Vernepleierstudenter i praksis i Ghana

4 studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Daniel og Aida

Langt vekk fra vinterkalde Norge har fire vernepleierstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus sin aller siste praksisperiode. Den har de i SOS Barnebyer i Tema som ligger i nærheten av Ghanas hovedstad Accra. To av disse studentene er Daniel-Andre Portillo (24) og Aida Fiveland Løkhammer (23).

Hvorfor akkurat Ghana?

– Jeg valgte Ghana fordi jeg ville komme meg litt vekk fra Norge og oppleve en ny kultur, sier Portillo. I Afrika kunne vi velge mellom Ghana og Tanzania. Siden jeg fra før av har vært i Tanzania så falt valget på Ghana.

å utfordre seg selv, se ny kultur og oppleve Afrika. – For meg stod valget mellom Ghana og Tanzania. Jeg syntes det hørtes spennende ut å jobbe i SOS barnebyer i Ghana, sier Løkhammer.

I barnebyen i Tema er det barnehage, barneskole og ungdomsskole. Det er også en helseklinikk med leger i barnebyen. Både Løkhammer og Portillo har praksis med barn og ungdom i alderen ett til 14 år.

Daniel og Angela
Daniel og Angela

– I praksisen har vi så langt jobbet i barnehagen og i skolen. På skolen hjelper vi elevene med skoleoppgavene og svarer så godt vi kan på det de lurer på. I barnehagen er det mest lek og moro. Vi har også fått lov å være hjemme hos barna når vi har hatt kveldsvakt. Det er veldig spennende å se hvordan barna bor. Det er 15 hus i barnebyen. I hvert hus bor det mellom syv og ti barn. Og i hvert hus bor det én «mor» som har ansvaret for alle barna som bor i huset. Det er en veldig krevende oppgave disse «mødrene» har tatt på seg. Det står det stor respekt av den jobben de gjør, sier Portillo.

Hvordan er rammebetingelsene og forholdene der dere jobber?

– Forholdene i barnebyen er veldig gode. Det er ikke en norsk standard, men sammenliknet med mange andre steder i Ghana så er dette en av de fineste skolene og barnehagene vi har sett. De ansatte er strenge, men snille, sier Portillo.

– Noe vi har stusset litt på er at klassene er veldig store. Det er rundt 40 elever i hver klasse. Flere av elevene henger ikke med rent faglig. De har heldigvis kveldsskole for de elevene som trenger ekstra faglig støtte, forteller Løkhammer.

Hva har gjort størst inntrykk på dere?

Daniel i Ghana
Bildet er tatt av Ada Foah

– For min del må det være alt vi har sett og observert i barnebyen. Mange av barna har mistet sin mor og sin far. De har en tøff fortid bak seg. Noen har blitt mishandlet, slått og forlatt. Bare det å sette seg inn i barnas situasjon og prøve å forstå hva de tenker og føler har gjort et stort inntrykk på meg, sier Portillo.

Løkhammer forteller at det har gjort inntrykk på henne å se hvordan barna blir behandlet dersom de ikke innfrir lærernes forventninger eller dersom de ikke følger regler. –  Før vi reiste var vi klar over at barna kunne komme til å bli straffet dersom de ikke gjorde som de fikk beskjed om, så dette var noe vi var forberedt på at kunne skje. Straffen de får kan være alt fra et slag, både med hånd eller linjal, til å måtte sitte med hendene i været i en time. Det har gjort et stort inntrykk på oss at det ser ut til at barna har vendt seg til denne volden. Kanskje de ikke tørr å vise sine følelser når de utsettes for vold, undrer Løkhammer.

Det å sette mer pris på de små tingene som vi i Norge tar for gitt, er en viktig lærdom begge har fått. – Det å ha strøm døgnet rundt og vann i springen er ikke en selvfølge her nede. Flere ganger i uken kan strømmen plutselig forsvinne. Ofte kommer strømmen ikke tilbake før dagen etter. Ting vi tar for gitt i Norge er ikke en selvfølge her i Ghana, slår Portillo fast.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*