Hva skal til for at personer med utviklingshemning i samiske områder skal leve som andre? Dette spørsmålet ble stilt av Line Melbøe, Leif Lysvik, Karl-Johan Sørensen Ellefsen og Kristian Dalsbø Jensen fra UIT og vernepleierutdanningen i Harstad.
Hva skal til for at personer med utviklingshemning i samiske områder skal leve som andre? Dette spørsmålet ble stilt av Line Melbøe, Leif Lysvik, Karl-Johan Sørensen Ellefsen og Kristian Dalsbø Jensen fra UIT og vernepleierutdanningen i Harstad.
Det er mangel på kunnskap om levekårene for utviklingshemmede i samiske områder. Det ble derfor gjort en kvantitativ spørreundersøkelse på norsk og samisk. Det geografiske området for undersøkelsen var samiske forvaltningskommuner samt kommuner i Nord-Norge, og det var det utviklingshemmede selv som besvarte spørsmålene (lett og moderat utviklingshemning).
Forskergruppen bestod av ni forskere – syv forskere fra UIT og to medforskere fra samiske områder, hvorav én med utviklingshemning. Forskergruppen utarbeidet spørreskjemaet, de diskuterte resultatene og alle bidrar til å formidle resultatene.
Det at prosjektet benyttet medforskere gjorde at undersøkelsen ble mye bedre med mer relevante spørsmål og at spørsmålene var lettere å forstå. Involvering av medforskere bidrar også til en bredere og mer tilgjengelig formidling av resultatene.
Mobbing – et alvorlig problem
Resultatene viste at mobbing er et stort problem, og at særlig mange utviklingshemmede med samisk bakgrunn opplever dette. Av disse har 19 prosent opplevd å bli fysisk skadet (mot 11 prosent ellers), 33 prosent har opplevd å bli truet (mot 11 prosent ellers), 48 prosent av hadde opplevd å bli skadet (mot 29 prosent ellers) og 42 prosent hadde opplevd å bli sagt stygge ting til (mot 35 prosent ellers).
Psykisk helse
Når det kom til aspekter knyttet til psykisk helse så viste resultatene at 48 prosent opplever regelmessig sinne (mot 21 prosent), 39 prosent føler seg ensom (mot 31 prosent), 50 prosent er ofte lei seg og 46 prosent er ofte redd og bekymret (mot 18 prosent).
For liten grad av selvbestemmelse
Videre viste resultatene at utviklingshemmede (med samisk bakgrunn) har alt for liten grad av selvbestemmelse. Det er grunnleggende at tjenesteyterne respekterer retten til å bestemme selv. En av medforskerne hadde opplevd å måtte søke kommunen om å få bli samboer med kjæresten sin. Søknaden ble avslått.
Mange utviklingshemmede med samisk bakgrunn er lite fornøyd med stedet de bor. Rundt 25 prosent skulle ønske de bodde et annet sted. Mange er fornøyde med den hjelpen de får (83 prosent), men hele 44 prosent synes det er vanskelig å si ifra om ting de ikke er fornøyd med.
Arbeid og fritid
Arbeid er også en utfordring. Det er vanskelig å kombinere uføretrygd med lønn. Motivasjonslønn er et begrep som benyttes fra tid til annen, men hvor motiverende er en slik lønn når den er på 20-30 kroner per time og det skal betales 35 prosent i skatt av den?
Når det kommer til sosialt nettverk er omtrent halvparten fornøyde med hvor ofte de møter venner og familie, mens 20 prosent møter venner og familie sjeldnere enn én gang per måned.
Over halvparten opplever utfordringer knyttet til deltakelse på fritidsaktiviteter. Vanlige barrierer er mangel på ledsager, mangel på tilbud, dårlig økonomi og reduserte muligheter for transport.
Følg med på Instagram på #fodagene2018
