Jon Magnus Eilertsens (33) store drøm var å bli vernepleier, men på grunn av svake karakterer var han en hårsbredd unna å ikke komme inn. Nå er han doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på folks preferanser og valg.
Jon Magnus Eilertsens (33) store drøm var å bli vernepleier, men på grunn av svake karakterer var han en hårsbredd unna å ikke komme inn. Nå er han doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på folks preferanser og valg.
I 2004 begynte Jon Magnus Eilertsen å jobbe med utviklingshemmede i Horten kommune. Da bestemte han seg for at det var vernepleier han ville bli. Fra før var han utdannet helsesekretær og han hadde bygget på denne utdanningen slik at han fikk generell studiekompetanse. – Karakterene mine fra almen påbygg var ikke av de beste. Jeg var opptatt av litt andre ting i livet enn skole på tidspunktet hvor jeg egentlig burde konsentrere meg om gode karakterer, forteller Eilertsen.
Maste seg inn
– Jeg husker at jeg to uker før studiestart var nummer 46 på ventelisten for å komme inn på vernepleierutdanningen på daværende Høgskolen i Akershus, men jeg rykket stadig frem i køen. Ved semesterstart var jeg nummer ti og etter to uker var jeg nummer én på listen. Daglig ringte jeg til opptakskontoret, men der jeg fikk beskjed om at sannsynligheten for å komme på inn studiet var svært liten. Allikevel hadde jeg flaks og kom inn. Jeg tror faktisk at jeg maste meg til studieplassen, sier Eilertsen og smiler.
I 2012 ble Eilertsen utdannet vernepleier. Studiene på vernepleierutdanningen trigget akademikeren i ham. Den avsluttende bacheloroppgaven skrev han i forskningsgruppen til professor Erik Arntzen. Det ga Eilertsen trening i å gjennomføre eksperimenter, analysere resultater og lager poster til konferanse.
Master i atferdsanalyse
Forskningsgruppen til professor Erik Arntzen har sin base i atferdsanalyse. Derfor var mastergraden i læring i komplekse systemer en naturlig vei videre for Eilertsen. Høsten 2012 ble han tatt opp som student i dette programmet. Mastergradsoppgaven leverte han i mai 2015. Temaet var kompleks menneskelig atferd, forbrukeratferd og variabler som påvirker folks valg og preferanser.
– I perioden under og i årene etter mastergraden jobbet jeg i akuttpsykiatri og i voksenhabilitering. I februar i år begynte jeg i stillingen som doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for atferdsvitenskap, sier Eilertsen.
Forskningen
Tema i Eilertsens doktorgradsforskning er stimulusekvivalens og overføringen av stimulusfunksjoner. Mer konkret dreier forskningen hans seg om forhold som påvirker folks valg og preferanser. – Jeg har lenge lurt på hvorfor vi har de preferansene vi har, og hvorfor de endres så fort. Dette kan vi se i forbindelse med reklame og merkevarebygging og ulike trender, som for eksempel alle diettrendene vi har sett de siste årene. Det kan også henge sammen med hvordan angst og frykt raskt kan spre seg til situasjoner hvor vi tidligere ikke har opplevd dette. Preferanser kan være både positive og negative i så måte, forklarer Eilertsen.
– For å forstå dette er det viktig å forstå hvordan vi danner kategorier og konsepter, og hvordan disse kategoriene og konseptene henger sammen. Hva er det som gjør at vi plutselig kan utvikle preferanser for eller imot ting som vi tidligere ikke har hatt noe med å gjøre? For eksempel hvordan og hvorfor kan ordene parabener og essensielle oljer påvirke sannsynligheten for at vi kjøper et produkt hvor disse ordene står på emballasjen, undrer Eilertsen.
– Det er også ganske interessant å studere hvordan læring kan foregå uten at det innebærer noen direkte forsterkning. Ut i fra flere andre psykologiske perspektiver kan vi si at dette handler om menneskelig kognisjon. Fra et atferdsanalytisk perspektiv ønsker vi å avdekke hva det er i miljøet som leder til og opprettholder denne typen atferd, forklarer Eilertsen.
Praktiske implikasjoner?
– Forskning dreier seg ofte om å finne ut de små ting. Deretter kan man sette kunnskapen i sammenheng med andre oppdagelser. På kort sikt er det ikke nødvendigvis sikkert at de funnene jeg gjør vil ha noen særlig betydning utover selve forskningsfeltet. Men på lengere sikt kan andre forskere bygge videre på mine funn. Slik bidrar forskningen min med små brikker i et stort puslespill. Til slutt får man kanskje en forståelse for noe som er komplekst eller man kommer frem til funn som har praktiske implikasjoner, sier Eilertsen.
– Når det er sagt så må jeg jo ha troen på at forskningen min skal på ett eller annet tidspunkt ha praktiske implikasjoner. Når jeg forsker på variabler som bidrar til å påvirke folks preferanser og valg så ser jeg jo at forskningen min kan ha betydning for folk flest. For eksempel kan forskning på dette feltet hjelpe til med hvordan myndighetene kan påvirke befolkningens preferanser for sunn mat. Dette vil kunne vil være enormt betydningsfullt. Tilsvarende kan forskning på dette feltet ha stor betydning i forhold til hvordan vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon behandles, avslutter Eilertsen.
Går alt etter planen leverer Eilertsen sin avhandling vinteren 2020.
