Thomas Haugerud jobber som fagkonsulent og fagutvikler på Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. Kapellveien habiliteringssenter er en del av en ideell stiftelse som leverer tjenester til Oslo universitetssykehus og reguleres etter spesialisthelsetjenesteloven. Haugerud har ansvar for utredning av førskolebarn med ulike utviklingsforstyrrelser som autismespekterforstyrrelser, utviklingshemming og alvorlige språkvansker.
Thomas Haugerud jobber som fagkonsulent og fagutvikler på Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. Kapellveien habiliteringssenter er en del av en ideell stiftelse som leverer tjenester til Oslo universitetssykehus og reguleres etter spesialisthelsetjenesteloven. Haugerud har ansvar for utredning av førskolebarn med ulike utviklingsforstyrrelser som autismespekterforstyrrelser, utviklingshemming og alvorlige språkvansker.
Haugerud er for mange kjent for sine ytringer i media. Bakgrunnen for disse ytringene er Haugeruds erfaringer med mangler i tilbudet til barn- og unge med utviklingsforstyrrelser. Haugerud har også skrevet flere fagartikler med relevans for habiliteringsfeltet.
Etter videregående skole jobbet Haugerud i en barnehage. Planen var å jobbe med barn og unge, helst innen barnepsykiatri. Tilfeldigheter gjorde at han fikk seg en deltidsstilling som assistent i en bolig for unge mennesker med autisme i Oslo kommune. – Der møtte jeg tre engasjerte vernepleiere som oppmuntret meg til å bli vernepleier. Av de fikk jeg låne målrettet miljøarbeid-bøkene som er skrevet av Hans Horne og Bjarne Øyen. Disse bøkene ga meg grunnleggende kunnskap om atferdsanalytiske prinsipper som forsterkning og stimuluskontroll. En av mine kolleger introduserte meg for en artikkel skrevet av Schlinger og Blakely om regler som funksjonsendrende stimuli. Dette var gresk for meg, men jeg forstod at dette var viktig. Denne deltidsstillingen sammen med at jeg ble introdusert for atferdsanalysen gjorde at jeg bestemte meg for å bli vernepleier, forteller Haugerud.
I 2003 ble Haugerud og hans kull uteksaminert fra Høgskolen i Akershus. Kullet hans var det siste kullet som hadde alle tre årene på ærverdige Emma Hjort i Sandvika. Senere har Haugerud studert spesialpedagogikk. Nå er han godt i gang med mastergraden læring i komplekse systemer ved OsloMet.
– Atferdsanalysen har siden vernepleierstudiet fulgt meg. Det er nok nøyaktigheten, fokus på målbarhet og systematikken i tilnærming til atferd som tiltaler meg. Prinsippet om positiv forsterkning er dessverre ofte misforstått og de som mener at atferdsanalyse er lik straff er ofte de som sanksjonerer barna hardest. Kunnskap og kompetanse i å gjennomføre effektiv opplæring av barn med speiselle behov er ofte mangelvare hos ansatte i barnehager og på skoler. Særlig er det å finne effektive forsterkere ofte et problem. dermed kommer de ansatte ofte bakpå i samhandling og må ty til mer restriktive metoder, sier Haugerud.
– Noe av det jeg husker best fra mine år som vernepleierstudent var at en av lærerne sa «husk at dere som vernepleiere må vi stå opp for de som ikke får sin stemme hørt» og at en rolle som vernepleier ofte innebærer å være pasienten eller brukerens advokat. Dette forsøker jeg å leve etter, noe som har medført at jeg har følt behovet for å ytre meg i media blant annet ved å skrive kronikker. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre og pårørende som sier at det er flott at noen taler deres sak når de selv ikke har overskudd eller mot til å ytre seg, sier Haugerud.
– Foreldre blir dessverre mistrodd av systemet når de melder utfordringer og møter et hjelpeapparat som ikke har kunnskap om vanskene deres barn har eller om hva som kan hjelpe. Jeg håper derfor at jeg gjennom mine ytringer i media har klart å synliggjøre en type utfordringer hos en liten gruppe barn som sjeldent får fokus i media, slår Haugerud fast.
