Forsker på avhør av sårbare personer

Tone Åker er utdannet vernepleier med mastergrad i helsevitenskap. Det siste året har hun vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Temaet i hennes forskning er avhør av sårbare personer. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen i samarbeid med Redd barna.

Hva er bakgrunnen for at du forsker på dette?

Jeg ble kjent med fagfeltet via min kollega førsteamanuensis Miriam Sinkerud Johnson. Hennes forskning er først og fremst knyttet til vitnepsykologi og avhør av barn, men etter at hun begynte å jobbe på vernepleierutdanningen var det nærliggende og inkludere utviklingshemmede i forskningen.

Jeg ble nysgjerrig på fagfeltet og interessert i hvordan avhør gjennomføres med utviklingshemmede. Det har vært spennende å sette meg inn i dette fagområdet og få innsikt i politiets arbeid med avhør av barn og utviklingshemmede, og interessant fordi det er et felt med behov for økt kunnskap.

Jeg har i mange år jobbet med språkopplæring og kommunikasjon med barn med autisme og utviklingshemming og erfart hvilke utfordringer dette kan skape i dialog med andre. Med bakgrunn i denne kunnskapen skapte dette en nysgjerrighet for hvordan politiet møter personer med ulike kommunikative utfordringer i en så avgjørende del av en etterforskning, som et politiavhør er.

Hva menes med sårbare personer?

Begrepet sårbare personer, eller særlig sårbare personer som også benyttes, kunne godt vært bedre definert både i forskriftene og i lovverket.

I straffeprosessloven vises det til at barn under 16 år og personer med utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse med tilsvarende behov for tilrettelegging skal avhøres i et tilrettelagt avhør i straffesaker som gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Det kan også benyttes tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold.

Videreutdanningen Avhør av sårbar personer ved politihøgskolen har som formål å bidra til at politiet har særskilt kompetanse på å avhøre i førskolealder og personer med utviklingshemming.

Med bakgrunn i straffeprosessloven og videreutdanningen ved politihøgskolen omfatter begrepet sårbare personer; barn, førskolebarn, personer med utviklingshemming og andre voksne med funksjonsnedsettelse som har tilsvarende behov for tilrettelegging. Sist nevnte vil omfatte flere ulike diagnoser og tilstander, og slik jeg har forstått det er det politiet som vurderer hvem som faller inn under denne gruppen. Dette kan være personer med psykiske lidelser, demens, døve, fremmedspråklige eller personer med fysiske funksjonsnedsettelser som krever spesiell tilrettelegging.

Hva er status i dag?

I det nye lovverket som ble innført i 2015, og med etableringene av barnehusene har avhør av utviklingshemmede og sårbare personer fått et tydeligere fokus. Det er gjort mye bra på dette feltet de siste årene, og politiet har jobbet for å øke sin kompetanse på området. Det som derimot mangler både nasjonalt og internasjonalt er forskning på hvordan politiet gjennomfører avhør av utviklingshemmede og hva som er den beste metodikken. Det er gjort noen studier internasjonalt på kvalitet av avhør av utviklingshemmede, og eksperimentelle studier knyttet til avhørsmetodiske aspekter, men det vanskelig å gjennomføre forskning på dette feltet. Noe av utfordringen ved forskning på kriminalsaker der utviklingshemmede er ofre er manglende informasjon og statistikk. Studiene er ofte små, og det er knyttet metodiske utfordringer til datainnsamlingen.

Mye av den kunnskapen en bygger på i avhør av utviklingshemmede har sitt utspring i avhør av barn. Studier som er gjort med utviklingshemmede kan vise til at mange av de sammen aspektene som vektlegges i avhør av barn, også er sentrale i avhør av utviklingshemmede. Dette er særlig knyttet til hvordan spørsmålene i avhørene stilles. Kunnskapen vi besitter i dag tilsier at frie fortellinger og åpne spørsmål gir mest pålitelig informasjon, og at personer med utviklingshemming er mer sårbare for repeterte spørsmål, og lukkede spørsmål med tvungne svar alternativer som for eksempel, ja\nei spørsmål.

I Norge er det gjort studier som har undersøkt kvaliteten på avhør av barn, men det finnes ingen studier som har sett på kvaliteten på avhør av utviklingshemmede. Gjennom endringer som ble gjort i straffeloven, barnehusene som er etablert i Norge, og informasjon fra politiet har vi nå tilgang til informasjon om straffesaker der fornærmede har en utviklingshemming. Dette gir oss en unik mulighet til å forske på disse avhørene.

Har du funnet noe interessant så langt?

Vi jobber fortsatt med datainnsamlingen, så det for tidlig å si noe om funnene knyttet til den avhørsmetodiske kvaliteten. Men vi begynner å danne oss et bilde av omfanget av saker om vold og overgrep mot utviklingshemmede der politiet har gjort en påtalebeslutning. Resultatene så langt ser ut til å være sammenfallende med andre internasjonale studier som har beskrevet omfang av slike saker i rettssystemet. Utviklingshemmede blir i hovedsak utsatt for seksuelle overgrep av personer i sine nettverk eller personer som misbruker sin stilling og utnytter sårbare personer.

Forskning viser at barn med utviklingshemming og funksjonsnedsettelse er mer utsatt for vold og overgrep, derfor er det urovekkende at det er få barn i statistikken vi er blitt kjent med. Det er nok mange årsaker til det, men her ser vi også at det er utfordringer knyttet til informasjon og statistikk. Eksempelvis så rapporterer ikke barnehusene egne tall over avhør av barn med funksjonsnedsettelse.

Hva er målet med forskningen din?

Målet med forskningen er å bidra til økt kunnskap om avhør av utviklingshemmede og forhåpentligvis et bidrag til utvikling av mer kunnskapsbaserte metoder.

Samtidig er det et mål å øke kunnskapen om dette innenfor politiet og rettssystemet. I så måte har vi et tett samarbeid med Politidirektoratet og barnehusene.

Jeg mener også det er viktig at utdanningene som utdanner yrkesutøver som skal jobbe med sårbare personer har et fokus på vold og overgrep. Det handler blant annet om å bevisstgjøre kommende yrkesutøvere om det ansvaret de har både med tanke på forebygging av slike hendelser, avdekking, og ikke minst håndtering av saker for å øke rettsikkerheten for sårbare personer.

Når er du ferdig?

Planen er å avslutte arbeidet med avhandlingen i 2020.