Er begrepet «særlig sensitive barn» et godt valgt begrep og trenger disse barna vernepleiere?

Illustrasjonsfoto: Adobe

Innlegget er skrevet av: Stian Orm, psykologistudent ved UiO og Jon A. Løkke, dosent ved HiØ og dosent II HVL

Vi har latt oss stimulere av innlegget om særlig sensitive barn av vernepleier Janne Jarsletta-Halvorsen og førstelektor Lars Rune Halvorsen, som også tidligere har bidratt til den offentlige debatten med relevans for vernepleiere. Vi berømmer forfatterne for initiativet på vernepleier.no (https://vernepleier.no/2018/11/sensitive-barn-og-vernepleiere-i-barnehagen/) , og vi er til de grader overtalt av de normative argumentene som dreier seg om å fremme barns rettigheter og konsekvensene som innebærer individuell tilpasning av barnehagetilbudet for alle barn. I tillegg til rettighetsargumenter og argumenter om individuell tilpasning slår forfatterne et slag for at vernepleiere bør inn i barnehagene for å hjelpe særlig sensitive barn med en spesiell tilrettelegging. Særlig sensitive barn omtales som barn med særlig sensitive personlighetstrekk og som reagerer sterkere på ulike stimuli.

Det er mye som tyder på at det er individuelle forskjeller i barns sensitivitet for omgivelsene, og i visse tilfeller kan det være behov for å ta spesielle hensyn til slike forskjeller. Vi er imidlertid ikke helt overtalt og overbevist om betegnelsen særlig sensitive barn. Vi har et alternativ: Temperament er et godt innarbeidet begrep som fanger særtrekkene til denne gruppen barn. Begrepssammensetningen særlig sensitiv barn har flere ulemper – begrepet temperament har ingen av disse ulempene (men noen ulemper som gjelder samlebetegnelser, som temperament er et eksempel på, mer generelt).

Vi har en helt klar agenda om å påvirke valg av begrep – vi sier det rett ut. Vi får hjelp av Aristoteles som mener at det er tre grunnleggende tematikker som kommer opp når påvirkning og overtalelse står på spill: anklager, verdier og valg. Når det derimot gjelder sannhet er det andre tematikker som er i sentrum; se https://khrono.no/debatt/sann-bor-du-debattere. Anklager dreier seg om hendelser som har skjedd; fortid. Vi har ingen intensjon om å anklage Jarsletta-Halvorsen og Halvorsen for deres innspill, tvert imot. Verdier dreier seg om normative beslutninger i nåtid. Vi har ingenting å utsette på forfatternes normative betraktninger, tvert imot. Valg dreier seg om fremtid og det er her vi setter inn støtet: vi bør velge vekk begrepet særlig sensitive barn i fremtiden og heller fremheve barns ulike temperament. Det er likhetstrekk mellom særlig sensitivitet og høysensitivitet – vi bruker begge begrepene videre uten at forfatterne foretar denne koplingen. Vi får se om vi kan overtale leserne i retning våre valg.

Vi mener det er fire problemer med å benytte særlig sensitiv eller høysensitiv som begrep. (1) Vi har ingen gode og avgrensende definisjoner av fenomenet. Antakelig kan de fleste barn vise såkalte særlig sensitive atferdsmønstre til tider, mens de ikke gjør det til andre tider. Påstandene som benyttes for å kartlegge høysensitivitet vil eksempelvis kunne passe for de fleste barn (Melby-Lervåg, 2017). Dette bringer oss over til problem nummer (2). Vi mangler valide metoder til å kartlegge høysensitivitet, delvis på grunn av avgrensningsproblemet omtalt under punkt 1. (3) Mangelen på gode definisjoner og målemetoder gjør at det er vanskelig å finne ut i hvilken grad fenomenet eksisterer, altså hvor mange barn som er særlig sensitive. Vi kjenner ikke til prevalensen, men det påståes at så mange som 20% av alle barn er høysensitive (Strand, 2016). Problem (4) angår de årsakene særlig sensitivitet blir tilskrevet. Jarsletta-Halvorsen og Halvorsen skriver at dette er barn med sensitive personlighetstrekk, særlig sensitivitet for stimuli og dermed kanskje et ømfintlig nervesystem (antydes riktig nok som metaforisk beveget). Vi har ikke empirisk støtte for at disse barna har et nervesystem som fungerer annerledes eller er mer sensitivt, det kan like gjerne tenkes mekanismer uten et slikt nevrobiologisk grunnlag. Det kan være svikt i bearbeidingen av sanseinntrykk (persepsjonsforstyrrelser) og/eller selektiv oppmerksomhet. Begge deler er vanlig hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser som eksempelvis autisme, men uten at vi har noen holdepunkter for at sansesystemet fungerer annerledes hos mennesker med autisme.

