Hva nå?

FO på Stortinget

Stortinget har besluttet at lege, psykolog, sykepleie, jordmor, fysioterapeut og ergoterapeut skal være lovpålagt kompetanse i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Vernepleieprofesjonen, som er Norges femte største helseprofesjon, er ikke lovpålagt. Dette til tross for iherdig innsats fra FO og andre. Hvordan vil FO jobbe videre med dette? Vernepleier.no spør leder av Profesjonsutvalget for vernepleiere, Marit Selfors Isaksen.

Vi gir oss ikke.  Prinsipielt mener FO at en lovfestet liste over profesjoner som kommunen skal ha knyttet til seg vil virke mot sin hensikt. For å sikre tverrfaglighet, og faglig forsvarlighet trenger kommunene et bredt sammensatt personell. En lovfesting, slik det ble vedtatt er vi redd vil virke mot sin hensikt fordi noen grupper faller utenfor, og på sikt frykter vi det føre til at de lovfestete profesjonene blir prioriterte ved nyansettelser i kommunene. Men siden det ble vedtatt en slik liste må det sørges for at de sosialfaglige profesjonene også inkluderes, herunder vernepleiere og sosionomer.

Da dette ble vedtatt i Stortinget var det diskusjon og her ble vernepleiere ble nevnt flere ganger som en utelatt og viktig profesjon. Dette forplikter. Resultatet av lovfesting skal evalueres, opp mot «Kompetanseløft 2020» som er regjeringen sin plan for rekruttering, kompetanse- og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fram mot 2020. og dette vil vi selvsagt følge nøye med. Men det er lenge til 2020 så i mellomtiden må vi fortsette med påvirkningsarbeidet vårt, i alle ledd av organisasjonen.

Vi må jobbe mot kommunene med bevisstgjøring med at krav til enkeltprofesjoner ikke vil sikre krav om tilstrekkelig og riktig kompetanse i kommune totalt sett. Dette ser vi blir viktigere enn noen sinne og vi har mange faglige begrunnelser for dette.

I disse dager jobber vi med FO s krav til statsbudsjett og når vi skal på høring i helse og omsorgskomiteen er et av våre viktigste krav at kommunene må ansette flere vernepleiere. Dette grunngir vi selvsagt både med behovene som ble avdekket i NOU: 2016 På lik linje, men og med hensyn til utfordringene med gjennomføring av tiltak etter kap.9 i helse og omsorgstjenesteloven, på grunn av manglende kompetanse ved gjennomføring av tiltak.

Det pågår også andre strategier, planer og veiledere som skal behandles i stortinget i tiden fremover og da vil FO ha stort trykk på dette med vernepleierens kompetanse og behovet for den uten i tjenestene. For eksempel sier Barneombudets rapport om spesialundervisning i skolen «Uten mål og mening», som ble lansert i mars i 2017, at elever får undervisning og oppfølging av ufaglærte lærere og plasseres i oppbevaringsgrupper og stenges ute fra det sosiale miljøet. Her kan vernepleiere være riktig kompetanse for å sikre tilrettelagt undervisning og inkludering.

Så tenker vi at i tillegg til det politiske påvirkningsarbeidet som vi i FO sentralt gjør så er alle vernepleierne der ute i tjenestene de beste ambassadørene for egen kompetanse og profesjon.  Våre tillitsvalgte i kommunene må være obs på denne utviklingen i helse og omsorgstjenesten fremover. Hvis det viser seg at lovfesting brukes som argumenter for ikke å ansette vernepleiere der deres kompetanse trengs, må vi ta tak i det.

Primærhelsemeldingen gir selv alle argumenter for hvorfor man trenger vernepleiere for å gi gode og riktige tjenester. Intensjonen bak loven er ikke å snevre inn tverrfagligheten. FO har advart mot at dette kan bli konsekvensen og det er viktig at signaler om hvordan loven slår kommer tilbake til oss, slik at vi kan bringe dette til stortingspolitikere og beslutningstakere.

Hvilke faglige grunner er det for at vernepleierkompetansen skal lovpålegges?

Vernepleieren er den eneste profesjon med kunnskap og ferdigheter rettet spesielt mot mennesker med langvarig og omfattende behov for oppfølging og tjenester, og som samtidig har konkret kunnskap om utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse. Det i seg selv sier oss at kompetansen til vernepleierne trengs ute i kommunene.

