom pasienten eller brukeren viser motstand mot bruken av teknologien.
Hvilken regel gjelder?
Hvorvidt det er pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 eller 4a eller helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 som blir aktualisert avhenger av en rekke forhold, som samtykkekompetanse, alder, diagnose og om det er fattet enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester. Det følger av lex-specialis prinsippet, altså prinsippet om at særlov har forrang over generell lov, at der vilkårene i en særlov er tilstede vil denne loven ha forrang over en mer generell lov. Et eksempel er der vilkårene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er til stede vil denne loven gå foran pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a.
Skrevet av Reidun Rasmussen, fagleder Farsund kommune og Rolf Magnus Grung, redaktør av Vernepleierportalen
Referanser
