5 – 6. Februar 2018 arrangerer JobbAktiv og Cato Brunvand Ellingsen, blogger på vernepleieren.com, Vernepleierkonferansen 2018. Dette er en oppfølger av konferansen som ble avholdt tidligere i år med over 200 deltakere.
5 – 6. Februar 2018 arrangerer JobbAktiv og Cato Brunvand Ellingsen, blogger på vernepleieren.com, Vernepleierkonferansen 2018. Dette er en oppfølger av konferansen som ble avholdt tidligere i år med over 200 deltakere. Vi har tatt en prat med Cato.
– Vi planlegger nå konferansen som avholdes i februar 2018, og vi håper at det melder seg på nok deltakere til at vi kan gjennomføre den, sier Ellingsen. Jeg må innrømme at det var et skikkelig kick med årets konferanse. Så mange vernepleiere samlet på samme sted var stas. For meg var det en drøm som ble virkelighet. Tilbakemeldingene fra konferansen var også svært gode. Jeg tror konferansen beviste at det er behov for en slik møteplass for oss vernepleiere og kanskje også andre som vil diskutere utdanning, profesjon og praksis.
Hva er de viktigste lærdommene fra årets konferanse?
Først og fremst at det er mange som ønsker en slik møteplass velkommen. Dernest at det er behov for å skape rom for dialog og mingling. Det er ikke så lett da det er veldig mange spennende tema som bør og kan berøres på en slik konferanse. Jeg er jo også bergenser, og da er det som kjent vanskelig å begrense seg. I det minste legger vi opp til felles middag på kvelden, der vi har en liten uformell dialog om vernepleie som vorspiel. Det er viktig å kunne møtes også i litt mer uformell setting.
Er det noe annet fra programmet du ønsker å trekke frem?
Jeg håper jo at folk vil synes programmet også neste år er interessant. Vi søker å både ha overordnede tema, gå i dybden og også sikre at folk i den direkte tjenesteutøvelsen skal synes det er nyttig for egen praksis. Konferansens første bidragsyter er far til en med funksjonshemming. For meg er det avgjørende å slippe til slike stemmer på en slik konferanse.
I 2018 er tvang et naturlig viktig tema. Tvangslovsutvalget jobber med nytt lovverk, og heldigvis har vi en vernepleier, Bjørn Roar Vagle, som kjenner godt til vernepleierfaglig praksis med i utvalget. Han kommer. Det blir mer om faglig forsvarlig jobbing fra helsetilsynet, og temaet om tvang blir videreført i de parallelle sesjonene. Jeg er også glad for å ha med tidligere redaktør for vernepleierportalen Thomas Owren og hans kollega Sølvi Linde som skal snakke om sitt utviklingsarbeid på feltet. Begge har vært sentrale figurer i diskusjonen om vernepleie over flere år.
Vi har også en sesjon om vernepleierprofesjonen og profesjonsetikk. Lars Rune Halvorsen hadde et veldig interessant innlegg her på vernepleier.no tidligere i år, og det var naturlig å invitere han til å snakke om dette. Vi prøver også å fange diskusjonen om vernepleie som en helse- og/ eller sosialfaglig profesjon ved å invitere en av de få vernepleieren med professortittel her i landet; Karl Elling Ellingsen. Jeg er også veldig glad for at Jon Løkke, som holdt innlegg på årets konferanse, kommer tilbake for lede to spennende parallelle sesjoner. Nesten hele dag to er viet til spennende parallelle sesjoner.
Rosinen i pølsen er for meg, og kanskje også for andre, er professor ved Queens University i Belfast og Edinburgh Naiper University Michael Brown. Mange tenker at profesjonen vår er helt unik i internasjonal sammenheng. På flere måter er den det også, men det er viktig å kjenne til at det er flere utdanninger som vi fint kan sammenligne oss med. Jeg har samarbeidet med folk fra ulike steder i verden opp gjennom årene og blant annet i Italia husker jeg de hadde en utdanning og rolle som lignet på vår. I Storbritannia har de en del av sykepleierutdanningen som minner veldig om vernepleier, nemlig learning disability nurse. Det er denne utdanningen og dette yrket Brown skal snakke om på konferansen.
Til slutt, trenger vi egentlig en årlig vernepleierkonferanse?
Det er jeg faktisk usikker på. Tilbakemeldingene fra forrige konferanse var tydelige på at de som var der ønsket en årlig konferanse. Jeg opplever også at det ikke er vanskelig å fylle en slik konferanse med innhold, selv om vi er ambisiøse når det gjelder parallelle sesjoner. Slike konferanser er dyre å delta på. Derfor er jeg klar over at innholdet og møteplassen må være relevant både for deltakere og deres ledere. Jeg ønsker at konferansen skal inspirerer vernepleiere til videre arbeid der de er ved at de får muligheten til å møte vernepleiere fra hele landet. At de får se at de ikke er alene, at de får mulighet til å knyttet faglige kontakter som kan brukes resten av året.
I tillegg til at det skal være nyttig for den enkelte deltaker tror jeg også at en slik konferanse kan bidra til å styrke profesjonen. En møteplass der folk fra tjenestene, uavhengig av hvilken fagforening en er medlem av, møter folk fra utdanning har jeg stor tro på. Det skal jo nå også utvikles nasjonal retningslinje for vernepleierutdanningen. Kanskje kan konferansen bidra i dette arbeidet.
Hvis jeg kan komme med en liten oppfordring til slutt så er det å melde seg på så fort som mulig hvis en planlegger å delta. Vi vil måtte vurdere om det er nok påmeldte for at vi kan kjøre konferansen. Dette har selvsagt en økonomisk side, men også en faglig. Skal en slik møteplass fungere etter intensjonen så er det avgjørende å ha et visst antall deltakere.
Lenke til program og påmelding finner du her.