Nou 2017:16 På lik linje var en bestilling fra stortinget, og den sier så tydelig at mennesker med utviklingshemming diskrimineres på en rekke områder. Vi i FO har store forventninger til hvordan dette skal følges opp. Rapporten er dokumentasjon på at store grep er nødvendig, og vi mener et sentralt grep handler om å øke kompetanse. Det er mange ufaglærte som jobber i tjenesten, særlig innenfor helse og omsorgstjenestene.

Vi tenker jo og at vernepleiere vil være viktig også i eldreomsorgen i tiden fremover. Det er kjent at kommunene har et større behov for arbeidskraft enn hva de greier å få tak i, og der kan vi hjelpe til. Flere vernepleiere inn i eldreomsorgen generelt og i demensomsorgen og hjemmetjenesten spesielt. Men den unike kombinasjonen av helsefaglig kompetanse og miljøarbeid vil vi kunne yte gode tjenester.

Vernepleieren har blitt en ettertraktet profesjon og i siste vernepleierundersøkelse ser vi at fortsatt jobber 55 % av vernepleierne med mennesker med utviklingshemming. Men så jobber 32.2 % innen psykisk helse, og 17,1 % innen rus, og  9,5 % jobber i demensomsorg. Det betyr nok at vår kompetanse er svært anvendelig og kan bidra til at flere mennesker kan få gode tjenester.

FO ønsker seg et enda større fokus på forskning innen vernepleiefaglige emner. Vi trenger at vårt fagfelt får større forskningstyngde og blir synligere for også de som fatter beslutninger om organisering, tilrettelegging og tildeling av tjenester der ute. Det mener vi at utdanningsinstitusjonene har et viktig ansvar for, og vi i FO ser på muligheter for hvordan vi kan støtte opp om dette.

Så dette er ikke et snev av profesjonskamp, lønnskamp eller liknende?

Jo, dessverre så frykter vi at dette også til en profesjonskamp.  Det handler om kampen om stillinger i kommunene, om definering av behovet for utvikling av tjenester, hvordan tjenestene utvikler seg, anerkjennelse for vår kompetanse og tilhørighet til fagområder.

Men det handler først og fremst om at vi mener en stor gruppe mennesker med behov for vår kompetanse skal få det. Vi mener at man må verdsette tjenester til utviklingshemmede tilstrekkelig til at man ansetter kompetente og kvalifiserte fagfolk til å jobbe med akkurat de særskilte utfordringene som mennesker med utviklingshemming har.

Når det står i høringsnotatet at vernepleierne tidligere var de som jobbet med utviklingshemmede og at nå er det ergoterapeutene som har tatt over så blir vi bekymret. FO advarte politikerne om at å gå bort fra prinsippet om profesjonsnøytrale lovverk ville kunne fyre opp igjen en sitasjon med profesjonskamp vi hele tiden har jobbet med å komme oss bort fra -nettopp fordi det blir kamp om hvem som er «viktigst» ihht lovverket og ikke hvordan vi kan gi de beste tjenestene.

Dersom vi ikke blir lovpålagt i helse- og omsorgstjenesten så må vernepleiere og utdanningsinstitusjonene vise gjennom god utdanning og praksis at vi har en like selvfølgelig plass som lege, psykolog, sykepleier osv. Tror du dette kan virke faglig skjerpende og dermed utviklende for vernepleierprofesjonen?

Ja, det tror jeg. Skjerpende og utviklende for profesjon, og på utdanningsinstitusjonene. Vi må jo vise at våre kompetansebidrag er viktige for de tjenestene som skal leveres i fremtiden.

Blir det like lett å få jobb som vernepleier i fremtiden som det det er i dag?

Ja, det tror jeg. Våre medlemmer er ettertraktede på arbeidsmarkedet og det er lav arbeidsledighet. FO sin vernepleierundersøkelse viser at vernepleierne opplever svært stort samsvar mellom arbeidsoppgavene og utdanningen sin. Hele 83,3 % mente det samsvarte. Og dette til tross for at vernepleierne jobber på så utrolig mange felt. Den samme undersøkelsen viste også at 82,2 % av vernepleierne opplever stor og svært stor grad at kompetansen deres blir anerkjent på arbeidsplassen. Det tenker jeg er positivt og et godt tegn å ha med seg videre.

Så du er optimist?

Ja, det er jeg!

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*