En vernepleier i et FACT team

På psykosepoliklinikken ved Kronstad DPS jobber Janniche Linde som vernepleier. Der er de organisert etter FACT-modellen og tilbyr spesialisthelsetjenester til mennesker med psykoselidelser. FACT står for “Flexible Assertive Community Treatment”. Denne modellen vektlegger at teamene tilbyr tett oppfølging i kritiske faser for å forebygge kriser, hindre reinnleggelser og bidra til å stabilisere vanskelige situasjoner.

Hvor lenge har du vært vernepleier, Janniche?

Jeg var ferdig utdannet som vernepleier på Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2013, så 5 år nå. Etter det tok jeg videreutdanning i psykisk helse ved Høgskolen i Bergen i 2015-16, og nå er jeg i gang med master i psykisk helse på deltid.

Hva er dine erfaringer som vernepleier?

Jeg jobbet litt i et bofelleskap for psykisk utviklingshemmede under studietiden. Etter endt studie dro jeg til Bergen og fikk jobb på Psykose døgnrehabilitering på Kronstad DPS. Dette er en døgnavdeling med 8 sengeplasser for mennesker over 18 år med psykoselidelser. Der jobbet jeg i tre år før jeg fikk jobb i FACT og Pyskosepoliklinikken i 2016.

Janniche du jobber som vernepleier i et FACT team, kan du fortelle oss hva et Fact Team er?

FACT står for ”Flexible Assertive Community Treatment” og vi har oversatt det til fleksibelt og aktivt oppsøkende behandlingsteam.

Grunnen til at vi har valgt å organisere poliklinikken vår etter FACT-modellen er at mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser i perioder trenger mer intensiv behandling og tettere oppfølging enn det en ordinær poliklinikk kan tilby. Årsaker til dette kan være endringer i livssituasjon, eller behandlingsopplegget, at evnen til å følge opp anbefalt behandling er redusert, at det skjer endringer eller oppblomstring av symptomer, at pasientene øker rusbruken, eller at de blir utsatt for andre påkjenninger. Noen ganger er det også positive livshendelser som krever intensivering av tjenestene våre, for eksempel at en går fra å være bostedsløs til å få seg egen leilighet, eller at en går fra å være uføretrygdet til å få seg jobb.

Modellen vi jobber etter vektlegger at teamene våre i kritiske faser skal kunne tilby tettere oppfølging for å forebygge kriser, hindre reinnleggelser og bidrar til å stabilisere en vanskelig situasjon. Når noen har behov for dette, skal teamene respondere raskt og kunne tilby FACT-funksjonen til pasientene. Vi har en målsetting om at psykiater eller psykologspesialist skal vurdere pasienten innen kort tid – om nødvendig hjemme. Videre oppdateres behandlings- og kriseplan og settes etterpå i verk. Det kan være hensiktsmessig at alle i teamet er involvert, gjerne i form av hjemmebesøk. Vi vurderer også fortløpende behovet for å involvere andre tjenester, og vi samarbeider tett med både kommunal psykiatritjeneste, fastlegene, sosialtjenesten og andre aktører som er viktige bidragsytere i pasienten sitt liv. Når situasjonen så har stabilisert seg, tar teamet sammen avgjørelsen om å redusere kontaktintensiteten og overføre ansvaret for videre oppfølging og behandling til primærbehandler i FACT-teamet.

Dette høres utrolig spennende ut! Hvordan er FACT teamet organisert?

FACT-teamet i Psykosepoliklinikken er organisert i to team. Det ene teamet har ansvar for Bergenhus-bydel og det andre Årstad og Ytrebygda. Psykosepoliklinikken har rundt 250 pasienter i behandling til sammen. Vi har et tverrfaglig team med relevante profesjoner som psykiatere, erfaringskonsulenter, sosionom, psykiatriske vernepleiere, psykiatriske sykepleiere, ergoterapeut, psykologspesialister, jobbspesialister i tillegg til leger i spesialisering (LIS) og studenter i ny og ne.

Vi har en FACT-tavle i hvert team. Denne går vi gjennom hver morgen. På tavlen har vi pasienter som vi har fått bekymringsmelding på, eller som trenger tettere oppfølging i en periode. Vi har også oversikt over hvilke pasienter som er innlagt, eller nylig henviste pasienter. Når situasjonen har stabilisert seg og kontakten kan reduseres sørger vi for at kriseplan og behandlingsplan er oppdatert før pasienten tas av tavlen.

Vi har også mulighet til å være tilgjengelig på telefon på kveldstid, eller helger hvis teamet mener pasienten har behov for det. På den måten kan en innleggelse på sykehus forhindres.

Kan du fortelle om dine arbeidsoppgaver i Teamet?

Som behandler i FACT er arbeidsoppgavene i teamet bredt, og svært varierende. Jeg har ansvar for at pasientene jeg er hovedbehandler for har oppdaterte krise- og behandlingsplaner. Mange av våre pasienter får medisiner i form av tabletter og injeksjon/depot. Det er vernepleierne og sykepleierne i FACT som har ansvar for at dette blir gitt. Jeg er også “tavle-ansvarlig” på mitt team. Dette betyr at jeg har i oppgave å holde tavlemøte hver morgen, og sørge for at FACT-tavlen er oppdatert.

Vi hjelper mennesker i alvorlige kriser og da er det viktig å være løsningsorientert, og takle stressende situasjoner med trygghet og faglig holdning. I noen tilfeller innebærer dette at pasienten legges inn og vi har erfaring på at en god relasjon til pasienten gjør denne prosessen lettere for videre behandlingsløp.

Vi jobber etter en recoveryorientert modell og inkluderer pasienten i behandlingen. Folk er forskjellige i sin oppfatning av hva som er viktig for dem, og dermed blir arbeidsoppgavene også forskjellige. Noen er bostedsløs og ønsker egen bolig. Andre i samme situasjon ønsker å redusere rusbruken. FACT-teamet prøver, så godt det lar seg gjøre, at pasientene våre kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv på tross av psykiske lidelser.

Vi har et stort helsevesen med mange ulike tilbud og pasientene kan ha vanskeligheter med å forstå hvor man skal henvende seg og hvilke tilbud som kan være aktuelle. Da er det viktig at vi er oppdaterte, og kan komme med råd og veiledning til veien videre.

Arbeidsdagen varierer fra å ha polikliniske avtaler – til hjemmebesøk, eller samarbeid med andre instanser. Vi må også være fleksible og tilgjengelige, med andre ord blir aldri dagen slik du så den for deg når du kommer inn døren om morgenen.

Hvordan er det å jobbe i et tverrfaglig team?

I poliklinikken er det rundt 25 ansatte med stor variasjon i alder, profesjon, erfaring og kultur. Vi lærer av hverandre og er flinke til å se kvalitetene til hverandre og oss selv. Vi har fokus på at vi ikke skal bli for “like”, arbeidsoppgavene til en erfaringskonsulent er, og skal være ulik arbeidsoppgavene til en sosionom. Vi jobber med en av de sykeste og mest marginaliserte pasientgruppene i samfunnet. Derfor er det viktig med et godt tverrfaglig, og sammensatt team med tanke på belastning og fordeling av arbeidsoppgaver. I denne sammenheng vil jeg også fremheve viktigheten av vårt gode og tette samarbeid med kommunehelsetjenesten. Målet er at vi sammen skal tilby et så godt og sømløst behandlingsforløp som mulig til våre pasienter.

For min egen del har jeg lært utrolig mye av kollegaene mine. Har jeg en problemstilling vet jeg at jeg får minst 15 ulike løsninger når jeg tar det opp i teamet.