Når man tilskriver problemet til sensitive personlighetstrekk møter man det kjente person-situasjon problemet i personlighetspsykologien (Larsen, Buss, & Wismeijer, 2013), nemlig at vi vet at personlighetstrekk har begrenset stabilitet på tvers av situasjoner og over tid. Man kan i lys av en slik forklaring undre seg over om særlig sensitivitet er noe stabilt ved personen eller situasjonelt betinget. Dersom det er situasjonelt betinget vil kunnskaper om grunnleggende læringsprinsipper og omgivelsenes påvirkning være svært relevant og mer diagnostisk anlagte kunnskaper mer perifert.

Med grunnlag i begrepets manglende forskningsmessige støtte mener vi at det er uheldig å benytte begrepet i faglige sammenhenger. Det er heller ikke sikkert begrepet er bra på fest. Vi vet fra sosialpsykologien at mennesker kategoriserer og at slik kategorisering kan gi grobunn for fordommer og stereotypier (Alcock & Sadava, 2014). Å benytte et begrep som sikter til spesielle trekk ved en liten gruppe mennesker gjør at vi lager et skille mellom «oss som ikke er særlig sensitive» og «de som er særlig sensitive». Et slikt skille fører til et snevrere normalbegrep og er med på å skape stereotypier og fordommer som potensielt kan bidra til stigmatisering. Vi er helt enige med Jarsletta-Halvorsen og Halvorsen i at det er individuelle forskjeller i barns sensitivitet, men mener at det som er blitt definert som temperament, og som er en del av en lang forskningstradisjon i utviklingspsykologien, er et mer presist begrep som ikke har de samme negative konsekvensene. Vi tror at særlig sensitivitet vil korrelere høyt med bestemte definisjoner og dimensjoner ved temperament, slik som eksempelvis; aktivitetsnivå, approach-avoidance og sensorisk terskel.

Det er etter vårt syn flere fordeler med å benytte begrepet temperament. Temperament er noe alle barn har, samtidig som barn har ulikt temperamentet og varierer på noen dimensjoner, deriblant dimensjoner relatert til sensitivitet til omgivelsene. Når et begrep omfatter alle er det ikke på samme måte stimulerende for stereotypier, fordommer og stigma slik begreper som omfatter en spesifikk gruppe og et mindretall er. I likhet med begrepet særlig sensitive barn, kan også temperament begrepet benyttes i sirkulære forklaringer. Men, fordelen er at begrepet ikke har den samme diagnostiske undertonen, og flere tiår med forskning på temperament gjør at vi har gode operasjonaliseringer av begrepet, samt nevrobiologiske korrelater (Siegler et al., 2017). Kjennskap til nyere forskning på temperament slik som differential susceptibility (Belsky, 2013) ser vi på som grunnleggende kompetanse som kan bidra til at barn får en barnehagehverdag som er tilpasset deres individuelle behov og væremåte. Vi mener imidlertid at disse behovene bør ivaretas av det ordinære fagpersonellet i barnehagen, og at vernepleiernes mer spesialiserte kompetanse bør forbeholdes barn som har særskilte behov, slik som barn med utviklingshemming og alvorlige nevroutviklingsforstyrrelser.

Relatert innlegg: 

Referanser
Alcock, J., & Sadava, S. (2014). An Introduction to Social Psychology: Global Perspectives. Sage.

Belsky, J. (2013). Differential susceptibility to environmental influences. International Journal of Child Care and Education Policy, 7(2), 15-31.

Jarsletta-Halvorsen, J. & Halvorsen, L. R. (2018): Sensitive barn og vernepleiere i barnehagen. Hentet 10.11.2018 fra: https://vernepleier.no/2018/11/sensitive-barn-og-vernepleiere-i-barnehagen/?fbclid=IwAR3qry2-GgJg9f-xCYFYmYlx_OqTRPZEoux1htOWxkjhUmA_CCI-NjDz_18

Larsen, R.J.; Buss, D.M & Wismeijer, A.: Personality Psychology. Domains of Knowledge about Human Nature, 2013. New York: McGraw-Hill.

Melby-Lervåg, M. (2017). Høysensitive barn»- hvem er de egentlig?. Hentet 10.11.2018 fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/hoysensitive-barn–hvem-er-de-egentlig/?fbclid=IwAR046oFLgr3XleG3BOwtItapzwJIUbZBOKQ1eALXkxqHR12LyBP0IMAbgyY

Siegler, R., Eisenberg, N., Gershoff, E., Saffran, J. R., DeLoache, J., & Leaper, C. (2017). How Children Develop. New York: Worth Publishers.

Stand, B. C. (2016). Særlig sensitive barn bør behandles på en annen måte enn andre barn. Utdanningsnytt.no. Hentet 10.11.2018 fra: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/januar/sarlige-sensitive-barn-bor-behandles-pa-en-annen-mate-enn-andre-barn/

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.