Vernepleier Bernt Barstad – Årets sosialarbeider 2018

20. mars fikk vernepleier Bernt Barstad tildelt prisen Årets sosialarbeider av FO. Prisen ble han tildelt for sitt sterke engasjement knyttet til fokus på og fagutvikling innen temaet seksualitet hos personer med funksjonsnedsettelser. I det daglige jobber Barstad ved Habiliteringstjenesten for voksne ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Ved siden av jobben i habiliteringstjenesten driver Barstad forlaget Be-Ni sammen med Nina Dahl. Be-Ni forlag fokuserer på lettleste hefter for mennesker med utviklingshemming, men også andre med reduserte norskferdigheter kan ha gleden av disse bøkene. I disse dager lanseres heftet med tittelen “Hjelp – jeg skal ha sex!”. Det er det første fagheftet om seksualitet som retter seg mot denne målgruppen. I tillegg lanserer Be-Ni forlag en oversettelse av en engelsk fagbok om autisme og seksualitet til høsten. Det planlegges også tre fagseminarer om dette temaet. Alt dette understreker at Barstad er en betydelig ressursperson når det kommer til funksjonsnedsettelser og seksualitet. Lenke til Be-Ni forlag finner du nederst i denne saken.

Hva er bakgrunnen for ditt sterke engasjement knyttet til seksualitet hos personer med funksjonsnedsettelser?

Det har ulike årsaker, men en salig blanding av flaks og nysgjerrighet kan vel få hovedskylda. Det hele startet egentlig når jeg var nattevakt på Hallsetheimen i 1982. En av pasientene – en voksen utviklingshemmet mann – uten språk, kom bort til meg midt på natta, naken nedentil og ereksjon, som han vekselvis drev og dro i og pekte på. Uten å tenke noe særlig over det ba jeg han gå på do og gjøre seg ferdig der, hvilket han etter alle solemerker (og spor) gjorde. Dette var en avdeling hvor renhold var viktig, så alle biologiske spor ble vasket bort morgenen etter. Jeg nevnte dette i overlappingen med de som jobbet tidlig og fikk klar beskjed om at han, altså pasienten, ikke hadde lov til å drive med den slags svineri. Jeg brydde meg ikke særlig om akkurat det, men lot han drive med sitt de nettene jeg var der. Den hendelsen skapte ikke særlig refleksjoner knyttet til seksualitet, annet enn at jeg mente folk var snerpete.

Den virkelige oppvåkningen kom cirka 10 år senere i 1992 eller der omkring, da var jeg på en konferanse i Oslo, i regi av Vernepleierforbundet (senere FO). Konferansen handlet om utviklingshemmede og seksualitet. Foreleserne var Karsten Løt og Jørgen Buttenschøn. Jeg syns det var en aldeles strålende og viktig konferanse og tenkte at dette er noe jeg vil jobbe med.

Problemet var at på den tid var det lite sex og mye atferd blant mine pasienter, underforstått – de problemene knyttet til seksualitet dreide seg i stor grad om en eller annen under- eller overskuddsatferd. Jeg la bort notatene fra konferansen og ventet på bedre tider, og de kom noen år etter.

I 1998 var jeg med på en konferanse på Hamar. Denne handlet om funksjonshemmede og seksualitet. Der ble jeg valgt inn i et interimstyre i et nettverk som fikk navnet Nettverk: Funksjonshemmede, Samliv og Seksualitet (NFSS). Deltakelsen i NFSS var en vekker for meg. Det ga meg mange muligheter for å fordype meg i et tema som jeg hadde fått tenning på noen år tidligere, og ikke minst jeg traff mange dedikerte mennesker. Jeg fikk mulighet til å gjøre ting, takket være to egenskaper. Den ene var å treffe de riktige folkene, og den andre var å ikke si nei.

Mange vernepleiere jobber med problemstillinger knyttet til funksjonsnedsettelse og seksualitet i det daglige. Hvordan opplever du vernepleieres kompetanse på dette området?

Funksjonsnedsettelse og seksualitet er egentlig et digert tema. I den grad man kan snakke om at vernepleiere har særlig kompetanse på dette området så er det ting de har fanget opp selv etter endt utdanning. Det er kort vei fra nytelse til overgrep og mange funksjonshemmede ser ikke dette. Mange overgrep kunne blitt avdekket dersom de som yter tjenester hadde hatt kompetanse og mye nytelse kunne blitt tillat og oppmuntret dersom de som yter tjenester hadde hatt kompetanse. I dag er det varierende i hvilken grad seksualitet er tema under utdanningen, noe jeg mener er veldig synd.

En annen utfordring er at det er lite stoff om temaet. Jeg skrev ei bok i 2006, det er den siste boka innen dette temaet som har kommet ut på et forlag. Ellers så blir ting utgitt av de som utarbeider det, gjerne gratis fordi de har fått prosjektmidler. Det er for så vidt strålende, men da opplever man ofte også at når det er tomt så er det tomt. Dette er et særdeles smalt fagområde med en marginal gruppe, følgelig er dette temaet et satsningsområde for de store forlagene.

Er det temaer knyttet til funksjonsnedsettelse og seksualitet som vi som vernepleiere bør ha et ekstra fokus på?

Det er vanskelig å komme utenom overgrep her. Det er svært mange som blir utsatt for overgrep. Det har blitt hevdet at mennesker med funksjonsnedsettelser 2 – 3 ganger mer utsatt for overgrep. Flere av disse overgrepene kunne vært unngått dersom man hadde hatt et proaktivt fokus.

Videre er det mye som tyder på at utviklingshemmede kvinner i liten grad nyter seksualitet med partner. Dette fordi sex er kompliserte greier. Du skal kunne evne å sette deg inn i partnerens perspektiv, du må mestre nonverbale signaler, du må prøve og feile. I et vanlig parforhold skjer dette automatisk, ofte er man mest fornøyd dersom begge får orgasme. Forspill er vanlig, timingen for samleie er viktig osv. Her er det nok mange utviklingshemmede kvinner som har negative opplevelser. Jeg forventer ikke at vernepleiere skal krype inn under sengehalmen og korriger når de holder på, men samtaler rundt dette er viktig, fokus på onanering er viktig osv.

Seksualitet er et tema som mange synes det er vanskelig å snakke om privat og mulig enda vanskeligere å forholde seg til når det gjelder brukeres seksualitet. Hvilke fagmiljøer kan man oppsøke dersom man har behov for veiledning på dette området?

Tja, si det. NFSS har en årlig kompetanse. Denne er i prinsippet for ansatte i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, men er åpen for alle. Videre er det fagfolk man måtte finne der man bor, de fleste habiliteringstjenestene har en eller flere ansatte som kan veilede, eller de kjenner til noen som kan.

Er det noe fagressurser knyttet til funksjonsnedsettelse og seksualitet, som for eksempel nettsider og andre informasjonskanaler, vi som vernepleiere kan ha glede av i vår profesjonelle hverdag?

NFSS har en egen hjemmeside (www.nfss.no), i tillegg er det fagpersoner ved habiliteringsjtenestene. Samordningsråder (SOR) har et e-læringsprogram om overgrep som det kan være verdt å kikke på (http://kurs.helsekompetanse.no/sor/17541), videre finner man noe på www.vernmotovergrep.no som er Bufdir sin nettside. Enkelte kommuner og skoler har fagpersoner som kan bidra. Mitt inntrykk er at de aller fleste er glad for å kunne bidra, og de er lette å spørre.

Vernepleier.no gratulerer Bernt Barstad med velfortjent anerkjennelse!

Her finner du Be-Ni forlag.

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.