Vær ydmyk og innrøm feil!

Rebecca Orning

Rebecca Linnéa Bruusgaard-Orning har erfart konsekvensen av når viktige velferdstjenester ikke fungerer. Denne erfaringen ønsker hun å bruke når hun blir ferdigutdannet vernepleier.

Rebecca Linnéa Bruusgaard-Orning er vernepleierstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved siden av studiene jobber hun som tilkallingsvikar i tjenesten for funksjonshemmede og som daglig leder av Drøbak svømmeklubb. I dag går livet går på skinner, men det har ikke alltid vært slik.

Oppveksten til Bruusgaard-Orning var ikke så grei. Hjemme opplevde hun store kommunikasjonsvansker med foreldrene og på skolen hadde hun det ikke så greit. Etter både hennes og foreldrenes ønske ble barnevernet involvert. Bruusgaard-Orning var da 15 år gammel. De ønsket hjelp, men i stedet for hjelp opplevde de at barnevernets involvering gjorde situasjonen verre. I løpet av et halvt år ble det elleve plasseringer på ulike institusjoner og fosterhjem. I ettertid har Akershus fylkeskommune konkludert med at oppfølgingen Bruusgaard-Orning fikk var mangelfull og uforsvarlig og gitt henne økonomisk erstatning. Kommunen har ikke villet gi tilsvarende innrømmelser.

– Barnevernet skulle hjelpe meg med å komme inn i rutiner og hjelpe meg å ta igjen noe av det tapte på skolen. Det fungerte i starten, men etter hvert skled det ut – ikke bare litt, men skikkelig, sier Bruusgaard-Orning.

Turbulent

Barnevernets mål var at Bruusgaard-Orning skulle få best mulig oppvekstbetingelser. Derfor ble det bestemt at hun skulle flytte inn i en forsterfamilie. Men ingenting skjedde. – Etter noen uheldige episoder ble jeg i stedet sendt til en institusjon for ungdom med rus- og atferdsproblematikk. Ja, jeg kunne være sinna, men jeg var ikke utagerende på den måten og jeg hadde ingen rusproblemer, sier Bruusgaard-Orning.

Bruusgaard-Orning var på denne institusjonen i åtte uker. De ansatte der reagerte på at hun var sendt dit. De mente at Bruusgaard-Orning ikke hadde noe å gjøre på et slikt sted. – De ansatte mente at det var en gal vurdering å sende meg dit, sier Bruusgaard-Orning.

Bruusgaard-Orning flyttet så hjem til sine foreldre. Kommunikasjonsproblemene dem imellom vedvarte. Dette ble begynnelsen på en svært turbulent periode hvor Bruusgaard-Orning opplevde en rekke ulike tiltak og ulike institusjoner i regi av barnevernet. – Dette var en grusom periode hvor jeg virkelig opplevde skyggesiden av barnevernet, sier Bruusgaard-Orning.

Men etter lang tid fungerte det endelig for Bruusgaard-Orning. Hun flyttet inn på en privateid barnevernsinstitusjon på Abildsø i Oslo. – Abildsø var virkelig redningen for meg. Der bodde jeg i ett år. Vi gjorde mye hyggelig sammen. Vi var ofte på kafe og vi hadde hyggelige ferieturer til utlandet. De som jobbet der var på en måte ikke ansatte – vi var på en måte en stor familie. De ansatte hadde en form for medlever turnus. Dette opplevde jeg som veldig positivt, sier Bruusgaard-Orning.

Etter at Bruusgaard-Orning flyttet fra Abildsø hadde hun i en periode ettervern fra barnevernet. – Dette fungerte ikke så godt, så jeg droppet dette opplegget og begynte å jobbe i en Esso stasjon. Deretter fullførte jeg videregående opplæring og søkte vernepleierutdanningen, forteller Bruusgaard-Orning.

Fagspråk virker fremmedgjørende

Bruusgaard-Orning ønsker å bruke sine livserfaringer i sin fremtidige jobb som vernepleier. – Jeg håper jeg kan hjelpe andre ungdommer til å få mer eierskap over eget liv og større tro på seg selv. Mine erfaringer påvirker blant annet måten jeg snakker med andre på. Jeg husker godt hvor mye jeg mislikte de som snakket til meg på et fagspråk. Et fagspråk virker fremmedgjørende – snakker man et fagspråk til de man skal hjelpe snakker man til de, ikke med de. Dette skaper ingen gode relasjoner, slår Bruusgaard-Orning fast.

Ydmykhet er viktig

Bruusgaard-Orning understreker viktigheten av å være åpen og ydmyk som fagperson. – Også fagpersoner gjør dårlige vurderinger og det er ikke bare lov, men det er også viktig å innrømme egne feil. Dersom man ikke er selvransakende ovenfor egne vurderinger kan det fort bli slik at den ene dårlige vurderingen tar den andre. Det kan fort blir en kjedereaksjon av dårlige vurderinger med potensielt katastrofale følger for personen som allerede har det vanskelig, slår Bruusgaard-Orning fast.

Bruusgaard-Orning er ikke fremmede for å søke jobb i barnevernet når hun er ferdigutdannet vernepleier. – Jeg har erfaringer som absolutt kan hjelpe barn og unge som var i den situasjonen jeg var i, avslutter Bruusgaard-Orning.

Saken til Bruusgaard-Orning har blant annet vært omtalt i Østlandets Blad den. 3. oktober i år (krever abonnement).

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.